Nyheter:

Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Forsvarssjefen får ikke sitt drømmeforsvar

Regjeringen vil styrke Forsvaret med 16,5 milliarder kroner. Forsvarssjefen hadde ønsket seg en økning på nesten 10 milliarder mer.

Publisert Sist oppdatert

I dag la regjeringen frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. Der foreslår de å styrke forsvarsbudsjettet slik at det brukes 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028, enn i dag, gjennom en gradvis økning av forsvarsbudsjettet.

Dette er langt under det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsket seg i sitt fagmilitære råd (FMR), som lagt frem i oktober i fjor. Nesten ti milliarder kroner under.

Forsvarssjefens anbefalte modell for Forsvaret - alternativ A, ville føre til vekst i forsvarsbudsjettet på 25 milliarder kroner over videreført 2020 budsjettnivå innen 2028.

I 2028 ville da den samlede potten i forsvarsbudsjettet være på 85 milliarder kroner.

– Det eneste alternativet som gir oss en tilfredsstillende forsvarsevne det er alternativ A, sa Haakon Bruun-Hanssen til Forsvarets forum i etterkant av han hadde lagt fram sitt fagmilitære råd.

I forsvarssjefens anbefalte struktur tas det til orde for totalt åtte fregatter og fem ubåter.
I forsvarssjefens anbefalte struktur tas det til orde for totalt åtte fregatter og fem ubåter.

I dette alternativet måtte det anskaffes fire nye fregatter, én ny ubåt – i tillegg de fire som allerede er vedtatt som en erstatning for Ula-klassen. Det ville også bety en oppbemanning på flere tusen i Forsvaret. For ikke å nevne nye stridsvogner, utbygging av baser og drift og vedlikehold av et større og mer slagkraftig forsvar.

Nærmest alternativ C

Forsvarssjefen hadde flere alternativer i sitt fagmilitære råd. Konkret alternativene B, C og D.

I alternativ B ville forsvarsbudsjettet ligge 20 milliarder kroner over videreført budsjettnivå innen 2028. I alternativ C ville budsjettet ligge 15 millioner kroner over.

Regjeringens foreslåtte budsjett vil altså ligge nærmest forsvarssjefens alternativ C.

I alternativ D ville budsjettet øke med 12 milliarder kroner i 2024, og bli liggende på det nivået til 2028.

«Summene i de rådene Forsvarssjefen la frem i dag er slik at det er vanskelig å tro at regjeringen vil gå for noe annet enn det aller billigste alternativet til opprustning – det såkalte D-alternativet...»

Det skrev Aslak Bonde i en kommentar i etterkant av at Bruun-Hanssen hadde lagt fram sitt fagmilitære råd. Regjeringens forslag er altså ikke fullt så langt fra forsvarssjefens ønske som Bonde anslo.

Har du en mening om langtidsplanen for Forsvaret? Send oss en epost på [email protected].

Råd fra forsvarssjefen

Arbeidet med å utarbeide langtidsplanen ble igangsatt i september 2018. Først gjøres det et grunnlagsarbeid der politiske føringer og økonomiske rammer identifiseres. Deretter får Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) oppdrag om å gi forskningsbaserte innspill. I oktober 2019 avleverte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til regjeringen.

For å oppfylle våre forpliktelser, trenger vi et mer moderne forsvar med økt reaksjonsevne, økt volum og et velutviklet samarbeid med sivil sektor, skrev forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt fagmilitære råd, som er noe av grunnlaget til regjeringen når den har laget langtidsplanen.

Blant annet pekte forsvarssjefen på forventningene fra Nato og Nato Readiness Initiative (NRI), for noen kjent som «4 ganger 30». Det innbærer at Nato samlet skal stille 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 kampflyskvadroner tilgjengelig innen 30 dager.

Han skrev i rådet på at sikkerhetssituasjonen nå stiller høyere krav til kontinuerlig nasjonal tilgjengelighet og tilstedeværelse i nordområdene. Samtidig skal man bidra til Natos operasjoner og beredskap. Det har satt Det norske forsvaret i et dilemma mellom å ha styrker tilgjengelig nasjonalt og som bidrag til Natos styrker.

Da gjeldende langtidsplan ble vedtatt i november 2016, ble den overlevert Forsvaret i form av et iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet. Deretter laget forsvarssjefen en iverksettingsplan.

Ikke mulig å si når planen behandles

Det ble først skissert at langtidsplanen ville bli levert Stortinget før påske, slik at det ville bli tid til å behandle forslagene før sommeren. På grunn av koronasituasjonen ble det noe utsatt. Forsvarets forum har spurt Stortinget om det da er tid til å behandle langtidsplanen.

Komitesekretær Rune Skjerve i utenriks- og forsvarskomiteen svarer følgende:

– Komiteen vedtar håndtering av saker først etter at de er mottatt Stortinget, og referert til komiteen som skal behandle den. Dersom saken går i statsråd i morgen, vil komiteen trolig få saken referert tidlig neste uke.

Han fortsetter:

– Saken vil deretter være tema for første påfølgende komitemøte hvor det vil velges ordfører i saken, og vedtas fremdriftsplan for komiteens arbeid, inkludert avgivelsesdato. Det er derfor ikke mulig for sekretariatet å anta når komiteen avgir sin innstilling, før komiteen har blitt forelagt saken og har vedtatt avgivelsesdato.