Meninger
Grønn-hvit utdanning som løsning for fremtidens helseberedskap
Forsvaret har ingen egen helsetjeneste og er derfor avhengig av den sivile helsetjenesten i krig og krise. Samtidig er sykepleiermangelen kritisk.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
UiT Norges arktiske universitet og Norsk Sykepleierforbund har derfor foreslått en utredning av en «grønn-hvit utdanning». Et program som kombinerer sivil sykepleierutdanning og militær opplæring.
Bedre helserekruttering betyr bedre beredskap
Det har i de siste årene blitt stadig vanskeligere å rekruttere studenter til utdanningene som ikke ligger i sentrale strøk.
I 2023 var det bare tolv studenter som begynte på sykepleierutdanningen ved UiT i Hammerfest, til tross for 70 tilgjengelige studieplasser.
Andelen gutter som tar utdanningen er bare på rundt 10 prosent. Selv om det i 2024 var en samlet oppgang i søkertallet til sykepleierutdanningene på landsbasis med 10 prosent, så fortsetter nedgangen i de nordligste fylkene.
Nå i 2025 viser foreløpige tall for våropptaket at det kun er i Tromsø, Bardufoss og Finnsnes at de fyller opp plassene på sykepleierstudiet og selv om både Kirkenes og Alta er tett på, står mange plasser tomme i Kautokeino og Storslett. Aller verst er situasjonen i Harstad, hvor det i midten av januar lå an til at kun 19 av 50 plasser ble tatt i bruk.
All erfaring viser at utdanningssted har betydning for rekruttering av nyutdannede i nærområdet. Et godt eksempel er at 60 prosent av de som er utdannet ved UiT gjennom 50 år forblir i Nord-Norge.
Derfor er det ekstra viktig at det er tilfredsstillende rekruttering til sykepleierutdanningene i nord.
Sikkerhet og beredskap
Samtidig er helsepersonell kritisk for beredskap og mulighetene til å rekruttere andre yrkesgrupper til regionen. Forsvaret er avhengig av at det er attraktivt å bo og arbeide i Nord-Norge, og at det finnes en tilfredsstillende base av helsepersonell ved en mulig krigssituasjon.
Det er en dobbelteffekt hvis det finnes sykepleiere som kan bidra til at den sivile helsetjenesten er bærekraftig, og at de også har en militær bakgrunn. Det vil gi en unik forståelse til å håndtere behovene Forsvaret har i en krisesituasjon.
En utdanning som kombinerer en sivil sykepleierutdanning og militær utdanning vil kunne bli et attraktivt tilbud til unge studenter, som ønsker andre utfordringer enn bare en sivil utdanning, og som ønsker å tjenestegjøre over tid i Forsvaret.
Det finnes ulike innretninger på sykepleierstudiet, både heltid, deltid og samlingsbaserte. Dette gjør det realistisk å kombinere.
Tilfredsstillende helserekruttering styrker beredskapen. En utdanning som kombinerer sivil og militær kompetanse kan tiltrekke unge som ønsker en variert karriere, samtidig som den sikrer helseberedskap både i fredstid og krisesituasjoner.
Forslaget inkluderer lønn under utdanningen slik at plikttjeneste kan pålegges. Vi tror at en slik utdanning som kombinerer sivile og militære karrierer vil øke rekrutteringen av gutter.
Samarbeid gir løsninger
Hvordan utdanningen skal utformes må utarbeides i et samarbeid mellom Forsvaret, helsetjenesten og UiT. Forslaget innebærer tre års sykepleierutdanning etterfulgt av pliktår i både sivil og militær tjeneste.
Dette styrker ikke bare helseberedskapen, men gir også fleksibilitet til videre utdanning og karriere. Som nyutdannet kan de eventuelt ha et påbyggingsår med relevant militær utdanning før de har et antall pliktår som i fredstid kan være en kombinasjon av tjeneste i den sivile helsetjenesten i Nord-Norge og i oppdrag for Forsvaret.
Denne utdanningen kan gi et utgangspunkt for videre militær utdanning, eller en masterutdanning som eksempelvis «Avansert klinisk allmennsykepleie» (AKS). Fordelen med AKS- masterutdanningen er at dette er sykepleiere som internasjonalt ofte innehar selvstendige posisjoner til å vurdere, behandle og følge opp pasienter.
Enighet om behovet
Forslaget er positivt mottatt i ulike deler av helsetjenesten, regionale helseforetak og utdanningssektoren. Det er bred enighet om behovet for nye løsninger som møter rekrutteringsutfordringene.
Det er også uttrykt et ønske om at en slik utdanning også burde knyttes opp mot andre regioner som har rekrutteringsutfordringer til sykepleierutdanningen.
Med 5000 ubesatte sykepleierstillinger og en forventet mangel på 100.000 årsverk innen 2040, haster det med tiltak. Grønn-hvit utdanning kan være en av løsningene.
Vi står sammen i arbeidet om rekruttering til helsetjenesten.
La oss snakke mer om løsninger.
Grønn-hvit utdanning er av dem.
