– Oppsiktsvekkende at uenigheten fra Luftforsvarets ledelse når offentligheten

I sommer har både Luftforsvarets sjef Rolf Folland og sjef for Luftforsvarets våpenskole, Kristian Lyssand, skrevet debattinnlegg til Forsvarets forum.

Begge drøfter skepsis og usikkerhet rundt den planlagte anskaffelsen av langtrekkende droner i langtidsplanen for Forsvaret. 

Folland stiller spørsmål om det er slike droner Norge egentlig bør ha, mens Lyssand spår utfordringer om hvorvidt Forsvaret klarer å håndtere det.

Historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Ole Jørgen Maaø syns det er bemerkelsesverdig at de har løftet bekymringen ut offentlig.

–  Det er oppsiktsvekkende at Luftforsvarets ledelse offentlig sier seg uenige med noe som er vedtatt av Stortinget i en langtidsplan, og at de er bekymret for at denne investeringen kan bli feil. 

– Det er ikke ofte at to så høytstående offiserer går ut og ikke er enige med egen regjering og et stortingsvedtak, sier droneeksperten.

Usikker på formålet

I tillegg til de to luft-toppene, har den pensjonerte brigaderen Øyvind Strandman også sendt et innlegg til Forsvarets forum, som har en annen tone. Strandman mener langtrekkende droner er en riktig investering for å kunne overvåke de store områdene i nord.

Maaø kjøper poengene til alle tre, og forstår hvorfor regjeringen har gått inn for å investere i langtrekkende droner. 

Planen er at de innfases mellom 2029 og 2032.

– Det er ingen tvil om at man vil forsterke overvåkningen i nord, og et ønske om å ha noe som gir god etterretning og kan varsle om aktivitet. Spørsmålet er hva som skal være formålet, sier Maaø.

Han nevner både fordeler og ulemper, og andre alternativer som kan fungere – som satelitter. 

– Sårbare

Luftsjef Folland, som om kort tid blir ny sjef for Militærmisjonen i Brüssel, peker blant annet på at langtrekkende droner kan være et enkelt mål i en krigssituasjon. 

– De kan bli veldig sårbare, spesielt hvis luftvern utvikles. Samtidig er de velegnet fordi de er store, og kan fly veldig høyt. De har bra rekkevidde, har gode sensorer, kan bære våpen, og kan være i luften i lengre tid, sier Maaø.

Kristian Lyssand skriver i sitt innlegg at han frykter at oppgaven med å ha nok folk til den nye kapasiten blir for massiv. Han spår at det trengs flere hundre mennesker.

– Det blir jo helt feil å kalle det ubemannede droner, for det krever et formidabelt apparat rundt. Dette er store farkoster som ikke bare krever vedlikehold, men som også har mye teknologi om bord som skal håndteres og vedlikeholdes. Hovedprioriteten må være å få flere reservedeler og unytte potensialet fullt ut på det man allerede har, sier Maaø, og nevner både de nye P-8-overvåkningsflyene og F-35-kampflyene. 

Luftforsvaret svarer på Maaøs analyse lengre ned i saken.

Langtrekkende droner – en riktig investering for fremtiden?

Må bestemme seg

Selv syns historikeren ved Luftkrigsskolen at det er vanskelig å ta et klart standpunkt om langtrekkende droner er noe Norge bør anskaffe. 

– Alle disse tre har mange gode poenger i innleggene sine. Uansett er det jo oppsiktsvekkende at uenigheten fra Luftforsvarets ledelse når offentligheten. De må jo ha vært med i diskusjonene i utviklingen av langtidsplanen, og tapt kampen, sier Maaø.

Eksperten er likevel klar på at de må enten gå for planen, eller bestemme seg for noe helt annet. Han er ikke enig med Lyssand som i sitt innlegg skriver «at beslutningen om anskaffelse ikke må forhastes, men heller bør utsettes.»

– Jeg er skeptisk til at man skal vente å se. Når blir det da riktig å investere i noe nytt? Hvis man er redd for at utviklingen av droner beveger seg så hurtig at man kan bli avleggs veldig fort, så kan man jo aldri kjøpe. Den teknologiske utviklingen stopper ikke opp. Man risikerer å henge langt etter hvis man ikke tar sjanser, sier Maaø.

– Vi har svært begrenset med personell 

Kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, Eivind Byre, avviser at Folland og Lyssand skal ta opp kampen om langtrekkende droner på nytt.

– Dette er ikke omkamp, men en viktig diskusjon om investering for fremtiden og hva som bør prioriteres først.

Han påpeker at stortingsvedtaket ikke sier noe om hvilken drone som skal anskaffes, eller mer konkret hvilket tidspunkt innenfor langtidsplanen det skal skje. 

– Sjef Luftforsvaret har i sitt debattinnlegg gitt faglige innspill basert på teknologisk utvikling, luftoperative erfaringer fra Ukraina-krigen og prioritering av tiltak i langtidsplanen (LTP), med tanke på hovedutfordringen: å ha tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Målet med LTP er å øke den operative evnen og styrke Forsvaret, noe som krever både politisk og faglig forankring, noe vi opplever at den har.

Det er viktig for Luftforsvaret at det både er nok folk og at dronene som anskaffes er riktige. Pågående kriger og teknologiske fremskritt kan bidra til at mer effektiv forsvar av Norge, mener Byre. 

– Folland understreker derfor viktigheten av å gjøre milliardinvesteringer på et godt grunnlag. Vi kan ikke risikere å investere i våpensystemer uten stridsverdi i krise eller krig, eller som vi ikke kan bemanne med riktig kompetanse, sier Byre.

Mens Ole Jørgen Maaø er skeptisk med å avvente en avgjørelse, mener Byre at det er nødvendig. 

– Luftforsvaret har ikke deltatt i diskusjoner om tidspunkt, og mener langtrekkende droner er noe som ikke kan forhastes. Det må ses i sammenheng med annet nytt og viktig materiell som er på vei inn, blant annet F-35, P-8 og et sterkere luftvern. Vi har svært begrenset med personell og kan ikke utdanne nye raskt nok. Hvis en droneanskaffelse forhastes innledningsvis i LTP, er det stor risiko for at det går på bekostning av de andre systemene vi innfører, sier han. 

Bemanning av ubemannede droner

Store droner er en riktig investering

Luftsjefen får ny jobb