Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2482_tormodheieraktuellmeforum_2482_tormodheieraktuellmehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10119/forum-media/PubImages/Samtalen_004.jpg

– Folket føres bak lyset

​– Myndighetene har i alle år systematisk underkommunisert rundt forsvar og nasjonens sikkerhet, sier bokaktuelle Tormod Heier.

Forskeren og forfatteren mener forsvarsdebatten er elitistisk og lukket. Dermed får ikke Forsvaret den nødvendige folkelige forankringen. Mer åpenhet og kritisk tenkning gir mer legitimitet til Forsvaret.

– Militære har en tendens til å gjemme seg bak en unødig streng tolkning av lovverket. Lojalitetshensynet til regjeringen gjør dermed at det raskt utvikles gruppetenkning i Forsvaret. Denne formen for konformitet er selve oppskriften på stagnasjon. Man blir mer eller mindre ubevisst utdannet som «nikkedukker». Men i dagens kriger er det mer behov for folk som kan tenke utenfor boksen, sier Tormod Heier til Forsvarets forum.

At Forsvaret bevisst utdanner offiserer til «nikkedukker» er vi på ingen måte enig i, svarer statssekretær Tone Skogen. Les hele svaret lenger ned i saken. 

Bokaktuell

Forskeren ved Forsvarets høgskole, nyslått professor denne uken, er aktuell med boken Et farligere Norge. Han sier den er en slags oppsummering av ti års forskning på norsk og alliert maktbruk hjemme og ute. Et av hovedbudskapene hans er at både Forsvarets militære organisasjon og politisk ledelse ikke oppfyller informasjonsplikten sin overfor samfunnet.

– Det er behov for mer kunnskap blant folk flest. Særlig om utviklingen i nærområdene våre. Her balanserer Norge på en særdeles slakk line mellom to stormakter som har null tillit til hverandre, sier Heier.

Slik kunnskap vil Tormod Heier bidra med. Han har i årevis markert seg som en kritisk røst i den norske forsvarsdebatten.

«Det finnes ingen politikkområder der politikere og embetsverk sitter med et større moralsk, etisk og sikkerhetsmessig ansvar for statens eksistens og borgernes sikkerhet enn i de miljøer som forvalter samfunnets mest voldelige virkemiddel» skriver Heier i boken.

– Derfor er det svært bekymringsverdig at myndighetene tåkelegger. Særlig Forsvarsdepartementet sauser sammen objektiv, nøytral informasjon med politisk retorikk og propaganda, mener forskeren.

– Så vel politikere som mediene opplever at forsvarssektoren på ulike nivåer har problemer med å fortelle den hele og fulle sannheten. Da får stortingspolitikerne en svak situasjonsforståelse av realitetene. Dette er et demokratisk problem, sier Heier og påpeker at Riksrevisjonen kritiserte Forsvaret i 2017 for utidig hemmelighold.

«Det vi står igjen med er et lite ekspedisjonskorps for Nato, fremfor et troverdig nasjonalt forsvar»

Norge i spagaten

I Et farligere Norge? har Heier flere budskap. I tillegg til at han mener befolkningen ikke får nok informasjon om det som skjer bak kulissene, hevder han at Norge de siste årene har utvist manglende selvkritikk. Han peker på at USA, Norge og resten av Nato de siste årene taper flere kriger enn de vinner – i Afghanistan, i Irak, i Libya og i Syria. Og at Norge nå står i en spagat mellom USA som nær alliert og Russland som nærmeste nabo.

«Dilemmaet er som følger: Hvor langt kan småstaten gå i å alliere seg med andre enn naboen, før naboen blir så provosert, engstelig eller indignert at det kommer motreaksjoner? For skulle naboen bli urolig, vil ikke alliansesamarbeidet nødvendigvis gi småstaten mer sikkerhet, men mindre». 

Dette skriver Heier innledningsvis i boken og reiser påstanden om at Norge, Sverige og Finland – ved å tilrettelegge for mer amerikansk militær tilstedeværelse i Nord-Europa – bidrar til at Russland føler seg stadig mer sårbar. Han mener at Norge dermed kommer i en farlig skvis mellom rivaliserende stormakter. Dermed oppstår et paradoks: Norge får mindre sikkerhet fremfor mer.

– Det er bekymringsverdig at Russland gjennomfører stadig flere og større øvelser, lenger vest og nærmere norsk territorialfarvann. Men like urovekkende er det at Sverige og Finland dreier seg mot mer samarbeid med USA.

– Du skriver i boken at det er et vedvarende overforbruk av norske styrker, som uten tvil har gått på bekostning av den nasjonale forsvarsevnen?  

– Ja, det vi står igjen med er et lite ekspedisjonskorps for Nato, fremfor et troverdig nasjonalt forsvar som selv kan løse små hendelser, episoder og kriser uten amerikansk bistand. Dette er kostnaden ved å oppfylle ambisjonen om å være «flinkeste gutt i Nato». 

Den norske forsvarsevnen kan risikere å kollapse i løpet av noen få døgn om den blir satt under press.

Jeg vil si det så sterkt at Forsvaret har så store mangler at vi ikke selv kan håndtere små avvik fra en fredelig normaltilstand i de norske grenseområdene. Den norske forsvarsevnen kan risikere å kollapse i løpet av noen få døgn om den blir satt under press. Norges handlingsrom er borte, og vakuumet som har oppstått er fylt av USA og Russland. Dermed blir vi mer eksponert for stormaktsrivalisering, sågar på eget territorium.

I 2017 ble Tormod Heier tildelt Ossietzky-prisen for sitt bidrag til en offentlig kritisk debatt om norske forsvars- og utenrikspolitikk.

***


– Vi utdanner ikke nikkedukker


– Vi avviser påstanden om at Norge utviser manglende refleksjon rundt de internasjonale operasjonene vi har deltatt i de siste årene. Norges engasjement både i Afghanistan og Libya har vært grundig gjennomgått av henholdsvis Godal-utvalget og Petersen-utvalget, og begge disse har vært offentlige, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Forsvarets forum. Statssekretær Tone Skogen (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret). 

– Vi avviser påstanden om at Norge utviser manglende refleksjon rundt de internasjonale operasjonene vi har deltatt i de siste årene.

 – Mange av de spørsmålene Heier løfter i intervjuet, og har løftet de siste årene, er både viktige og interessante. Vi ønsker debatt om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk velkommen.

 – Forsvaret har et akademisk skolemiljø med tilknyttede forskningsmiljøer. Norske offiserer går igjennom et utdanningsløp hvor det i stor grad er lov å «tenke utenfor boksen», som Heier velger å kalle det. Mengden bachelor- og masteroppgaver skrevet av våre offiserer som er fritt tilgjengelig for offentligheten, er et godt eksempel på det. Så at Forsvaret bevisst utdanner offiserer til «nikkedukker», slik det påstås i artikkelen, er vi på ingen måte enig i.

Publisert 1. september 2019 21:36.. Sist oppdatert 3. september 2019 13:19.