I forsvarssjefens anbefaling for et framtidig forsvar er prisen høy. Det vil føre til en årlig økning på flere milliarder kroner over forsvarsbudsjettene hvert eneste år, til 2028. Da er den samlede potten i forsvarsbudsjettet på 85 milliarder kroner – hvis admiralen får det som han vil.
– Her er det som vi på en enkel måte sier: «All inclusive».
Når forsvarssjefen sier at alt er inkludert, da mener han alt. Fire nye fregatter, fem nye ubåter, maritime overvåkningsfly og en oppbemanning på flere tusen i Forsvaret – blant annet. For ikke å nevne nye stridsvogner, utbygging av baser og drift og vedlikehold av et større og mer slagkraftig forsvar. Det meste er tatt høyde for og regnet på, sier forsvarssjefen.
– Men er det ingenting dere har glemt?
– Det håper jeg ikke. Når du gjør så store påplussinger og utvidelser av Forsvarets kapasiteter som mitt råd tilsier, tror jeg det vil være overraskende hvis vi kommer 10-20 år fram i tid, og at vi da konkluderer med at ingenting ble glemt.
– Vi har helt sikkert glemt noe.
A, B, C, D?
Så hva slags forsvar får Norge hvis politikerne bestemmer å gå for alternativ A? Og hvorfor skal egentlig politikerne betale prisen det vil koste å ruste opp Forsvaret?
– Volumet til Forsvaret er blitt for lite til å kunne håndtere flere oppgaver samtidig. Situasjonen har blitt mer prekær fordi truslene er slik at varslingstiden har gått ned. Kravet til reaksjonsevne øker, og vi er ikke i stand til å løse flere oppgaver samtidig med den samme styrken, sier Bruun-Hanssen.
Poenget om et stadig mindre forsvar som er strukket langt, om ikke til bristepunktet så ikke langt unna, er noe forsvarssjefen har understreket før.
Da jeg var ung og begynte i Forsvaret hadde vi 15 ubåter.
Han fremholder at Forsvaret kvalitativt har blitt bedre de siste årene, men det er bare så altfor lite. Det er dyktige offiserer, soldater og ansatte i Forsvaret – og det meste av materiellet holder god standard og Forsvaret er i ferd med å moderniseres.
Men...
Volumet – det er alt for lavt, sier Bruun-Hanssen:
– Da jeg var ung og begynte i Forsvaret hadde vi 15 ubåter. I dag har vi fire, sier forsvarssjefen og peker mot beslutningen om å anskaffe fire nye ubåter.
– Vi hadde 13 brigader – riktignok var mange av dem på mobiliseringsnivå. Nå har vi ikke en full brigade lenger. Det er et bilde på at Forsvaret er bygget betydelig ned siden den kalde krigen.
RUSSLAND TRUER I ØST
Selv om faren for krig mellom stormaktene ikke er like overhengende som under den kalde krigen, tegner forsvarssjefen opp et trusselbilde som Norge må svare på. Det er mer fragmentert enn tidligere, og endrer seg raskere enn før: Trusler fra Cyber, fra statlige aktører – og ikke-statlige organisasjoner – ikke minst fra Russland som etter annekteringen av Krim har vist at de er villige til å bruke militære midler overfor andre nasjoner – for å oppnå politiske mål.
Denne uken ble det også kjent at en omfattende russisk ubåtoperasjon var igangsatt fra Kola. «Ikke kødd med oss», var den underforståtte beskjeden fra Russland, mente Ståle Ulriksen fra Sjøkrigsskolen
Summen av det krever en opprustning, sier Bruun-Hanssen.
– De siste fire årene er bevilgningene til Forsvaret økt. Likevel har vi ikke gjort tiltak for å øke størrelsen på Forsvaret. Det ber jeg om nå.
– Forholdet til Russland er dimensjonerende for hvordan dere tenker innretningen av Forsvaret i ditt fagmilitære råd. Hvorfor det?
– Russland er vår nabo og de har geografi og interesseområder som overlapper eller ligger tett på våre. Russland har bidratt til å skape avstand mot Vesten og de verdiene vi står for. Det har vært økt russisk militære aktivitet i våre nærområder, og de har demonstrert sine intensjoner å ramme mål i Norge.
– De har simulert angrep. De har ikke gjort noe mot oss – men de viser tydelig hvordan de tenker, sier forsvarssjefen.
