Nyheter
Overlevende tilbake i Auschwitz – 80 år etter at de ble befridd
80 år etter frigjøringen av Auschwitz-Birkenau har 50 tidligere fanger vendt tilbake for å delta på minnemarkeringen. Om ti år er det trolig svært få overlevende igjen.
SEREMONI: Følelsene tar overhånd for tidsvitnet Chana Arberman, som får trøst og hjelp av ledsagerne Henriette Kahn og Nikolai Vollvik under minneseremonien.
Foto: Heiko Junge, NTB
Blant de overlevende som talte på minnemarkeringen mandag, var Marian Turski. Hun brukte anledningen til å fordømme den økende antisemittismen.
– I dag og nå ser vi en enorm økning i antisemittisme, og det er nettopp antisemittisme som førte til holocaust, sa 98-åringen til forsamlingen, som også besto av regjeringssjefer, statsoverhoder og kongelige.
Blant deltakerne var britenes kong Charles, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kronprins Haakon representerte Norge.
– Må aldri glemme
- Det er viktig for meg å delta på 80-årsmarkeringen for å minnes ofrene for nazistenes folkemord. Vi må aldri glemme de seks millioner jødene som ble drept i holocaust, og aldri tillate at noe tilsvarende skjer igjen. Antisemittisme og all form for hets mot folkegrupper er uakseptabelt, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB før seremonien startet.
Men det var de cirka 50 overlevende som spilte hovedrollen under markeringen, som fant sted ved inngangsporten til utryddelsesleiren i den polske byen Oswiecim, som nazistene ga det mer tyskklingende navnet Auschwitz.
– Da jeg kom til Auschwitz og gikk av toget, så jeg grøftene der menneskelikene ble brent fordi krematoriene ikke greide å holde tritt, sa 94 år gamle Iwanska til nyhetsbyrået AFP tidligere i januar.
Ingen tale fra statsledere
I motsetning til tidligere år er ingen statsledere bedt om å tale.
– I år er fokuset på overlevende og deres budskap. Vi vet alle at om ti år er det ikke mulig å ha en stor gruppe overlevende her til 90-årsmarkeringen, sier talsperson Pawel Sawicki ved Auschwitz-museet.
Auschwitz-Birkenau var nazistenes største konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, spesialbygd for masseutryddelse av mennesker. Rundt 1,1 millioner mennesker ble drept. De fleste var jøder, men også rundt 100.000 polakker, romfolk, sovjetiske krigsfanger og homofile ble drept.
Den 17. januar 1945, mens sovjetiske styrker nærmet seg fra øst, ble 60.000 utsultede fanger tvunget til å gå vestover – en marsj som har fått navnet «dødsmarsjen».
De neste dagene ble brukt til å sprenge gasskamrene og krematoriene i Birkenau. Da de sovjetiske styrkene ankom 27. januar, fant de cirka 7000 overlevende fanger, og i ettertid har FN bestemt at datoen skal være en årlig internasjonal minnedag for holocaustofrene.
Russland ikke invitert
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var også til stede på markeringen, mens verken Russlands president Vladimir Putin eller andre russiske representanter var invitert.
Det har fått russerne til å anklage Polen og andre land som støtter Ukraina, for å forsøke å viske bort innsatsen og oppofrelsene til Den røde armé for å nedkjempe det tyske naziregimet.
– Vi kommer alltid til å minnes at det var den sovjetiske soldaten som nedkjempet denne fryktelige og totale ondskapen, og som sikret seier, og hans storhet vil for alltid være en del av verdenshistorien, skriver president Vladimir Putin i en uttalelse.
Russiske diplomater i den polske byen Krakow har heller ikke fått tillatelse til å legge ned en krans på minnelunden for sovjetiske soldater som falt under frigjøringen av Auschwitz.
