Kronikk
Seks tiltak for bedre totalberedskap
Totalberedskap – å jobbe sammen mot et felles mål.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Tenk deg en storflom som rammer en norsk by. Elver går over sine bredder, veier blir ufarbare, og strømforsyningen svikter. Kommunen aktiverer sin beredskapsplan. Forsvaret bistår med helikoptre for evakuering, mens frivillige organisasjoner sørger for mat og medisiner til de evakuerte.
Private selskaper bidrar med generatorer og drivstoff. Lokale innbyggere hjelper til ved å bistå naboer, dele ressurser og følge kommunens instruksjoner. Samarbeidet mellom disse aktørene, koordinert av lokale myndigheter, sikrer rask respons og minimal skade. Dette er totalberedskap i praksis.
Ny Totalberedskapsmelding
Totalberedskap handler om hele samfunnets samlede evne til å håndtere kriser. Dette inkluderer militær kapasitet, sivile ressurser, helsevesen, kritisk infrastruktur og samfunnets totale robusthet.
Totalforsvar er en del av totalberedskapen og fokuserer spesifikt på militært forsvar og samarbeid med sivile myndigheter i krigstid.
Regjeringen ønsker å «sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og som motstår sammensatte trusler.» De kom derfor i januar i år med en Totalberedskapsmelding.
Denne endringen er et resultat av Totalberedskapskommisjonens grundige arbeid. Kommisjonen har analysert hvordan Norge håndterer kriser og kommet med anbefalinger for å styrke beredskapen. De anbefalte at Forsvaret og det sivile samfunnet i enda større grad skal støtte hverandre i kriser og krig.
Fremtidens beredskap krever altså at hele samfunnet står sammen mot trusler. Dette nye perspektivet legger grunnlaget for en mer felles tilnærming til nasjonal sikkerhet og beredskap. Den peker på hvordan Norge kan møte både kjente og ukjente utfordringer.
Hvorfor samarbeide
Meldingen understreker at Norge skal styrke beredskapen ved å inkludere offentlige aktører, Forsvaret, private selskaper, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og borgere.
Hvorfor er dette viktig?
Trusselbildet har endret seg drastisk. Klimautfordringer, politisk polarisering, pandemier, væpnede konflikter og cyberangrep kjenner ingen grenser. Disse utfordringene kan ikke løses av én organisasjon eller sektor alene. De krever samarbeid fra hele samfunnet.
Forskning viser at samarbeid før, under og etter kriser er mer effektivt enn å håndtere alt alene. Jo tidligere vi samarbeider, jo bedre blir resultatet. Uten samarbeid risikerer vi å mislykkes med å innføre struktur og orden, møte samfunnets forventninger, samt være effektive og fleksible.
Økt behov for tverrfaglig kompetanse
For å løse dagens utfordringer trenger vi altså ikke bare flere ressurser, men også tverrfaglig kompetanse og deltakelse fra alle samfunnssektorer, ikke bare tradisjonelle nødetater.
Totalberedskapstilnærmingen sikrer helhetlig beredskap ved å ta hensyn til alle aspekter av samfunnssikkerheten, inkludert forebygging, planlegging, respons og gjenoppretting.
Private selskaper, særlig de innen kritisk infrastruktur som energi, telekommunikasjon og transport, er sentrale i totalberedskapen. Meldingen understreker viktigheten av samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å sikre nødvendige ressurser og teknologiske løsninger i krisesituasjoner. Teknologisk innovasjon og digital sikkerhet er områder hvor samarbeidet med private aktører er spesielt viktig.
Frivillige organisasjoner spiller også en uvurderlig rolle i krisehåndtering. Disse organisasjonene kan mobilisere raskt og tilby ressurser og kompetanse som er avgjørende i en krisesituasjon.
Totalberedskapsmeldingen fremhever behovet for å inkludere frivillige i beredskapsplanleggingen og sikre at de er integrert i de samlede beredskapsstrukturene.
Forskning og utvikling er kritiske komponenter i det videre arbeidet. Forskningsmiljøer bidrar med viktig kunnskap og innovasjon som kan forbedre beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Meldingen påpeker behovet for å styrke samarbeidet med akademiske institusjoner og forskningssentre for å utvikle nye løsninger og forbedre eksisterende metoder.
Til slutt fremhever den nye Totalberedskapsmeldingen det individuelle ansvaret til hver enkelt borger. Hver av oss har en rolle i å bidra til samfunnets resiliens (motstandskraft).
Dette kan vi gjøre ved å, for eksempel, følge Direktoratet for samfunnssikkerhet sine egenberedskapsråd. Vi kan også hjelpe andre gjennom å bli en «beredskapsvenn», som er årets nyord i 2024. Å være en beredskapsvenn innebærer å samarbeide med andre, og finne ut hvordan dere sammen kan være best mulig forberedt.
