Penger til forsvarsveier i ny plan: – En dyd av nødvendighet 

I regjeringens nasjonale transportplan (NTP) for hvilke veier, havner, jernbaner og flyplasser som skal prioriteres de neste ti årene, står det at det er flere prosjekter og tiltak som vil ha betydelig nytte for militær mobilitet og samfunnssikkerheten.

Regjeringen planlegger å bruke 1308 milliarder kroner i den nye planen som gjelder fra 2025 til 2036. 

Regjeringen vil bruke 600 millioner av disse på på forsvarsveier.

Transportaksen mellom Sør- og Nord-Norge og akser fra vest til øst som følge av finsk og svensk Nato-medlemskap skal også prioriteres. 

I tillegg vil flere mindre investeringer være begrunnet med militære behov, som for eksempel oppgraderinger og sikringer av broer som er kritiske for militær forflytning.

Ifølge statssekretær i Samferdselsdepartementet og tidligere offiser i Forsvaret, Bent-Joacim Bentzen, har en nasjonal transportplan «aldri brukt mer penger på forsvar».

– I den nye planen vil det være mye mer sammenkobling mellom forsvar og NTP enn det har vært tidligere. Dette er svaret på hvordan skal vi legge til rette for den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier han til Forsvarets forum.

800 millioner til Andenes havn

Ifølge planen skal transportaksen mot Sverige og Finland oppgraderes. Det innebærer 23 milliarder til jernbane på Østlandet mot svenskegrensen og 1,7 milliarder til veien E-14 i Meråker. 

Når det gjelder fra sør til nord i Norge skal ti milliarder kroner brukes på veien fra Saltfjellet til Bognes i Nordland.

Lengst nord i Norge vil regjeringen bruke i overkant av fire milliarder kroner på å utbedre veiinfrastrukturen i Finnmark.

Også Andenes havn er nevnt i den nye transportplanen. Havnen skal få 800 millioner kroner til utbedring, ettersom regjeringen mener det vil være viktig for den militære aktiviteten.

Bentzen beskriver den nye transportplanen som en «marsjordre».

– Nord-Norge har aldri hatt så mange prosjekter i en NTP før, sier han

Nødvendig 

– Militær fremkommelighet er viktig for den operative evnen, så dette er ikke overraskende, men en dyd av nødvendighet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes (H) til Forsvarets forum. 

Han mener det er behov for samferdselsprosjektene som prioriteres er også uavhengig av beredskapsmessige forhold.

– Å kalle samferdselsprosjekter for forsvarssatsinger som det er et åpenbart sivilt behov, er en tilsnikelse, skriver Elvenes i en e-post til Forsvarets forum. 

Bentzen sier dette at det ikke brukes militære midler fra Forsvarsdepartementet, men samferdselsmidler. 

– Det er både sivile og militære behov, men om Elvenes mener det ikke er viktige prosjekter gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen så må det stå for hans regning, både jeg og Forsvaret mener noe annet, sier han. 

Oppgraderer forsvarsveier

Tidligere denne uken skrev NRK om forsvarsveiene som skulle oppgraderes.

NRK skriver at det gjelder fylkesveiene til Ramsund orlogsstasjon, Sørreisa havn og Grøtnes havn.

I tillegg er det snakk om oppgraderinger av fylkesvei 87, som går mellom Elverumkrysset i Bardu og Målselv, og fylkesvei 84 mellom Lavangen og Sørreisa, skriver NRK.

2023-planen påpekte regjeringen at det endrede sikkerhetspolitiske bildet gjorde det nødvendig å stille økte krav til sivilmilitært samarbeid, gjennom økt støtte til Forsvarets behov for tilgang til transportinfrastruktur, driftstjenester og andre transportressurser. 

Det vil som følge av den nye planen derfor settes ned et mer formelt samarbeid mellom transportinfrastraktur- og forsvarssiden. 

– Samarbeidet er et tydeligere og mer konkret oppdrag, og tar høyde for det både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har sagt. Vi samarbeider tett i dag, men vi ser behovet for enda tettere samkjøring framover, sier Bentzen. 

Nordic Response:

Dette skjer hvis det blir masseskade i krig