Nyheter
HVA ER NYTTEN? Det kan være vanskelig å vurdere om materiellprosjekter blir vellykkede eller ikke, mener FFI-forskere.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Langtidsplan-bekymring: Det settes for vage mål når forsvarsmateriell kjøpes
Flere prosjekter har så lite konkrete mål i anskaffelsesfasen at det er umulig å konkludere om de er vellykket i etterkant, ifølge forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Kortversjon:
- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) uttrykker bekymring over vage mål i forsvarsanskaffelser.
- Forskere har funnet at mange prosjekter har uklare effektmål, noe som gjør evaluering vanskelig.
- Det er også påpekt dårlig samhandling mellom prosjekter, spesielt innen IT-sektoren.
- FFI frykter at tidspress kan gå på bekostning av god planlegging og operativ effekt.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
I langtidsplanen er det lagt opp til mange og dyre forsvarsanskaffelser, som både skal erstatte materiell som er gammelt og forbedre forsvarsevnen.
Kostnaden og leveringstid blir grundig planlagt og bestemt, men hva med materiellets nytteverdi når det er klart til bruk?
Det er noe Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), med forskerne Helene Berg, Annabel Garred og Inger Sofie Landgraff, har studert – og funnet tegn til bekymring før investeringene til over 600 milliarder knapt er kommet i gang.
– Det som er viktig med forsvarsinvesteringer, som egentlig er formålet, er jo å få ut operativ nytte. Det er mer ullent og vanskelig å måle, og vi har sett på hvordan effektmål er formulert. Hvis man ikke er konkret på hva prosjektet skal oppnå av forsvarsevne når man legger planer, kan det bli utfordrende å få det til, sier Berg.
Med andre ord: Mange prosjekter mangler klare målsettinger når materiellet eller utstyret skal brukes, konkluderer dem med i rapporten.
Vage mål
Etter å undersøkt 15 ulike materiellprosjekter, igangsatt mellom 2021 og 2022 og verdt minst én milliard kroner hver, har de konkludert med at det er mange vage formuleringer.
I mange av prosjektbeskrivelsene er målene at det skal bli «økt» eller «bedre» nytte.
– Det er vanskelig å evaluere om målet er oppfylt. «Økt evne til å løse stridsoppdrag», for eksempel, er helt umulig å styre etter, sier Landgraff.
Funnene i undersøkelsen deres tyder også på enkelte prosjekter kan bli oppfattet som mer vellykket enn de faktisk er.
Med vage målsettinger kan det bli opp til hver enkelt å vurdere om prosjektet har vært en suksess.
– Hvis man sitter med en formulering om at man får «økt forsvarsevne», blir læringen og vurderingen i etterkant nesten umulig. Man har ingenting konkret å måle etter for å si om det har gått bra eller ikke, noe som kan åpne opp for skjønnsbaserte betraktninger rundt hvorvidt prosjektet var vellykket eller ei, sier Berg.
– Har kjøretøy, men ikke garasje
Forskningen har også gitt andre urovekkende funn. Målsettinger som er utformet fra start av blir stående, og oppdateres ikke. Da kan de bli utdaterte med årene.
– Det at gamle effektmål står seg fra en tidlig fase og ikke oppdateres etter hvert som prosjektet modnes, er bekymringsverdig. Om man ikke aktivt styrer etter å oppnå operativ evne underveis, blir tilfellet fort at man fokuserer på de mer kvantitative størrelsene som tid, kost og teknisk ytelse, sier Berg.
Med gjennomføringen av langtidsplanen på trappene, skal mye skje. Når det kommer til ubåtanskaffelsen, er det ikke bare seks nye båter som skal produseres. I tillegg skal en ny kai og vedlikeholdsfasiliteter bygges.
I andre tilfeller har forskerne funnet ut at avhengigheter mellom prosjektene er mangelfullt beskrevet.
– Man antar at alt går bra, men det er store avhengigheter mellom prosjekter. Det er eksempler på at man har kjøretøy, men ikke garasje, sier Berg.
– Det er nesten utelukkende ikke beskrevet risiko med tanke på avhengighet og evnen til å levere operativ effekt hvor man er avhengig av andre prosjekter. Særlig på IT-siden er det stor sammenheng mellom prosjekter, sier hun.
Bekymret for langtidsplanen
Berg har studert og forsket innenfor denne tematikken i mange år, og hun synes det er blitt bedre. Men det er fortsatt en vei å gå.
FFI-forskerne er spente på hvordan det blir med langtidsplanen.
– Det skal gå raskere, og det kan gå på bekostning av god planlegging og oppfølging, sier Landgraff.
– Med så stort investeringsvolum og ting skal raskt gjennom, så kan fallgruven være at prosjekter havner mellom to stoler. Nytten kommer ikke nødvendigvis av seg selv, bare fordi materiellet står på døra til Forsvaret, legger Berg til.
Med langtidsplanen er det satt i gang mange store anskaffelser, samtidig som prosessene skal gå raskere og mer effektivt enn tidligere.
– Da kan operativ effekt kanskje glippe litt. Det kan være en bekymring at å få prosjekter gjennom raskt kan på bekostning av gode planer for å sikre operativ effekt, sier Berg.
Forsvarets forum har lagt frem forskningen frem for Forsvarsmateriell, som henviser videre til Forsvarsstaben.
– FMA leverer materiellet som Forsvaret skal bruke og det er Forsvaret som skal ta ut nytten av materiellet, altså svare ut effektmålet og ta ut eventuelle gevinster med innføringen av materiellet, skriver pressevakt Jofrid Egeland i en e-post.