I skvis mellom interesser
For Haakon Bruun-Hanssen er det viktig at Forsvaret er rustet til å løse sikkerhetsutfordringene i sine nærområder. Dersom ikke Norge løser oppgavene selv, kommer andre til å gjøre de for oss. Med «samtidighetsutfordringer» – ved internasjonale bidrag i utlandet, nasjonale operasjoner samt kravet til alliert mottak, kan Forsvaret stå overfor en situasjon det ikke er i stand til løse. Med andre ord, håndtere en pågående trusselsituasjon og samtidig sørge for alliert mottak. Det blir vanskelig, i hvert fall hvis norske styrker samtidig bidrar i internasjonale operasjoner for Nato.
Russland har bidratt til å skape avstand mot Vesten og de verdiene vi står for.
Det har blant annet professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, påpekt:
«Den norske forsvarsevnen kan risikere å kollapse i løpet av noen få døgn om den blir satt under press. Norges handlingsrom er borte, og vakuumet som har oppstått er fylt av USA og Russland. Dermed blir vi mer eksponert for stormaktsrivalisering, sågar på eget territorium».
– Er du enig i den analysen?
– Ja, alt bortsett fra den siste setningen. Vi snakker ikke om stormaktsrivalisering i den forstand. Hvis det skjer på vårt territorium, da har vi mye større problemer. Stormaktsrivalisering på vårt territorium er «De facto» krig.
– Om ikke krig, er det grunn til å frykte økt spenning i nordområdene?
– Økt spenning i nord – den er der allerede. Den skjer blant annet i nordområdene. Det er hovedsakelig forårsaket av rivalisering mellom USA og Russland.
– Er det viktig med en sterkere norsk tilstedeværelse i nord for å avspenne situasjonen, og forhindre en eskalering?
– Det er min vurdering, at i en slik rivaliserende situasjon vi er i nå så finner den sted fordi det er et vakuum i området – hvor begge stormaktene er interessert i å fylle dette vakuumet. Hvis du har en sterk militær evne til å løse de utfordringene og oppgavene som ligger der i våre nærområder på egenhånd, med synlig militær tilstedeværelse, blir det ikke rivalisering mellom stormakter.
Opprustning av Forsvaret
Så hvordan har forsvarssjefen tenkt å svare på utfordringen Norge står overfor? Han lister opp fire hovedalternativer: A, B, C og D. Det er bare A-alternativet han ønsker å anbefale. Fra og med D-alternativet styrkes Forsvaret, men ikke nok, slik admiralen ser det.
– Det eneste alternativet som gir oss en tilfredsstillende forsvarsevne det er alternativ A, sier Bruun-Hanssen.
– Du presenterer fire hovedalternativer i FMR – og to alternativer på B; et der Sjøforsvaret er vektlagt og et der landmakten er prioritert. Du kan ikke ha gitt politikerne litt for mange valgmuligheter?
– Jeg håper ikke det. Hvis du ser på de ulike alternativene, svarer de til ulike politiske ambisjoner. Alternativ A er den høyeste ambisjonen som svarer på de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor i dag, det svarer også på de faktorene som Nato vil at Norge skal styrke sitt forsvar med for å være relevant og være en bidragsyter i alliansen.
Mer personell
«Vi merker at vi utnytter enhetene våre maksimalt og vi utnytter personellet vårt maksimalt. Det er ikke så veldig mye mer å hente nå».
Det sa forsvarssjefene da han presenterte Forsvarets årsrapport tidligere i år. Budskapet ble ytterligere forsterket da forsvarssjefen la frem sitt råd: Da fortalte han at det er utfordrende for personellet, belastningen er høy, og at det er demotiverende å jobbe under slike forhold hele tiden.
Det eneste alternativet som gir oss en tilfredsstillende forsvarsevne det er alternativ A.
– Vi ser at det fører til høyere «avgangsrater».
Nye fregatter, flere helikoptre, nye bataljoner og en brigade i sør. Det krever også en omfattende oppbemanning av Forsvaret som innebærer fem nye manøverbataljoner, åtte ekstra kampbataljoner og 8500 flere ansatte i Forsvaret. Det skal føre til flere seilingsdøgn, flytimer, teknikere og soldater ute på øvelse.
– Hva med 2. bataljon – mobiliseringsdisponert eller fullt oppsatt?
– Fra D-alternativet og oppover så ligger 2. bataljon fullt oppsatt.
– Hvorfor er det viktig?
