Utfordringer i Arktis – muligheter på Svalbard

For mange, spesielt for oss som tilhører den eldre generasjon, kan det vi nå hører og ser i Washington DC, gi assosiasjoner til en mørk tid i historien.

For om lag 90 år siden brølte Adolf Hitler ut sine krav om større plass for tyskerne – «Lebensraum» – og hans hilsen til folkemassen var den strake høyre arm, skrått oppover. 

Først ble Østerrike annektert i 1938, så kom angrepet på Polen året etter, og en verdenskrig var på gang. 

 «Gal professor»

Donald Trump og Elon Musk drives nok ikke av annen ideologi enn å dyrke sitt ego og sine forretningsinteresser – i hvert fall ikke gjennomtenkt og bevisst.

Men Trump har folk rundt seg, eksempelvis Stephen Miller og Steve Bannon, som åpenbart har en politisk-ideologisk agenda. Og narsissisme går godt sammen med fascisme – det har vi sett mye av gjennom historien.

Jeg skal kun si litt i forbifarten om Musk her, selv om han er skummel nok i den posisjon Trump har gitt ham som leder av nyopprettet departement for effektivisering. 

Musk fremstår som en «gal professor» - på steroider; han brøt ut av normal skolegang og emigrerte fra Sør-Afrika før han lærte noe særlig annet enn det han sugde til seg av science fiction. 

Med utdannelse i Canada og USA har han kastet seg over teknologiske utfordringer. Han har hatt enorm suksess med Tesla, og nå vil han til planeten Mars. Jeg spår at han verken vil lykkes med å rense opp i byråkrati og få bukt med «The Deep State» i Washington DC, eller å komme til Mars.

Løgn og tomme løfter

Trump er selvsagt farligere, med den makt presidentposisjonen i USA gir ham. Han har brukt kjendisstatus og karisma til å skremme vettet av republikanske Kongress-representanter og til å forføre halvparten av den amerikanske befolkning med løgn og urealistiske løfter. 

Han skal bringe tilbake den materielle velstand som den vanlige amerikanske familie hadde tre-fire tiår tilbake. En utrolig prestasjon, i seg selv – moral satt til side. Trump synes å være «blank» på andre områder enn det han har fanget opp av misnøye i store deler av befolkningen. 

2. VERDENSKRIG

Overlevende tilbake i Auschwitz – 80 år etter at de ble befridd

I hans forrige presidentperiode var det en europeisk diplomat som etter et møte med Trump om utenrikspolitiske spørsmål karakteriserte ham som «tabula rasa» (latin: renskrapt tavle). 

Utspillet om å kjøpe, eventuelt ta kontroll militært over Grønland, er alvorlig nok i seg selv, i forhold til FN-charteret og folkeretten. 

Men det at han gjør det overfor et Nato-medlem, en god alliert gjennom snart 80 år, kan varsle et alvorligere trekk i en senere runde: at han trekker USA ut av Nato.

Selv om vi ikke skal la oss skremme for mye av de uttalelser som er kommet fra russisk side etter president Trumps utspill – de er ikke kommet fra Putin selv – bør vi likevel merke oss at Russlands ambassadør til Norge, Nikolay Korchunov, har kommet med utsagn om at Norges suverenitet over Svalbard kan bli utfordret av Trump-administrasjonen. 

Han sa til en journalist i TASS den 27. desember i fjor at Trumps utspill om Grønland var bekymringsfullt, at det «...kan bare bringe usikkerhet og spenning til regionen; Grønland og Danmark er ikke de eneste arktiske statene som føler press på sin suverenitet – det kan ikke utelukkes at Trump-administrasjonen kan vise interesse for Norges Svalbard-øygruppe». 

Korshunov har bakgrunn fra det byråkratiet i Kreml som arbeider med arktiske saker.

Svalbards rolle

Det er i denne situasjonen naturlig å stille spørsmål om hva vi har av politisk beredskap. Øyriket i Arktis kan bli et forhandlingskort i forestående samtale(r) mellom Trump og Putin. 

I mai i fjor la Støre-regjeringen frem en ny Svalbardmelding, noe som skjer med fem til syv års mellomrom, og for bare et par måneder siden behandlet Stortinget meldingen og gjorde sine vedtak. 

Det er ganske «flate greier»: Det viktigste er at den siste del av kullgruvedriften blir avviklet – i juli i år stenges gruve 7. 

Kun Fremskrittspartiet gikk inn for å opprettholde driften. Etter juli skal kull kjøpes i Colombia, og fraktes på dieseldrevne bulkskip til Svalbard, slik at energiforsyningen kan sikres. 

Om jeg tuller? Nei, det er jeg for gammel til. Det er heller ikke pekt på noe som kan erstatte tapte arbeidsplasser; snarere er det antydet at det ikke skal bygges nye boliger, og at det ikke er et mål å øke befolkningstallet, totalt sett. 

Det er jo ikke så galt, tatt i betraktning den sårbare naturen og de krevende grunnforhold som permafrosten utgjør. 

Men den norske andel av befolkningen vil synke, og forskere fra Kina (og flere «forskere» fra Russland, slik det er varslet fra det hold), samt turoperatører fra 50 land som vil drive turisme, vil kompensere. Det er noe symbolsk viktig i at den nasjonen, hvis stat har traktatbestemt suverenitet over Svalbard, faller under femti prosent av fastboende. 

(Jeg bør vel for ordens skyld nevne at det kan bli noen nye nordmenn knyttet til utbygging av hjelp til ungdom med psykiske lidelser.)

