Debatt:

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver at regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret, blant annet ved å kalle inn flere til førstegangstjeneste. Dette bildet er fra et innrykk i Skjold leir.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver at regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret, blant annet ved å kalle inn flere til førstegangstjeneste. Dette bildet er fra et innrykk i Skjold leir.

– Vi fortsetter satsingen på Forsvaret

Selv i en tid med stor økonomisk usikkerhet, velger regjeringen en kraftig økning av forsvarsbudsjettet. Det er nødvendig og viser at regjeringen prioriterer Forsvaret, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Publisert Sist oppdatert

Da vi tok over regjeringsmakten i 2013 begynte et langsiktig arbeid med å styrke Forsvaret. I den forrige langtidsplanen startet vi med å bygge grunnmuren. Vi bedret vedlikeholdet, fikk på plass flere reservedeler og økte beredskapsbeholdninger. Klartidene er skjerpet, aktiviteten i Forsvaret har økt betydelig, og nytt materiell er på vei inn.

De grepene vi tok har vært riktige. Nå bygger vi forsvarsstrukturen videre. Med forslag til ny langtidsplan vil regjeringen bruke 16,5 milliarder mer på Forsvaret i 2028 enn i dag, med en gradvis økning av forsvarsbudsjettet.

En usikker tid

Det er en ikke ubetydelig sum. Da vi startet arbeidet med langtidsplanen visste vi at prioriteringene framover blir tøffere. Den siste måneden er både norsk og internasjonal økonomi snudd på hodet. I min tid som forsvarsminister har jeg fått utallige spørsmål om to-prosentsmålet. Nå er vi i en situasjon der vi risikerer å nå målet før vi ønsker. Det er en klar påminnelse om at BNP-mål ikke nødvendigvis er egnet til å måle forsvarsevne.

Ønsker du å bidra i forsvarsdebatten? Send oss en epost på [email protected]

Koronaepidemien har ført oss ut en økonomisk usikker framtid. Samtidig har epidemien forsterket de sikkerhetspolitiske trekkene vi har sett de senere årene med økt stormaktsrivalisering, svekkelse av internasjonal orden og en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon.

Nå er vi i en situasjon der vi risikerer å nå målet før vi ønsker. Det er en klar påminnelse om at BNP-mål ikke nødvendigvis er egnet til å måle forsvarsevne.

Vi må ta høyde for at den negative utviklingen vil fortsette. Det betyr at vi må ha et sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringene sammen med Nato og våre allierte. Det betyr også at det blir viktigere og mer krevende å ivareta balansen mellom avskrekking og beroligelse.

Det er summen av vår forsvarsevne, Natos kollektive forsvar og troverdige planer for tidlig støtte fra allierte som kan virke avskrekkende.

Forsvaret kjennetegnes av dedikerte mennesker som hver dag gjør sitt ytterste for å løse oppdrag. Vi trenger flere av dem. Først og fremst for å få mer effekt ut av de våpensystemene vi allerede har investert mye i. Men også for å utvikle et forsvar med økt reaksjonsevne og utholdenhet.

Flere soldater i Forsvaret

Regjeringen vil øke antallet som kalles inn til førstegangstjeneste og øke bruken av reservister. Vi oppretter en ny rekruttskole på Terningmoen, og tar den militære grunnutdanningen ut av de operative avdelingene.

Vi må øke bemanningen, men behovet for å styrke Forsvaret kan ikke løses alene med flere fast ansatte. Ny teknologi påvirker Forsvaret og våre fremtidige kompetansebehov. Forsvaret vil også bli mer avhengig av å rekruttere personell med både militære og sivile kvalifikasjoner. Vi skal se på både verneplikten, reservistordningen og samarbeidsordninger med allierte, næringslivet og andre sektorer for å øke tilgangen på relevant kompetanse.

Vi må øke bemanningen, men behovet for å styrke Forsvaret kan ikke løses alene med flere fast ansatte.

I langtidsplanen foreslår regjeringen å videreutvikle Hærens Brigade Nord til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner og tyngdepunkt i indre Troms. Styrkingen av Brigade Nord øker Hærens evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass. Det vil også gjøre at vi kan øke Norges innsats i Natos beredskapsinitiativ.

Regjeringen vil også anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og fremskynde anskaffelsen av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren fra 2028 til 2026. Dette vil sørge for at Hæren får større ildkraft.

Bygger opp i nord

Vi skal også fortsette oppbyggingen av Finnmark Landforsvar, slik at vi bidrar til å styrke det militære nærværet, kampkraften og utholdenheten i Finnmark.