– Med den korte reaksjonstiden vi ser på som nødvendig for å ha et troverdig forsvar, må avdelingene være fullt oppsatt. Det tar tid å sette opp en mobiliserbar bataljon, det krever at vi har et hjemmelsgrunnlag i situasjonen – en politisk beslutning for å sette den opp – og jeg er ikke så sikker på at tiden tillater oss å gjøre det, sier Bruun-Hanssen og viser til kravet om lavere reaksjonstid.
– Derfor er anbefalingen tydelig på at 2. bataljon, som de andre bataljonene i Brigade Nord, må være fullt oppsatte i det daglige.
Politisk enighet
Forsvarssjefene er forberedt på at han ikke får rådet sitt fulgt til punkt å prikke. Selv om politikerne lytter til forsvarssjefens fagmilitære vurdering, er det ikke gitt at de ønsker å betale prisen det det koster. Og politikerne, må i det store være enige i forsvarspolitikken hvis den skal bli gjennomført, sier Bruun-Hanssen.
– Det tar lang tid å bygge opp en forsvarskapasitet, og det er viktig at det er langsiktighet i beslutningene og langsiktighet i viljen til å gjennomføre beslutningene etterpå. Tverrpolitiske enighet – slik at eventuelle endringer i regjeringsposisjoner – får minimal betydning på de langsiktige planene som er nødvendige for å bygge opp Forsvaret.
– Føler du at det er enighet om utviklingen av Forsvaret blant politikerne?
– Fra mitt perspektiv synes jeg den har vært der hele veien. Det er selvfølgelig enkeltsaker hvor man er uenige politisk. Viljen til å satse på Forsvaret og hovedlinjene i hvordan Forsvaret skal utvikles kvalitativt og kvantitativt det oppfatter jeg at det stor grad av enighet om.
Ingen sløsing
2018 var på mange måter et tungt år for Forsvaret. Fregatten Helge Ingstad forliste og ble tapt for Sjøforsvaret. Det førte til at Forsvaret er under det de har satt som minimumsnivå på sjøsiden. Forsvarssjefen med flere var innkalt til høring på Stortinget, for å forklare seg om hvorfor anskaffelsen og innfasingen av det maritime helikoptre NH90 har gått så galt.
Med den korte reaksjonstiden vi ser på som nødvendig nå for å ha et troverdig forsvar, da må avdelingene være fullt oppsatt.
Det er de samme helikoptrene som for lengst skulle vært på dekkene til fregattene. Ennå er det ingen operative helikopter å se på Nansen-klassen, sier forsvarssjefen. Hvordan skal Forsvaret unngå å havne i en lignende situasjon med nye fregatter?
– Da anskaffer du et helikopter som har «proven technology» som er i bruk av en annen nasjon som gjør at du vet hva du kjøper, sier Bruun-Hanssen.
– Som for eksempel?
– Det finnes flere varianter. Britene har en type, amerikanerne noe annet.
– Har Forsvaret vært tydelige i å fortelle politikere at forsvarsmateriell koster – ikke bare i anskaffelse – men i investeringer og drift?
– Generelt så har vi vært det. Hvis du ser på driftsbudsjettet til Luftforsvaret har det økt betydelig på bakgrunn av hva vi forventer av driftskostnader i forbindelse med F-35. Det er alltid en usikkerhet når du beregner driftskostnadene ti år frem i tid, men jeg synes at når det gjelder F-35 og en del av de andre systemene våre har vi truffet relativt godt.
– NH90 er unntaket – det er et system og et prosjekt som ikke har levd opp til de forventningene som var skapt i utgangspunktet.
Fra sidelinjen
Svaret på om hans råd blir lyttet til, er noe av det siste Haakon Bruun-Hanssen vil oppleve som forsvarssjef. I løpet av 2020 trer han av, og overlater sjefsjobben til noen andre. Da har han vært forsvarssjef i nærmere sju år og levert fra seg to fagmilitære råd. Da er den politiske behandlingen av hans fagmilitære råd behandlet, og Forsvaret står overfor en ny langtidsplan.
Admiralen kommer likevel ikke til å se A-alternativet i full blomst før 2030.
Da har han etter all sannsynlighet sett utviklingen i Forsvaret fra sidelinjen – i nærmere ti år.
– Jeg har ingen konkrete planer om å fortsette som forsvarssjef etter at jeg blir 60 år (fra 8. juli 2020 red. anm.).
– Hva slags forsvar ønsker du overlate til din etterfølger?
– Vi har et utrykk i Forsvaret: «Du skal alltid etterlate skuta i bedre tilstand til din etterfølger, enn da du overtok den». Du kan alltid bli bedre.
– Den dagen du slutter å tro på det, da er det på tide å legge inn årene.
***
