Sentralisert økonomistyring i møte med krav til operativ evne

Sjef Forsvarets fellestjenester skriver i en kronikk (Forsvarets forum 20.februar 2022) at fremtidens økonomifunksjon vil bli mer teknologidrevet og vil kreve et sterkt fagmiljø innen økonomi og teknologi. Dette som bakgrunn for effektivisering av økonomifunksjonen.

Brigader Opperud peker på sentralisering av regnskap som en suksess, og mener dermed tilsynelatende at det er likhetstegn mellom regnskap og økonomistyring. Dette er et feil premiss, da det ikke er slik at de transaksjonsbaserte prosessene regnskapsavdelingen står for kan sammenlignes med den økonomifunksjonen som det foreslås å sentralisere.

Forsvarets regnskapsavdeling kan sammenlignes med et regnskapsbyrå som fører regnskap. Denne funksjonen kan de fleste virksomheter lett argumentere for å sette ut til eksterne tilbydere. Hvis vi ser videre på argumentasjonen som blir brukt, at i næringslivet har de fleste større virksomheter samlet alle økonomifunksjonene, så snakker vi om forskjellige områder.

Det er lite som skulle tilsi at en større virksomhet skulle være villig til å sette bort sin økonomistyring til en sentralisert økonomifunksjon. I Forsvaret vil det være naturlig å sammenligne en «større virksomhet» med en forsvarsgren/tilsvarende, og ikke Forsvaret som helhet.

I den forbindelse er det naturlig å peke på at de fleste avdelingene underlagt forsvarssjefen har årlige budsjetter som overstiger en milliard kroner, som oftest med stor geografisk spredning, har en omfattende materiellpark og driver operasjoner i inn- og utland.

Les også: Toppoffiserer har gått til privat sektor uten karantene

Dagens økonomifunksjon i Forsvaret består av medarbeidere som har som rolle å utarbeide budsjettgrunnlag, følge opp daglig virksomhet med omprioriteringer og internkontroll, og rådgi sine sjefer innen fagfeltet. Det er en kontinuerlig prosess, der nærhet til aktivitetene og medarbeidere innen andre fagfunksjoner er en kritisk suksessfaktor for å identifisere og reagere på endringer.

Økonomifunksjonen er dermed ikke som Opperud beskriver et område som i stor grad egner seg for automatisering, slik sentralisering av regnskapsfunksjonene var. Denne sammenligningen blir en overforenkling og generalisering av økonomifunksjonen til «ting som har med penger å gjøre».

Fra spredning fra kompetanseklynge

Brigaderen peker på at det vil skapes et bedre fagmiljø av å samlokalisere personell og at fagmiljøet vil bli mer kompetent av å sitte i samme kontorbygg. Samlokalisering gir ikke automatisk en effektiviseringsgevinst.

Resultatet vil være at avdelingene i Forsvaret vil måtte «bestille» informasjon fra økonomisenteret, uten selv å besitte kompetanse til å vite hva som skal bestilles, eller hvordan informasjonen skal forstås.

Den foreslåtte endringen medfører en betydelig reduksjon i antall medarbeidere fra om lag 200 til om lag 45. Det er så langt ikke utviklet endringer i dagens teknologi, prosesser og ansvarsforhold som skulle tilsi en slik reduksjon. Det vil med andre ord være langt færre medarbeidere som skal understøtte samme antall avdelinger med samme kvalitet (eller helst bedre) som i dag.

På sikt er det overveiende sannsynlig at økonomisenterets situasjonsforståelse vil basere seg utelukkende på regnskapstall, med begrenset kjennskap til særegenhetene og hvilke planer/beslutninger de skal tilrettelegge for ved den enkelte avdeling de skal understøtte.

Les også: Siste om Ukraina

Dagens økonomimedarbeidere bidrar til effektiv ressursutnyttelse og kontroll på at fellesskapets ressurser faktisk går til det som er tiltenkt. Ved å redusere og sentralisere dette, uten en radikal endring av teknologi, prosesser og ansvarsforhold, er risikoen stor for at virksomheten tvert imot vil bli betydelig mindre fleksibel og effektiv

Avbyråkratisering og modernisering

Den foreløpige løsningen som er presentert medfører at avdelinger i Forsvaret med budsjett- og resultatansvar blant annet må utarbeide leveranseavtaler med Forsvarets økonomisenter.

Dette innebærer avtaleforvaltning, et behov for kompetanse til å vite hva man bestiller, og oppfølging av at man får det man har bestilt. At denne løsningen skal være mer effektiv er vanskelig å tro. Den gir riktignok god åpning for skyldfordeling gjennom ansvarspulverisering.

Effektivisering av Forsvaret

Det er viktig å påpeke at økonomifunksjonen, på lik linje med andre fagområder, må tåle å settes under lupen i effektiviseringsøyemed. Vi som er ansatt i Forsvaret innen økonomifunksjonen er klar over langtidsplanens forutsetninger om å møte kravene til effektivisering.

Innen fagfeltet har vi god innsikt i virksomhetens budsjetter og handlingsrom, og vet godt hva som vil kreves for å nå målene for finansiering. Når tiltaket for effektivisering av økonomifunksjonen er det første som gjennomføres, reduseres kapasiteten til å identifisere og følge opp potensialer for effektivisering, og risikoen for manglende gevinster øker.

Jeg tror dessverre ikke at opprettelse av et felles økonomisenter og den foreslåtte effektiviseringen av økonomifunksjonen i Forsvaret vil lette jobben med å få mest mulig ut av hver tiltrengte forsvarskrone.