Refser Forsvarets anskaffelser:
– Har tydeligvis ikke hatt kontroll

– Kritikken gir viktige forklaringer på hvordan og hvorfor Forsvaret har forfalt de siste årene, sier stortingsrepresentant og medlem av forsvar- og utenrikskomiteen Ingrid Fiskaa (SV) til Forsvarets forum. 

I forrige uke la Riksrevisjonen frem en rapport om investeringer i forsvarssektoren, der Forsvarets investeringspraksis fikk revisjonens tredje og høyeste kritikknivå - sterkt kritikkverdig. 

Fiskaa er tydelig på at kritikken er svært alvorlig og at den viser til et styringssystem i sektoren som både er lite effektivt og for byråkratisk. 

Det er Forsvarsmateriell som har ansvaret for investeringsprosjekter i sektoren. Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvaret er tre selvstendige etater, som alle er underlagt Forsvarsdepartementet. 

– Oppdelingen av Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg som egne organisasjoner skilt fra Forsvaret fører til at ingen har et tydelig ansvar, og det gir dårligere oversikt og dårlig ressursbruk, påpeker hun. 

Kraftige forsinkelser 

Nyheter

Opposisjonens forsvarskrav: – Må flytte makt og ansvar

Riksrevisjonens kritikk rettes primært mot Forsvarsmateriell og de kraftige forsinkelsene ved anskaffelse av nytt materiell, der det skjæres ned på eller avsluttes planlagte prosjekter som er i ulike faser for å holde seg til budsjett. 

Et av prosjektene som nevnes i rapporten, er anskaffelser av lysforsterkningsmonokler, også kjent som nattbriller, som gjør det mulig for soldatene og operere i fullstendig mørke. Prosjektet var planlagt å ta tre år, men endte opp med å ta 18 år.

Dette er bare ett av mange. 

Fiskaa forklarer at utfordringene ikke er noe nytt, men at det ikke har blitt erkjent i forsvarsledelsen, departementet eller blant flertallet på Stortinget. 

– Jeg tror at det skyldes både politisk prestisje knyttet til Forsvarets organisering og at informasjon blir filtrert på vei oppover i systemet, sier hun. 

– Det er bra at forsvarsministeren har vist mer interesse for å gjøre endringer i styringssystemet enn tidligere ministere, men SV mener det bør gjøres en grundigere jobb. 

Fiskaa tar opp innkjøpet av F-35 kampflyene som et eksempel, og mener redusering av internhandel mellom etatene er et steg i riktig retning. 

Velkjente problemer 

Partileder i Venstre og representant og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Guri Melby deler Fiskaas bekymring. 

– Ifølge Riksrevisjonen er dette problemer som departementet har vært kjent med lenge, det gjør det enda mer alvorlig for Venstre at så lite har blitt gjort, sier hun. 

Til Forsvarets forum legger partilederen spesiell vekt på at langtidsplanen må følge opp våpenstøtten til Ukraina og  opprustningen av eget forsvar hjemme. 

– Samtidig som vi ser store svakheter ved anskaffelser og effekten av nytt forsvarsmateriell, så kjemper Ukraina for sitt eget lands frihet og framtid. Flaskehalser må fjernes for å sørge for at Norges forsvar er best mulig rustet mot framtidige trusler, påpeker Melby. 

– Jeg forventer at forsvarsministeren tar denne rapporten på alvor, sier hun. 

Følger med 

Også Høyre mener det er på tide å rydde opp i sysakene. 

– Forsvaret må ta til seg Riksrevisjonens påpekninger, og legge seg i selen for å rette opp, sier stortingsrepresentant for Høyre, Hårek Elvenes. 

Han er klar på at gjennomføringskraft må vies særlig oppmerksomhet av Forsvarets øverste ledelse. 

– Vi har vedtatt at det årlig skal rapporteres til Stortinget om status på gjennomføringen av langtidsplanen. Dette vil bli fulgt opp nøye, sier han. 

– Det er regjeringens ansvar å sørge for god gjennomføringsevne av planen, legger han til. 

Store konsekvenser 

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener i likhet med Fiskaa at det er på tide at man ser på samarbeidet mellom etatene. 

Han mener at rapporten kommer på et tidspunkt som bekrefter behovet i forliket om langtidsplanen og er klar på at det ikke er Stortinget som skal ta selvkritikk. 

– Forsvarsdepartementet har tydeligvis ikke hatt kontroll på Forsvarets anskaffelser. Det har tatt betydelig lengre tid og blitt betraktelig dyrere. Dette har store konsekvenser for Forsvaret og for skattebetalerne, understreker han.  

Tybring-Gjedde sier at rapporten viser en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen.

– Det kan synes som ingen tar ansvar for det rapporten viser. Evner man ikke å levere, så evner man jo ikke å lede. Man må vurdere hvorvidt man har folk med de nødvendige kvalifikasjonene som trengs. Det er et lederansvar, sier han. 

Milliardgrensen 

Stortinget vedtar rammen for investeringsprosjekter som har en kostnadsramme på over 500 millioner kroner. Denne har ligget fast i mange år, og har ført til at stadig flere prosjekter når grensen for behandling i Stortinget. 

Nå foreslås det at rammen heves til én milliard kroner. 

– Ved å heve beløpsgrensen opprettholdes Stortingets funksjon og makt, selv om vi strekker oss langt for å effektivisere forsvarssektoren til det bedre, forklarer Melby. 

Nyheter

Må rapportere om langtidsplanen:
– Vi må unngå disse grøftene