Seier for Heier

– Jeg har fått flere gratulasjoner, flest fra høgskolen. Det er ingen som har gratulert meg fra Forsvarsstaben eller Forsvarsdepartementet.
– Det skjønner jeg for så vidt – vi har litt forskjellige oppgaver. Likevel mener jeg at altfor mange i Forsvaret ser på meningsbryting og uenighet som «støy» og noe som må unngås.

Tormod Heier, forskeren ved Forsvarets høgskole, er på besøk i Norge for å motta Ossietzky-prisen. I Lillomarka ved Kjelsås har han hatt mulighet til å få et pusterom fra storbyen London og bare gå tur og lufte engelsksetteren Fenja. Den siste tiden har oberstløytnant Heier nemlig vært gjesteforsker ved Oxford University – en akademisk åpning han fikk av Forsvarets høgskole (FHS).

– Det har gitt meg mulighet til å få et litt annet perspektiv på Norge – sett utenfra andedammen vi vanligvis plasker i. Ledelsen ved FHS har vært veldig viktig for meg og gitt meg mulighet til å gjøre jobben min.

– Så å sende deg til England har ikke vært et ledd i at Forsvaret skal få mindre kritikk fra deg i mediene?

– Nei, det har vært en ære. Kanskje er det også en premiering av det arbeidet jeg har gjort? Ringer avisene kommer jeg til å si det jeg mener, uansett. Det forplikter denne prisen.

Prisvinner. Tormod Heier har blitt beskyldt for å uttale seg i utide, og om ting han ikke har spesialkompetanse på. Han kommet med kritikk av norsk militære bidrag i konflikter og kriger, blant annet ved å støtte enkelte fraksjoner i den syriske borgerkrigen. Det har gjort ham til et offentlig unikum fra Forsvaret for norsk presse: en fagmann i uniform som kritiserer sine egne og deres beslutninger – enten det er fagmilitære eller politikere som er målskiven.

Heier er, ifølge Norsk PEN, som deler ut Ossietzky-prisen:

«En motstrøm-stemme i et konsensuspreget akademisk miljø i Forsvaret. På en engasjert måte har han diskutert aktuelle temaer som Syria, Norges forhold til Russland og Norges utenlandsoperasjoner, der han blant annet har brukt sine egne erfaringer fra Afghanistan. Han har brukt sin militærfaglige kunnskap til å utfordre vedtatte sannheter... Han har på et militærfaglig grunnlag stilt nødvendige kritiske spørsmål ved grunnlaget for norsk deltakelse i bombingen av Libya i 2011 og gjennomføring av NATO-operasjonen, som en britisk parlamentskommisjon i ettertid har vist, skjedde på et sviktende grunnlag».

Vil bli. – Jeg håper at jeg slipper å måtte rømme til Moskva, sier Heier og flirer.

Han sikter til at forrige vinner av Ossietzky-prisen var Edward Snowden, en mann som lever i eksil i Russland som følge av at han avslørte amerikanske etterretningshemmeligheter og arbeidsmetoder.

– Han har jo ofret langt mer for ytringsfriheten enn det jeg har gjort, han avdekket jo en masseovervåkning av befolkningen som hadde gått altfor langt. Likevel er det trolig en del dører som har blitt lukket for meg.

– Men opprykk og å stige gradene har aldri vært viktig for meg, sier Heier.

– Er prisen du mottar indirekte en kritikk av Forsvaret?

– Ja, det tror jeg. Forsvaret er på mange måter en konform organisasjon der vi i alt for stor grad tenker likt. Vi må i må større grad lære de som rekrutteres til Forsvaret hvordan de skal tenke, ikke å fortelle dem hva de skal tenke.

– Der er vi ikke i dag.

Feilslått. Tormod Heier er mest bekymret for at motsetningen mellom øst og vest, Russland og Nato igjen virker å være sterkere enn på lenge. Poltikken som stormaktene, og særlig USA har ført, er ikke alltid til vårt beste.

– Vi er i alt for stor grad opptatt av å følge våre forpliktelser snarere enn våre interesser – det så vi blant annet ved borgerkrigen i Syria.

– Jeg mener at vi i større grad burde spilt på diplomatiet og det humanitære arbeidet framfor bruk av militære virkemidler. Alt for ofte har vi, ved Nato, vist at vi vinner en hver kamp i lufta, på sjøen eller på land. Likevel har vi ikke klar å omsette seirene i politisk og varig uttelling, hverken i Sentral-Asia eller i Midtøsten.

– Sånn sett var det kanskje bra at Russland intervenerte på Assads side. Han har blod på hendene, men hadde han falt ville det blitt et anarki der sivilbefolkningen ville lidd enda mer enn de har gjort til nå.

Svekket forsvar. Heier mener at splittelsen og det dårlige forholdet mellom vesten og Russland delvis er vestlige lands egen skyld. I det Heier omtaler som det «nye liberale Europa» har vi sluttet å ta hensyn til Russlands særegne sikkerhetsinteresser, ifølge oberstløytnanten. Vi fører en politikk som skaper et inntrykk av Russland som mektigere og farligere enn det som er tilfellet. Det kan få uante og alvorlige konsekvenser, frykter han.

– At vi har begynt å uthule selvpålagte restriksjoner som norsk basepolitikk, ved US Marines på Værnes, er en innrømmelse av at vi ikke klarer å ta vare på vår egen sikkerhet og at Forsvaret er alvorlig svekket.

– Russland forstår veldig godt «maktspråket». Likevel har vi gått i en retning som gir oss mindre handlingsrom – der pisken og ikke gulroten i for stor grad tas i bruk.

– Helst skulle jeg sett at de nordiske landene tok enda mer ansvar for sine egne interesser og sin egen sikkerhetssfære.

Heier mener at mer alliert nærvær på norsk territorium ikke er i Norges interesse.

– For Russland er uansett ikke redde for Norge, de er redde at USA skal bruke oss som et springbrett for amerikanske operasjoner inn i Baltikum eller Russland.

– Ikke støy

– Jeg vil absolutt ikke si at meningsbrytning er støy. Det er både en del av den arbeidshverdagen jeg kjenner og et generelt trekk ved Forsvaret der kompetanse og engasjement er fremtredende egenskaper, skriver Dag Rist Aamoth i en epost til Forsvarets forum.

– Gjennom å ha egne forskere som søker ny kunnskap og utfordrer etablerte sannheter har Forsvaret også lagt til rette for meningsbryting og en opplyst offentlig debatt. At det er rom for debatt viser vel både årets tildeling av Ossietzkyprisen til Tormod Heier og fjorårets Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood, skriver Aamoth.