Opposisjonens forsvarskrav: – Må flytte makt og ansvar

– Forutsetning nummer én for videre styrking av Forsvaret er tilstrekkelig og kompetent personell. Langtidsplanen må adressere denne alvorlige utfordringen, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes (H).

Dette er han ikke alene om å mene. 

Både Venstre, Frp og SV trekker fram behovet for mer personell i Forsvaret som et av de store utfordringene for Forsvaret, og har forventninger om at den nye LTP tar ulike grep for å beholde og rekruttere flere. 

– Langtidsplanen må legge opp til å løse det grunnleggende problemet med at Forsvaret ikke klarer å holde på kvalifisert arbeidskraft, sier leder i Venstre, Guri Melby. 

– Den største forventningen er at Forsvaret evner å bruke ressursene så effektivt og klokt som mulig. Personell og kompetanse bør komme først, sa forsvarsombud, Roald Linaker til Forsvarets forum forrige uke.

En styrket kyst 

– Det viktigste er at regjeringen legger fram en plan som tar den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa på alvor. Trusselbildet mot Norge er endret og forsvarssatsingen må reflektere det, sier Melby. 

Melby er opptatt av at det gjøres viktige investeringer og at Forsvaret som er i dag må rustes opp. 

– Det må investeres i ny og økt kapasitet i alle domener, både luft, sjø og på land. Den opptrappingen må starte nå, og jeg håper særlig Ap og Høyre vil være tydelig om akkurat dette, sier hun.

En av Rødts fanesaker er styrking av forsvaret langs norskekysten. 

– Norge har verdens nest lengste kyst med enorme verdier, men store deler av kysten ligger med rumpa bar etter nedleggelsen av Sjøheimevernet, for å si det med tidligere kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsens ord, sier Bjørnar Moxnes i Rødt.

– Dette må vi gjøre noe med, legger han til. 

Høyre er på sin side klar på at den nye langtidsplanen bør inneholde en ny overflatestruktur for Sjøforsvaret, og at nye fregatter må anskaffes.

– Et fellesoperativt perspektiv må legges til grunn slik at Forsvaret samlet sett oppnår best mulig kampkraft, sier Elvenes. 

Nyheter

Dette kan stå på spill når langtidsplanen kommer

Mindre byråkrati  

SV og Ingrid Fiskaa forventer at regjeringen legger fram en plan som styrker Norges egen sikkerhet framover, og mener sektoren styres på en for tungrodd måte i dag.

– Forsvaret må bli mindre byråkratisk. Vi må flytte makt og ansvar dit oppgavene skal løses og erstatte ‘silotenking’ med systemer som sikrer helheten, sier Fiskaa. 

Samtidig mener hun at privatiseringen av sektoren må stoppe, og at Forsvarets oppgaver skal utføres av egne ansatte. 

Rødt deler SVs syn om at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet, uten at det skal gå på bekostning av velferdstilbudene til folk.

– Rødt er åpen for et forsvarsforlik gitt at det målrettet styrker Norges nasjonale forsvarsevne. Velferd for befolkningen forutsetter at vi kan forsvare Norges territorium, frihet og selvråderett, sier Rødt-lederen. 

Paradokset

Forsvarspolitisk talsperson i Frp, Christian Tybring-Gjedde sier at det som er sikkert er at det norske Forsvaret trenger flere vernepliktige og en stor utvidelse av Heimevernet. 

– Etter at LTP er lagt frem, må vi diskutere dette. Men det er samtidig krevende å få relevant og vettug politisk diskusjon fordi endringer i det fremlagte vil få følgekonsekvenser for en rekke andre forhold også, sier han.

Tybring-Gjedde stiller seg imidlertid reflekterende til budsjetteringen av den nye LTP satt opp mot Nasjonal transportplan (NTP), som ble lagt fram 22. mars. 

– Enhver regjering hevder at landets sikkerhet og forsvar er det aller viktigste, samtidig bruker man det dobbelte på samferdsel og infrastruktur, sier Tybring-Gjedde. 

– Det er et paradoks at mens NTP har en utgiftsside på 1080 milliarder kroner over 12 år, så er de mest optimistiske prognosene for LTP i størrelsesorden 500 milliarder, legger han til. 

Nyheter

Hærsjefen om soldat-boom:
– Det er fullt stort sett over alt