Trusselvurderingen: Russland vil utvide brigader i våre nærområder
Russland og Kina er ikke overraskende viet mye spalteplass i E-tjenestens trussel- og risikovurdering for 2025.
PRESSEKONFERANSE: Forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen vil innlede først. Deretter vil sjef Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, og sjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Arne Christian Haugstøyl, presentere sine vurderinger rundt aktuelle sikkerhetsutfordringer.Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Russiske sabotasjeaksjoner kan treffe Norge og Kina styrker arsenalet sitt av kjernevåpen.
Annonse
Det skriver Etterretningstjenesten i sin ferske rapport Fokus 2025.
– Siden vi presenterte dette i fjor, har verden blitt farligere, sier sjef for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes i en pressekonferanse der rapporten blir presentert.
Hvert år legger Norges hemmelige tjenester frem sine trussel- og risikovurderinger. Onsdag er E-tjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), samlet for å levere sine rapporter for det kommende året.
Fokus på Kina og Russland
Ikke overraskende er Russland og Kina viet mye spalteplass.
– Militært står Kina for den raskeste og mest omfattende militære opprustningen verden har sett siden andre verdenskrig, sier Stensønes.
Ifølge E-tjenesten har Russland store planer om mer tilstedeværelse langs grensen til Nato.
– I våre nærområder vil Russland utvide flere av brigadene til divisjoner og opprette et nytt armékorps som på sikt skal ligge i Karelen.
Hovedpunkter fra E-tjenesten
Om Russland:
Svekket russisk økonomi hemmer krigssinnsatsen i Ukraina.
Russiske sabotasjeoperasjoner kan treffe Norge.
Russland vil overvåke nordiske land for å avdekke endringer i Natos strategier.
De vil i økende grad utføre fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere, såkalte proxyer.
De vil prøve å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot infrastuktur under vann, uten å bli holdt ansvarlig.
Om Kina:
Kina vil forsøke å gjøre seg uavhengig av vestlige markeder.
Kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester driver fysiske og digitale operasjoner mot europeisk politikk, næringsliv og forskning.
Næringslivet er tett knyttet til og løser utenlandsoppdrag for kinesisk etterretning.
De vil styrke sin tilstedeværelse og innflytelse i Arktis.
Kina styrker kjernevåpenkapasiteten.
Om Midtøsten og Afrika:
Konfliktnivået i Midtøsten vil være høyt også i 2025.
Iran vil trolig gjenoppta samtaler og forhandlinger med Vesten, med mål om sanksjonslettelser.
Terrortrusselen mot Vesten vil fortsette å øke, med den Islamske stat og al-Qaida som de fremste truslene.
Karelen er et landområde som strekker seg fra det sørøstlige Finland og inn i Russland. Mesteparten av området er i dag på den russiske siden av grensen.
Til tross for planene, kan det bli vanskelig for vår store nabo i øst å realisere disse planene. Krigen i Ukraina legger beslag på store deler av det russiske forsvaret og økonomien er svekket.
– De siste månedene har Russland tapt 1000 soldater daglig, sier Stensønes.
I rapporten står det at det er sannsynlig at Russland tidligst kan realisere planene fullt ut fem til ti år etter at krigføringen i Ukraina opphører.
Trusselen mot infrastruktur under vann får også plass i E-tjenestens rapport. Den siste tiden har kabelbrudd i Østersjøen fått mye oppmerksomhet i media.
– Spesielt alvorlig er trusselen mot kommunikasjonskabler som knytter Europa og USA sammen og energiforsyninger som gassrørledninger.
Også PST peker på Russland som den største trusselen mot europeisk sikkerhet. De forventer også operasjoner fra kinesiske og iranske aktører.
– Iranske etterretningstjenester vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge det kommende året.
2025 vil preges av sammensatte trusler, ifølge PST. Det inkluderer sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning.
– En statlig aktør som ønsker å gjennomføre en sabotasjeaksjon vil lykkes, sier sjef for NSM Arne Christian Haustøyl.
Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår.
– Terrortrusselen mot Europa øker. Kriger og konflikter i Midtøsten skaper grobunn for ekstremisme, sier Stensønes.
Beate Gangås, sjef for PST sier at flere barn og unge radikaleres, og de forventer at denne utviklingen vil fortsette.
PST: Sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, presentere vurderinger rundt aktuelle sikkerhetsutfordringer.Foto: Robert S. Eik, Forsvarets forum
De peker også på høyreekstreme nordmenn som har deltatt i Ukraina-krigen.
– Vi er fortsatt bekymret for at disse personene tilegner seg kunnskap og erfaring om angrepsmidler, får lavere voldsterskel, utvikler sine ekstremistiske kontaktnett og blir mer sårbare på grunn av krigstraumer.
Sammen med ekstrem islamisme er høyreekstremisme den største trusselen mot Norge, hva gjelder faren for terrorangrep. PST vurderer det som mulig at slike aktører gjennomfører terrorhandlinger i Norge i 2025.
Når PST vurderer terrorangrep som mulig, betyr dette at terrortrusselen ifølge PSTs skala er moderat.
De har da vurdert at en eller flere personer har intensjon om å gjennomføre et angrep, uten at de har tatt konkrete skritt eller laget realistiske planer for et angrep. Det er da like sannsynlig som usannsynlig som at et angrep gjennomføres.
–Terroraktivitet er den høyeste siden IS-kalifatets tid, sier Gangås.
Gangås forteller at det var ni terroangrep i vesten. Fire ganger så mange ble avverget.
Påvirkning av valg
Ifølge NSM gjør dagens mediebilde oss mer sårbare for trusler. På sosiale medier kan man i langt større grad enn tidligere bli servert personlig tilpasset informasjon.
– Vi forventer at kvaliteten på kinesisk desinformasjon vil styrkes, sier Gangås.
Dette kan forsterke konflikter i samfunnet og slite på tilliten i samfunnet.
– Det norske samfunnet er preget av høy tillit, men også i Norge finnes det enkelte tegn som tyder på at dette kan være i endring, skriver NSM.
Særlig inn mot stortingsvalget i 2025 må det gjøres tiltak for å trygge at nordmenn har tillit til valgsystemet. Disse tiltakene innebærer fysisk sikring, trygging av kandidatene som stiller til valg og digital sikkerhet hos Valgdirektoratet og i kommunene.
– Tiltakene blir iverksatt for at befolkningen i Norge fortsatt skal ha tillit til at valg i Norge er demokratiske og frie.
