Dette kan stå på spill når langtidsplanen kommer 

Finnmark landforsvar, Heimevernets innsatsstyrker, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og fartøysklassene Alta, Oksøy og Skjold. 

De kan alle henge i en tynn tråd, skal man tro forsvarssjef Eirik Kristoffersens fagmilitære råd (FMR). I alle fall om ikke langtidsplanen for Forsvaret (LTP) gir mer penger til Forsvaret. 

I FMR anbefalte Kristoffersen en budsjettøkning på totalt 80 milliarder kroner de neste fire årene. 

Den nye langtidsplanen legges frem Stortinget 5. april. Dersom den ikke innebærer en betydelig økning, vil Forsvaret måtte nedjustere sine prioriteter og ambisjoner, ifølge Kristoffersen. 

Kort forklart: Man må kutte noen avdelinger slik at de mest kritiske avdelingene har nok, ellers vil alle ha for lite.

I sitt fagmilitære råd dedikerer Kristoffersen et eget kapittel til tilpasninger av dagens forsvar, med gjeldende langtidsplan som utgangspunkt. 

Først og fremst anbefaler han at Kystvakten og grensevakten fortsetter som i dag.

Ifølge Kristoffersen må Forsvaret som et minimum beholde en brigade, kampfly, luftvern, maritime patruljefly (P-8A Poseidon), fregatter, ubåter, områdestrukturen i Heimevernet og spesialstyrker. 

Sistnevnte inkluderer Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. 

Men kapittelet inneholder også en liste med ulike kutt. Disse kuttene anbefales dersom budsjettet ikke økes. 

Hæren og fellesavdelinger: Ingen ny 4. mekaniserte bataljon 

På land anbefaler han blant annet å videreføre følgende: 

• Satsingen på langtrekkende presisjonsild videreføres. 
  
• Hærens Etterretningsbataljon fortsetter som før. 
  

Om budsjettet ikke økes, anbefaler Kristoffersen å kutte og utfase følgende: 

• Finnmark landforsvar i dagens form legges ned.
• Nye helikoptre til spesialstyrkene anskaffes ikke. 
• Dagens Bell 412 helikoptre brukes til de blir utdaterte og fases deretter ut.
  
• Forsvarets spesialstyrker som egen driftsavdeling i Forsvaret avvikles. Styrkeproduksjon må skje i regi av Hæren og Sjøforsvaret, gjennom Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. 
  
• Fellesavdelinger, som for eksempel Forsvarets sanitet og Cyberforsvaret, må tilpasses og reduseres.
  
• Hærens og Heimevernets strukturer, inkludert ledelsen, reduseres. Innsatsstyrkene kuttes og dagens elleve HV-distrikter justeres til fire regioner. 
  
• Etablering av den 4. mekaniserte bataljonen i Brigade Nord termineres.
  
• Ambisjonen om en felles rekruttskole på Terningmoen må legges bort. Rekruttutdanning må gjennomføres i de operative avdelingene, unntatt for Garden. 

Disse kuttene vil ifølge forsvarssjefen gi svekket reaksjonsevne og utholdenhet. 

Les også: 

Forsvarsombudet om langtidsplanen:
– Nå eller aldri

Forsvaret vil heller ikke imøtekomme Natos krav til landstyrker. Operativt ambisjonsnivå må nedjusteres og Forsvaret vil være mindre til stede i nordområdene. 

Sjøforsvaret: Skjold-klassen utsatt

Når det gjelder Sjøforsvaret, anbefaler forsvarssjefen at man viderefører en kjerne rundt fregatt og ubåt. Fregattene vil ha redusert evne i forhold til i dag. 

Logistikkfartøyet KNM Maud og Kystvakten bør fortsette som i dag.   

Følgende bør kuttes eller utfases tidligere enn planlagt: 

• Minedykkerkommandoen.
• Kystjegerkommandoen. 
• Minerydderskvadronen med Alta- og Oksøy-klassene.
• Korvettskvadronen med Skjold-klasse fartøy. 
• Sjøforsvarets sanitet.
• Marinens logistikkommando og Reine-klassen.

Dette vil ifølge forsvarssjefen medføre «betydelig lavere slagkraft». 

– Forsvaret vil ikke være i stand til å møte en ambisjon om sjøkontroll og må fokusere på nektelse, skriver han. 

Luftforsvaret: Bell og Hercules kan rammes

I luftdomenet anbefaler Kristoffersen å «rendyrke Luftforsvarets primæroppdrag». Det vil sikre kontroll i luften og  bidra til antiundervannskrigføring. Kampfly, luftvern og maritime patruljefly utgjør kjernen, sammen med luftvarslingsradarene. 

Disse må derfor skjermes i størst mulig grad. Maritime helikoptre videreføres, skriver han. 

Han anbefaler så følgende kutt: 

• Bell 412 helikopterkapasitet oppgraderes ikke og helikoptrene fases ut når de har nådd sin levetid. Det innebærer at helikopterstøtte til Politiet opphører. 
• Pågående anskaffelsesprosess mot nye taktiske transporthelikoptre til Hæren og spesialstyrkene avsluttes. 
• Forsvarets C -130J Hercules taktiske transportfly termineres. 
  

Les også: 

Penger til forsvarsveier:

– En dyd av nødvendighet

– I sum vil kutt i luftdomenet medfører en re­duksjon i Forsvarets mobilitet og reaksjonsevne, samt evne til å reagere på situasjoner i inn- og utland, skriver Kristoffersen. 

Kan «svekke alliansens samhold»

Denne listen er altså det som anbefales dersom det ikke bevilges mer penger til forsvarsbudsjettet. Det vil innebære at Forsvaret svekkes betydelig. 

Dermed må alliert mottak og vertsstøtte av blant annet amerikanske styrker, prioriteres så langt som mulig, skriver Kristoffersen. Et slikt forsvar vil gjøre at Norge i «mindre grad» imøtekommer Natos artikkel tre. 

Artikkel tre sier at statene skal opprettholde og utvikle evnen til å alene eller samlet motstå væpnede angrep. 

Dette vil ifølge Kristoffersen «bidra til å svekke alliansens samhold og kollektive forsvars- og avskrekkingsevne». 

Den nye langtidsplanen skal gjelde fra 2025 til 2028. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere varslet at den vil sikre de største bevilgningene til Forsvaret etter andre verdenskrig. 

Før planen legges frem er det allerede klart at en flytting av Forsvarets befalsskole, fra Sessvollmoen til Kjevik, er én av anbefalingene i planen. Fredag 15. mars leverte regjeringen proposisjon 59 S til Stortinget, hvor det er satt av 2,5 milliarder kroner til Kystjegerkommandoen.

Regjeringen har også varslet at kommende langtidsplan vil innebære at Norge når Natos toprosentmål. Målet er at dette skal skje allerede i 2024.