Bemanning av ubemannede droner

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig satsing på Forsvaret de neste tolv årene. Det er i dag en betydelig ubalanse mellom oppgaver, struktur og ressurser i Forsvaret og planen vektlegger derfor en utbedring av dagens struktur som nødvendig for å tilrettelegge for videre vekst. Rekkefølgen på hva som skal prioriteres først og sist i gjennomføringsplanen blir derfor viktig for å unngå at dagens ubalanse mellom oppgaver og ressurser øker.

For å styrke Forsvarets evne til overvåking av maritime interesseområder er det blant annet foreslått å anskaffe langtrekkende droner. 

Med moderne sensorer, lang rekkevidde og holdetid kan dronene effektivt overvåke store områder. Autonomi og droner er også en del av en teknologisk utvikling Luftforsvaret må forstå og inkludere for å posisjonere seg for fremtiden

Operasjoner og understøttelse av store droner av typen MQ-4C, MQ-9B eller tilsvarende, er imidlertid personell- og kompetansekrevende og omfatter de samme kategoriene personell vi mangler på flere av Luftforsvarets flysystemer i dag. Andre nasjoner som opererer tilsvarende systemer, viser at det er behov for organisasjoner på flere hundre mennesker for å få et fåtall droner til å virke optimalt. Det er grunn til å anta at det også vil gjelde for Norge.

Historisk modernisering

Luftforsvaret står midt i en av de største moderniseringene i historien. Nesten alt hovedmateriell er byttet ut med nye moderne systemer og vil være innfaset i løpet av noen få år. Dette vil styrke Forsvarets operative evne forutsatt at de blir ressurssatt med nok personell med riktig kompetanse.

Nyheter

Brukte nesten en milliard på artilleri Norge aldri fikk

Dessverre er tilgjengeligheten på det meste av hovedmateriellet i Luftforsvaret for lav i dag. Vi produserer for lite flytid og besetningene får ikke tilstrekkelig med trening. 

Det Luftforsvaret vi har, virker, men det virker ikke optimalt og vi får ikke utnyttet potensialet til de nye moderne plattformene. 

Årsakene er sammensatte, men for lite personell med riktig kompetanse er en av de viktigste hovedutfordringene. Nye høyteknologiske systemer er mer personell- og kompetansekrevende enn planforutsetningen la til grunn da de ble anskaffet.

Talentkrigen

Luftforsvaret jobber kontinuerlig med å rekruttere, re-rekruttere, utdanne, trene og øve personell for å få systemene til å virke best mulig. Men som i sektoren ellers er det utfordrende å beholde kritisk kompetanse. Mange slutter og går over til sivil sektor. Dette er en del av en internasjonal trend som det amerikanske forsvaret omtaler som «the war on talent». 

Samtidig er det tid- og ressurskrevende å utdanne nye. Det tar ofte opptil fem år før den «nye» ansatte kan utføre sine definerte oppgaver effektivt.

Utfordringsbildet og ubalansen beskrevet over vil forverres ved anskaffelse av store droner for tidlig i gjennomføringsplanen. 

Et helt nytt system vil trekke på de samme personellressursene Forsvaret sliter med å rekruttere i dag. Deler av understøttelsen av dronene kan kjøpes fra sivile leverandører, men vil bli svært kostbart. Det er grunn til å stille spørsmål om det er bærekraftig over tid når eksempelvis en innleid tekniker fra utenlandsk industri koster opptil ti ganger så mye som en norsk militær tekniker.

Allerede krevende

Kompetansebehovet vil treffe hele Forsvarets organisasjon og ikke bare Luftforsvaret som opererer dronen. Forsvarsmateriell, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret er alle avgjørende avdelinger for å få Forsvaret til å virke. De er ikke tilstrekkelig ressurssatt for å understøtte dagens ambisjon i Luftforsvaret, og anskaffelse av nye langtrekkende droner vil ytterligere kunne forverre situasjonen som allerede er krevende.

Luftforsvarets hovedoppgave er å overvåke, kontrollere og hevde suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder. Skal vi kunne forsvare oss mot Russlands trusler som kommer luftveien, må luftvarslingskjeden, F-35, P-8 og luftvernet fungere. Hovedfokuset nå bør derfor være å skaffe reservedeler, våpen og personell til disse systemene.

I et tidligere leserinnlegg i Forsvarets forum stiller sjef Luftforsvaret et betimelig spørsmål hvorvidt de langtrekkende maritime dronene som er tilgjengelig på markedet i dag vil være relevant i krig. De kan enkelt kan nøytraliseres av fiendtlig luftvern og er sårbare for jamming.

Langtrekkende droner – en riktig investering for fremtiden?

 Den amerikanske MQ-9 dronen som styrtet i Svartehavet 2023 og en MQ-4 som ble skutt ned av Iransk luftvern over Hormus-stredet i 2019 viser at de heller ikke er usårbare i fred. Disse hendelsene indikerer at terskelen for å skyte ned en ubemannet drone er lavere enn et bemannet fly.

Det er behov for å øke evne til overvåking av våre store havområder. Forsvaret og Luftforsvaret trenger å bygge kompetanse på bruk av droner for å være posisjonert for fremtidens teknologi som trolig vil være mindre sårbar og mer effektiv. Middelet (dronen) i seg selv må imidlertid ikke bli målsettingen hvis overvåking, kompetansebygging og en mer balansert tilnærming til hele Luftforsvarets oppdragsportefølje kan løses på andre måter.

Bemanning av store droner er personell- og kompetansekrevende. Det er stor risiko for at ubalansen mellom oppgaver og ressurser øker hvis vi ikke planlegger godt og gjør dette i riktig rekkefølge. Det er avgjørende å prioritere å få eksisterende hovedmateriell til å fungere bedre før man innfører langtrekkende droner. Kompetanseutfordringene i Luftforsvaret og usikkerhet rundt fremtidig operativ relevans til de store dronene som er tilgjengelig på markedet i dag, tilsier at beslutningen om anskaffelse ikke må forhastes, men heller bør utsettes.

Nyheter

Utdanner «superpiloter»: – Vi må jobbe sammen