For Sjøforsvaret står det store endringer for tur. Flere av dagens overflatekampfartøy når slutten av sin levetid mot 2030, og regjeringen vil starte planleggingen av en ny fartøystruktur. Dagens fartøyer skal oppgraderes for å holde dem operativt relevante og levetiden skal forlenges.

Evnen som gikk tapt med forliset av KNM Helge Ingstad skal erstattes når vi etablerer en ny fartøystruktur. Det er i dag ikke mulig å anskaffe en ny fregatt lik dem vi har. Å drifte to ulike fregattklasser samtidig er svært ressurskrevende.

Endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen kombinert med rask utvikling av ny teknologi, kan gi nye løsninger for å opprettholde den operative evnen. Dette må vi se på fremover. Vi må også se på om vi kan gjennomføre nye fartøyanskaffelser i samarbeid med allierte. Den endelige innretningen av en ny fartøystruktur skal fastsettes i denne langtidsplanperioden.

Luftvernsystemer på sikt

Luftforsvaret fortsetter innføringen av nye og viktige kapasiteter. I den kommende fireårsperioden fortsetter innfasingen av de nye F-35 kampflyene. Og dagens flåte med P-3 Orion skal erstattes av P-8 Poseidon maritime patruljefly.

Regjeringen vil styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. På kort sikt vil regjeringen derfor oppgradere luftvernsystemet NASAMS med nye sensorer og nye missiler. På lengre sikt planlegger regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne trusselen.

Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge.

Store deler av Forsvarets spesialstyrker bidrar kontinuerlig i internasjonale operasjoner og ivaretar stående beredskap i Norge. Regjeringen vil styrke Spesialstyrkene med mer personell og etablere en ny innsatsskvadron slik at de er bedre rustet til å løse sine oppdrag. I tillegg vil regjeringen erstatte de gamle Bell-412 helikoptrene med nye helikoptre bedre tilpasset spesialstyrkene.

Den siste tiden har vi sett Heimevernet i aktivitet en rekke steder. Heimevernet har et viktig rolle i Forsvaret av Norge, og de gjør også en viktig jobb i å støtte sivilsamfunnet i den pågående krisen, samtidig som de ivaretar beredskapen. Regjeringen vil fortsette moderniseringen og tilførselen av materiell til Heimevernet. Strukturen videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter. Områdestrukturen vil fortsatt ha 37 000 soldater, og innsatsstyrkene vil bestå av inntil 3 000 soldater.

Skal sikre suverenitet

Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare landet. Det gjør vi ved å sikre vår selvstendighet, suverenitet og politiske handlefrihet. Et oppdrag som er særlig viktig i krisetider. Men Forsvaret skal også, som nå, kunne støtte hele samfunnet når det er nødvendig. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å bygge et forsvar med styrket forsvarsevne og høyere beredskap. Denne våren har Norge vist at vi er et fellesskap som sammen møter de utfordringene vi blir stilt overfor. Vi har sett et forsvar som ikke bare er klare til å hjelpe, men at hjelpen leveres med profesjonalitet og innsatsvilje. Forsvaret har stor integritet, og har høy tillit i befolkningen. I arbeidet med langtidsplanen har vi har sett på statssikkerhet og samfunnssikkerhet i sammenheng. Derfor har arbeidet med langtidsplanen vært tett koordinert med den kommende stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Fornuftig bruk av penger

Jeg har vært opptatt av å ha en bred og åpen debatt om hvordan vi skal utvikle Forsvaret videre. Derfor har jeg reist landet rundt for å få innspill.

Det mest sentrale innspillet til ny langtidsplan er forsvarssjefens fagmilitære råd. Regjeringen har innrettet forsvarsstrukturen i langtidsplanen langs linjene i forrige langtidsplan og i tråd med prioriteringene i det fagmilitære rådet.

Men det er forskjeller mellom det regjeringen anbefaler og Forsvarssjefens anbefaling. Inngangsverdiene forsvarssjefen benyttet i sitt råd, og de jeg benyttet videre i langtidsplanarbeidet, har på noen områder vært ulike.

...det er forskjeller mellom det regjeringen anbefaler og Forsvarssjefens anbefaling.

Derfor kan ikke tallbanene uten videre sammenholdes. Videre har langtidsplanen et sektorperspektiv og dekker også andre politikkområder, som ligger utenfor mandatet til forsvarssjefen.

Regjeringens forslag til langtidsplan legger opp til fortsatt forbedring og effektivisering i forsvarssektoren.

Å sikre at hver eneste krone brukes mest mulig fornuftig blir enda viktigere i tiden fremover.