Brukte nesten en milliard på artilleri Norge aldri fikk

På midten av 1990-tallet startet Sverige et prosjekt som skulle utvikle artillerisystemet Archer. Norge koblet seg på i 2007 for å anskaffe skyts, ifølge Forsvarsmateriell (FMA).

Utviklingsprosjektet hadde en kostnadsramme på 1,8 milliarder kroner for Norges del.

Etter vedvarende utfordringer med kvalitet og forsinkelser over flere år, trakk Norge seg helt ut av samarbeidet i 2013, uten at et eneste artilleri var levert.

Da hadde Norge brukt 983 millioner 2021-kroner på prosjektet, skriver revisjonen. 

– Archer-prosjektet klarte verken å levere på tid, kostnad eller ytelse, og i 2013 kansellerte vi derfor kontrakten, sier Øyvind Kvalvik, assisterende direktør og leder Strategisk styring og utvikling i FMA til Forsvarets forum.

Han utdyper:

– Det dreide seg blant annet om kvalitetsavvik og enkelte tekniske utfordringer i artillerisystemet som det ble konkludert med at det ikke ville være i stand til å fylle Forsvarets behov innenfor tilgjengelig tidsramme, 

Termineringen av prosjektet er nevnt i Riksrevisjonens rapport om materiellinvesetringer i Forsvaret, som ble karakterisert som sterk kritikkverdig. 

Bjørnar Holter, seksjonsjonssjef landsystemer i planavdelingen i Hærstaben, sier at Hæren var involvert da kontrakten ble avsluttet. 

– Hæren opplevde i stort prosessen som førte til kansellering av kontrakten som god. Forsvarsmateriell landkapasiteter og Hæren hadde god dialog, og våre vurderinger ble hørt. Avgjørelsen om å avslutte prosessen med kjøp av Archer ble tatt av Forsvarsdepartementet, sier han.

77 millioner på advokater og konsulenter

Saken om Archer-artilleriet er et av flere eksempler på prosjekter som er blitt terminert. Kostnadene på nesten en milliard kroner gjør dette til det aller største i rapporten.

Da Norge trakk seg ut, ble alle rettigheter overført til Sverige. Det innebar også inkludert 597 millioner svenske kroner betalt fra Norge i prosjektperioden. I tillegg ble det brukt 77 millioner kroner på advokatutgifter og konsulenter i forbindelse med uttrekningen av avtalen, ifølge Riksrevisjonen.

– Archer skulle også skulle dekke mer enn selve skytsene. Etter termineringen ble det inngått en sluttavtale med Sverige hvor allerede innbetalte beløp ikke ble refundert. Kostnader som dekket konkrete merutgifter, ble ansett som minnelig i oppgjøret, sier Kvalvik. 

Erstattet av K9 

Forsvaret hadde likevel behov for landbasert ildstøtte, og et nytt prosjekt overtok. Forsvarsdepartementet satte i gang prosessen om å anskaffe artillerisystem K9 Vidar, som ble vedtatt i Stortinget i 2017. 

– Dette ble levert raskt og har gitt styrket operativ evne for Forsvaret, sier Kvalvik i FMA. 

Kostnadsrammen var først på 3,2 milliarder kroner. I 2022 ble dette utvidet til å også gjelde ytterligere artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, som økte kostnadsrammen til 4,7 milliarder kroner.

– Hæren har i ettertid ikke blitt skadelidende av at Archer ble avsluttet. Hæren har blitt tilført nytt artilleri av typen K9. Midlene som gikk tapt gjennom avslutning av avtalen om kjøp av Archer ble ikke tatt fra Hæren, sier Holter i Hærstaben.

I fjor høst ble det kjent at prosjektet ble forsert blant annet for å bygge opp beholdningen av beredskapsammunisjon. Det innebærer også gjenanskaffelse av ammunisjon som er donert til Ukraina i krigen mot Russland. 

– Artillerisystemet har fungert så bra at Forsvaret har gått til ytterligere anskaffelse av systemene for å ytterligere styrke Norges evne til å levere langtrekkende artilleriild. Dette er et meget viktig våpensystem for forsvaret av Norge, noe vi har fått bekreftet av krigen i Ukraina, sier Kvalvik. 

Hva skal vi gjøre med de «svært kritikkverdige» funnene i Riksrevisjonens rapport?

Refser Forsvarets anskaffelser: – Har tydeligvis ikke hatt kontroll

Riksrevisjonen om Forsvarets investeringspraksis: – Sterkt kritikkverdig