Kronikk
Når alvoret banker på døra, må alle ta
ansvar
Totalberedskapsmeldingen er tydelig og signaliserer at tiden med dyp fred er over.
ALVOR: Har Norge forstått hva alvoret krever av oss og at det haster. Det treffer oss alle i daglige saker i medier, men ar vi forstått det?
Foto: Elvin Jamakosmanovic
«Det er alvor nå» – sa totalberedskapskommisjonen for drøye 18 måneder siden. Det har på ingen måte blitt mindre alvorlig i mellomtiden som understreket i EOS-tjenestenes åpne rapporter denne uka.
Regjeringens totalberedskapsmelding er historisk og representerer et radikalt skille i budskap om at sivilsamfunnet må være forberedt på kriser og krig. Den vektlegger også økt involvering av næringslivet i totalberedskapen. Har vi forstått hva alvoret krever av oss, og at det haster?
Alvoret er nå – alle må ta ansvar
Alvoret i verdensutviklingen treffer oss alle gjennom daglige saker i alle medier, men har vi i Norge forstått hva det betyr for oss, og har vi nødvendig «sense of urgency»?
Totalberedskapsmeldingen er tydelig og signaliserer at tiden med dyp fred er over. Samtidig oppfatter jeg at den norske debatten er forsiktig i retorikken.
Det sitter langt inne å snakke om krig. Det er verdt å merke seg forskjellen i retorikken rundt de norske egenberedskapsrådene utgitt av DSB og den svenske versjonen som er mye tydeligere på at befolkningen må være forberedt på krig.
Rådene fra DSB er gode, og alle oppfordres til å ta sitt eget ansvar for egenberedskapen. Vi skal ikke skremme, men vi må heller ikke underkommunisere alvoret. Da vil vi ikke gjøre nok for å sikre og beskytte oss.
Det er bra at EOS- tjenestene er så tydelige på alvoret i sine 2025 vurderinger. Totalberedskapsmeldingen har mange gode tiltak, men mange av dem er omfattende og vil ta tid. Noen krever strategier, lov- og forskriftsarbeid.
Andre krever omfattende finansiering som ikke er forpliktet enda. Derfor er det svært positivt at det skal legges frem en langtidsplan for sivil beredskap og en nasjonal sikkerhetsstrategi.
Det er på høy tid! Et annet tiltak er forslag til ny lov om grunnsikring av samfunnsviktige funksjoner. Den vil treffe næringslivet bredt og blir viktig for å sikre at sivilsamfunnet fungerer i fred, krise og krig og at Forsvaret får nødvendig støtte i forsvar av landet.
Vi kan derimot ikke lene oss tilbake og vente på at disse rammene kommer på plass. Det er alvor nå og det haster!
Alle må ta ansvar i egen virksomhet og gjøre raske grep med de rammer og forutsetninger som eksiterer. Samtidig må det jobbes langsiktig med gode analyser og beslutningsgrunnlag for det som krever mer.
Det starter med bevissthet
Totalberedskapsmeldingen vektlegger motstandskraft og totalforsvar i situasjoner der noen har intensjon om å skade oss.
Totalforsvarskonseptet, som innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og sivile sektorer i hele krisespekteret, ligger fast.
Det som er historisk nytt, er denne meldingens tydelig fokus å være forberedt på krise og krig. Regjeringens hovedmål er et sivilsamfunn som er forberedt på kriser og krig og som kan understøtte militær innsats.
Samtidig fremheves målet om et samfunn som motstår sammensatte trusler.
EOS-tjenestene er tydelige på at dette er det mest sannsynlige, og at det treffer oss allerede nå. I tillegg poengterer meldingen viktigheten av beredskap mot utilsiktede hendelser som naturkatastrofer, større ulykker, bortfall av strøm og vann i fredstid.
Dette vil også utgjøre en del av det helhetlige bildet i en krigssituasjon og dermed forsterke omfanget av konsekvensene. God totalberedskap handler om tiltak for å styrke forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret.
Basert på min ledererfaring fra Forsvaret vil jeg hevde at arbeid med forebyggende sikkerhet (security) og HMS (safety) bør utgjøre grunnberedskapen i alle virksomheter.
Kontinuitets- og beredskapsplanlegging blir neste nødvendige nivå og handler om å være godt forberedt på å minimere og håndtere restrisikoen hvis noe likevel rammer oss gjennom beredskaps- og krisehåndteringsplaner.
I verste fall må vi også være forberedt på krig. Forsvarssektoren har sin metode for forsvars- og beredskapsplanlegging. Sivil sektor må finne sin metode tilpasset egen virksomhet og den rolle man må ha i krise og krig.
Eierskap er helt sentralt
Da blir eierskap helt sentralt for at virksomheten skal forstå sin rolle i totalberedskapen og ta sitt ansvar. Alle har et medansvar, men uten eierskap i toppledelsen, vil ikke sikkerhets- og beredskapstiltak gis nødvendig prioritert, finansiering eller innsats.
Ledere må sette fokus på å bygge en beredskapskultur der øvelser er en viktig motor for testing og videreutvikling av krisehåndtering og beredskapsplaner.
Det handler om å ta sitt samfunnsansvar og være i stand til å kunne støtte forsvar av landet, men det handler også om virksomheters lønnsomhet i en krevende verden.
Styrket beredskap for det verste – gjør oss i stand til å håndtere det meste!