Vi har et stort ansvar

Norske rikspolitikere bør ta inn over seg at tiden kan være moden for å treffe tiltak som kan forebygge en utvikling som utfordrer norske interesser direkte. Å følge en «sitte-stille-i-båten-policy» er neppe gagnlig. 

Det hjelper ikke å være på riktig spor, om man står stille eller beveger seg sakte – da kan man bli overkjørt av et tog som kommer bakfra, husker jeg at Jan P. Syse sa i en tale. Han var Norges statsminister for 35 år siden.

Det er etter mitt syn på høy tid å meisle ut en god strategi mot mål som ivaretar norske vitale interesser, samtidig som det bidrar til å dempe det vi ser av tiltagende antagonisme. Det er verbalt mer enn fysisk inntil nå. Det er stater som utfordre «stormakten» Norge - polarnasjonen Norge. Vi har et stort ansvar, som vi bør leve opp til.

Selv om Norges suverenitet over Svalbard, med sjø- og luftterritoriet ut til 12 nautiske mil fra grunnlinjen, er entydig etter Svalbardtraktaten og internasjonal rett, kommer det jevnlig kritikk og mishagsytringer fra russisk hold – nærmest som en pliktøvelse – noe UD har håndtert greit – ved ikke å svare. 

Russisk drøm om kondominium

Russlands drøm om kondominium på Svalbard er holdt effektivt i sjakk ved profesjonell og klok forvaltning av traktatens ordlyd, og i håndteringen av de utfordringer som har meldt seg i de hundre årene som er gått siden traktatens ikrafttreden. 

Det henger blant annet sammen med den tilfredshet russerne har med den forskningsbaserte, bærekraftige forvaltning av fiskeressursen i Barentshavet. I fjor kom den årlige fiskeriavtale på plass, selv om møtet mellom partene ble avholdt digitalt.

Det er imidlertid fra flere hold søkt å skape uklarhet om Norges suverenitet med henvisning til etableringen av en fiskevernsone utenfor de tolv nautiske milene. 

SABOTASJE

Norskeid skip mistenkt i kabelsabotasje

Dette er ikke eksplisitt godkjent av noen stater, og knuffinger med andre lands fiskere og myndigheter har vi sett en del av. Det er selvsagt usaklig å trekke denne vernesonen inn i spørsmålet om den suverenitet som er entydig etter Svalbardtraktaten. 

Det er imidlertid dessverre statsledere i både øst og vest som ikke har betenkeligheter med å blande sammen fakta og diktning, sant og usant. Svalbard har en viktig geopolitisk betydning, og en stor strategisk verdi i et scenario med tiltagende rivalisering mellom stormakter.

Norsk suverenitet har vært vellykket og forvaltningen av signatarstatenes interesser har fungert godt i 100 år. Det må være et mål å samle traktatlandene om at denne utviklingen må fortsette, og at ingen er tjent med uklarheter, økt spenning og rivalisering i Arktis. 

Svalbard bør forbli et område preget av konstruktiv og aktiv tilrettelegging for relasjonsbygging og samarbeid, med videreutvikling av forskning, turisme og ny satsing på klimavennlig energi- og næringsutvikling.

Veien videre

Norge har som nevnt ingen konkrete planer om å øke sitt engasjement på andre sektorer etter at kullutvinningen avvikles. En synkende norsk befolkning kan gi næring til den russiske drøm om kondominium; et likestilt forvaltningsregime på øygruppen. 

Russland vil opprettholde sin kullutvinning, og vil øke sin tilstedeværelse, angivelig innen forskning. Borgere og bedrifter fra andre land – ikke minst fra Kina – øker sin tilstedeværelse. 

Vår regjering burde nå vurdere å invitere de øvrige 43 traktatlandene til en markering i anledning 100-års dagen for Svalbardtraktatens ikrafttreden den 14. august i år. 

MENINGER

Totalberedskapsmeldingen er urovekkende vag på flere områder

En slik markering ville sikkert komme til å by på anerkjennelse fra mange stater for den gode forvaltning Norge har stått for, og den norske regjeringen kunne invitere til en dialog om hvordan en slik situasjon kan videreføres. 

Et konkret utspill kunne være å invitere til et samarbeid om et felles program med delprosjekter for mineralutvikling på Svalbard. 

Det kunne ha en trefoldig hensikt: (1) å starte leting etter jordartsmineraler som verden vil trenge, (2) gjøre dette på en mest mulig skånsom måte i forhold til den sårbare natur på og rundt øygruppen, og (3) søke konsensus om å unngå leting etter olje og gass - av samme grunn som nevnt under forrige punkt.

Klimavennlig erstatning for kull og diesel kunne bli en forurensningsfri saltsmeltereaktor, utviklet og bygget med kompetanse og kapital som vi disponerer nasjonalt og sammen med andre nordiske land - som alle er arktiske stater. 

Inntil vi selv har utvunnet thorium i Telemark (Europas største forekomst er nylig påvist der), som råstoff i reaktoren, kan dette kjøpes fra lagre i for eksempel Frankrike, som nylig har kommet med løfter om å forsterke den maritime tilstedeværelse i nordlige farvann. 

At det selvsagt ville bli spesielt effektivt om Norge velger franske fregatter, det skjønner jo alle. 

POLITIKK

Vil ha økt militær tilstedeværelse på Svalbard

HISTORIE

Da USA kjøpte De danske vestindiske øyene

FREGATTER

Fregattvalget: – Vi har det travelt