Nyheter:

Vintervær i Finnmark på fregatten KNM Helge Ingstad.

Får ingen nye fregatter

Forsvarssjefen ønsket seg fire nye fregatter. I regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret blir det ingen nye. Bruun-Hanssen får heller ikke ny ubåt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Regjeringen foreslår at evnen som gikk tapt med forliset av KNM Helge Ingstad skal erstattes i en ny fartøystruktur. Det er i dag ikke mulig å anskaffe en ny fregatt lik dem vi har. Å drifte to forskjellige fregattklasser samtidig er svært ressurskrevende», heter det i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet.

Regjeringen vil altså ikke kjøpe inn nye fregatter for å erstatte KNM Helge Ingstad, som forliste i fjor.

Et styrket Sjøforsvar, var høyt på forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens liste da han overleverte sitt fagmilitære råd (FMR) i oktober. Forsvarssjefen la frem fire forskjellige alternativer: Alternativ A var det høyeste ambisjonsnivået, og det eneste forsvarssjefen mener «møter de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte.»

Dette drømmeforsvaret ville ligge 25 milliarder kroner over dagens budsjettnivå innen 2028, og innebarer blant annet fire nye fregatter, én ekstra ubåt, og ti nye maritime helikopter.

– Da jeg var ung og begynte i Forsvaret hadde vi 15 ubåter. I dag har vi fire, sa forsvarssjefen til Forsvarets forum i oktober.

Ingen drømmeforsvar på forsvarssjefen

Fredag ble det klart at regjeringen ikke gikk for dette ambisjonsnivået. Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet slik at det brukes 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028, enn i dag, gjennom en gradvis økning av forsvarsbudsjettet. Dette er nærmere alternativ C.

Dette er langt under det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsket seg i sitt fagmilitære råd (FMR), som lagt frem i oktober i fjor. Nesten ti milliarder kroner under.

Etter forliset av KNM Helge Ingstad har nå Sjøforsvaret fire fregatter i Nansen-klassen. Uansett alternativ, ønsker forsvarssjefen seg nye fregatter. To nye også i det laveste ambisjonsnivået, alternativ D, som Bruun-Hansen har betegnet som "tilpasset nasjonal evne".

– Vi skal evne å drive antiubåtoperasjoner i Norskehavet, vi skal evne å beskytte og eskortere forsterkningstransporter (alliert mottak, journ. anm) til Norge, sa forsvarssjefen til Forsvarets forum i fjor høst:

– Det krever en kombinasjon i et fartøy både av størrelse hurtighet og våpenutrustning. Den minste enheten som tilfredsstiller de kravene i dag, det er en fregatt.

Flere overflatefartøy ble også vurdert som viktig for at Norge skal kunne opprettholde sine forpliktelser overfor Nato.

Forlenger levetiden til eksisterende ubåter

Flere av dagens overflatekampfartøy når slutten av sin levetid mot 2030. I forslaget for langtidsplanen for Forsvaret vil regjeringen at starte planleggingen av en ny fartøystruktur. Dagens fartøyer skal oppgraderes slik at levetiden forlenges.

I pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet heter det: "Norge får nye ubåter mot slutten av 2020-tallet og på begynnelsen av 2030-tallet. Regjeringen vil forlenge levetiden til de eksisterende ubåtene frem til nye ubåter er på plass."

- Et begrenset antall Ula-klasse undervannsbåter levetidsforlenges slik at operativ tilgjengelighet opprettholdes i perioden frem til de nye undervannsbåtene er operative, står det i forslaget til langtidsplanen, Prop. 62 S (2019-2020).

Har du tips eller innspill til denne saken, send oss en e-post på tips@fofo.no. Ønsker du å bidra i debatten, send ditt innlegg til debatt@fofo.no.

Powered by Labrador CMS