Betydningen for Forsvaret
Forsvaret spiller en viktig rolle i totalberedskapen. Meldingen peker på at Forsvaret må kunne støtte sivile myndigheter i krisesituasjoner, for eksempel ved naturkatastrofer, pandemier eller andre typer uønskede hendelser.
Denne utvidelsen av oppdragsspekteret vil kreve både organisatoriske endringer og nye ressurser. For å møte de nye kravene til totalberedskap, vil det bli nødvendig med en betydelig satsing på forskning, kompetanseutvikling og utdanning innen Forsvaret. Dette innebærer både spesialisert opplæring innen områder som cyberforsvar, logistikk og krisehåndtering, samt bredere opplæring i samarbeid med sivile aktører.
Forsvaret vil også måtte ta i bruk ny teknologi og innovative løsninger for å styrke totalberedskapen. Dette inkluderer avanserte overvåkingssystemer, kunstig intelligens for trusselvurdering, og sterke kommunikasjonsnettverk som kan motstå cyberangrep. Meldingen understreker viktigheten av et tett samarbeid med teknologisektoren for å sikre tilgang til de nyeste og mest effektive løsningene.
En av de mest fremtredende punktene i meldingen er vektleggingen av tverrsektorielt samarbeid. Regjeringen ønsker at forsvaret i større grad samarbeider med lokale myndigheter, frivillige organisasjoner og næringsliv. På denne måten kan vi bygge en robust beredskap på lokalt nivå.
Et slik samarbeid inkluderer felles øvelser, deling av ressurser og kompetanse. På den internasjonale arenaen vil Norge fortsette å styrke sine allianser og samarbeid med andre nasjoner og internasjonale organisasjoner.
Meldingen peker spesielt på betydningen av Nato-samarbeidet og deltakelse i internasjonale operasjoner for å fremme global sikkerhet og stabilitet. Dette krever en balansegang mellom nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, samt fleksibilitet, prestisjeløshet og tilpasningsdyktighet.
Videre anbefalinger
Totalberedskapsmeldingen representerer en ambisiøs og nødvendig omstilling i Norges tilnærming til nasjonal sikkerhet og krisehåndtering. Forsvarets utvidede rolle og det økte søkelyset på samarbeid og innovasjon er avgjørende. Dette arbeidet krever en nasjonal dugnad.
Ved å kombinere teori og praksis, og ved å lære av hverandre, kan vi sikre at Norge er best mulig rustet til å håndtere de utfordringene som måtte komme.
For å optimalisere videre utvikling, anbefaler jeg følgende tiltak:
1. Økt samarbeid mellom forskning og praksis
Etabler flere plattformer og arenaer hvor forskere og praktikere kan dele erfaringer og kunnskap. Dette vil sikre at forskningsresultater raskt kan omsettes til praktiske tiltak. For eksempel kan regelmessige konferanser og workshops bringe sammen akademikere, teknologer og beredskapsaktører for å diskutere aktuelle utfordringer og løsninger.
2. Regelmessige samvirkeøvelser
Prioriter både fysiske og digitale samvirkeøvelser som bruker forskningsbaserte planleggings- og evalueringsverktøy. Dette vil bidra til å kontinuerlig teste og forbedre beredskapsstrategier. Gjennom realistiske scenarier kan vi identifisere svakheter i våre systemer og prosesser, og dermed være bedre forberedt når en reell krise oppstår.
3. Kontinuerlig evaluering og utvikling
Etter hver øvelse og reelle hendelse, bør det gjennomføres grundige evalueringer for å identifisere forbedringsområder. Denne informasjonen bør brukes til å justere og forbedre eksisterende planer og metoder. En systematisk tilnærming til læring vil sikre at vi hele tiden forbedrer vår evne til å håndtere kriser.
4. Styrket utdanning og opplæring
Invester i utdanning og opplæring på alle nivåer av beredskapsorganisasjoner for å sikre at alle aktører har den nødvendige kompetansen til å håndtere kriser effektivt. Dette inkluderer både formelle utdanningsprogrammer og praktisk opplæring gjennom øvelser og simuleringer.
5. Fremme en læringskultur
Oppmuntre til en kultur av kontinuerlig læring og forbedring innen alle beredskapsorganisasjoner. Dette inkluderer åpenhet for nye ideer og vilje til å justere strategier basert på ny kunnskap og erfaringer. En læringskultur vil bidra til at vi blir mer fleksible og tilpasningsdyktige i møte med nye trusler.
6. Engasjere privatpersoner
Oppfordre borgere til å forberede seg på kriser ved å ha nødvendige forsyninger og kunnskap om hvordan man skal handle i ulike krisesituasjoner. Lokalsamfunn blir ofte de første som rammes og spiller en avgjørende rolle i responsen.
Ved å iverksette disse anbefalingene kan vi sikre at Norge står sterkt i møte med fremtidige utfordringer. Totalberedskapstilnærmingen gir oss verktøyene vi trenger for å bygge et trygt og motstandsdyktig samfunn som er i stand til å håndtere både kjente og ukjente trusler. Sammen kan vi skape en tryggere fremtid for alle.
