– For tynt bemannet

Selv i det «billigste» fagmilitære rådet må Forsvaret styrkes med 4000 nye ansatte og 3500 ekstra vernepliktige. Forsvaret er for tynt bemannet, sier forsvarssjefen.

Publisert Sist oppdatert

– Reaksjonevnen må styrkes ytterligere. Vi må ha høyere bemanning i de operative avdelingene og volumet må opp. Vi foreslår å øke antallet personell, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han la fram sitt fagmilitære råd på Akershus festning tirsdag 8. oktober.

Forsvarssjefen presenterte fire alternativer (A,B, C og D) som regjeringen og Stortinget kan velge mellom når de setter seg ned for å lage den neste langtidsplanen for Forsvaret.

Alternativ D blir det laveste ambisjonsnivået og innebærer i grove trekk en videreføring av dagens langtidsplan. Reaksjonsevnen og bemanningen vil likevel styrkes for å bedre utholdenheten.

Volumøkningen er imidlertid begrenset og forsvarssjefen er tydelig på at han mener bidrag til Natos hurtige reaksjonsstyrker eller andre internasjonale operasjoner, vil gå på bekostning av krav til nasjonal beredskap, dersom man velger denne løsningen.

– Stor belastning

Overfor Forsvarets forum forteller forsvarssjefen at belastningen på de ansatte i Forsvaret er for stor.

– Vi er veldig tynt bemannet. Det er utfordrende for personellet, belastningen er høy og vi ser at det er demotiverende å jobbe under slike forhold hele tiden. Vi ser at det fører til høyere «avgangsrater» (at ansatte slutter, journ. anm).

– Det er vi nødt til å gjøre noe med – vi må skape en situasjon der ansatte kan tjenestegjøre og også ha et liv ved siden av.

Hvordan har dere tenkt til å få flere folk i Forsvaret?

– Det viktigste vi gjør på kort sikt er å legge til rette for å beholde det personellet vi allerede har utdannet. Vi må utdanne flere, og ansette folk som er utdannet og gi dem en relevant påbygging som fører til at de kan gjøre en jobb for Forsvaret.

– Å vokse er alltid en utfordring, og noe Forsvaret ikke har gjort på lang tid, sier forsvarssjefen.

At Forsvaret er sårbart på personellsiden, har også sjef for Forsvarsstaben, Elisabeth Natvig, påpekt. Forsvaret er for avhengige av et fåtall nøkkelpersoner.

– Da må vi se på hvordan vi klarer å beholde dem, hvordan vi lønner dem sånn at vi sørger for å beholde kritisk personell, sa Natvig til Forsvarets forum.

Oppbemanning

Forslaget innebærer blant annet at dagens bemanning økes fra 15 849 (2018-tall) til totalt 19 500. Antall vernepliktige skal økes med 3500 og blir ifølge forsvarssjefens råd dermed på 12 500.

Forsvarssjefen vil også øke kapasitetene i Hæren med én manøverbataljon, altså fra dagens seks opp til syv, samt opprette to ekstra støttebataljoner, slik at totalen blir ti.

Det planlegges også å erstatte helikoptrene Bell 412, når disse når enden av sin levetid, med 18 middeltunge helikoptre som skal bidra med støtte til spesialstyrkene og løftekapasitet til Hæren.

– Nordområdene har igjen fått økt strategisk verdi for stormaktene. De strategiske ubåtene har sitt operasjonsområdet i barenthavet og arktis. Vil være et sentralt område ved en tilspissing. Norskehavet er derfor viktig for stormaktene, sa forsvarssjefen.

For sjøforsvaret legger Bruun-Hanssen opp til seks fregatter, sammen med fire ubåter i Alternativ D. Dette er en økning på to fregatter sammenlignet med dagens situasjon.

Drømmeforsvar og minimumsforsvar

I motsatt ende av skalaen finner man Alternativ A som er forsvarssjefens foretrukne løsning. Med dette alternartivet vil Norge få et forsvar som er sterkt nok til å beskytte landet – og stort nok til å bidra til Natos kollektive forsvar.

– Det er kun er dette alternativet som møter de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte, sier Bruun-Hanssen.

Men det vil koste. Alternativet er beregnet å være 25 milliarder kroner høyere i 2028 enn det er idag. Det innebærer blant annet fire nye fregatter, én ekstra ubåt, ti nye maritime helikopter, 16 nye taktiske helikopter, et ekstra maritimt patruljefly og to ekstra transportfly.

På personellsiden vil forsvarssjefen blant annet ha fem nye manøverbataljoner, åtte ekstra kampbataljoner og 8500 flere ansatte i Forsvaret.

– Er alternativ A realistisk?

– Det er et spørsmål om det virkelig er politisk vilje til å foreta de omdisponeringene i statsbudsjettet da trengs. Det koker ned til om de folkevalgte på Stortinget deler forsvarssjefens forståelse av den krevende sikkerhetspolitisk situasjonen, sier professor Kjell Inge Bjerga, som er direktør Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Han mener det mest overraskende i det fagmilitære rådet er antallet fregatter. Selv ved alternativ D, som tilsvarer det laveste ambisjonsnivået, ønsker Bruun-Hanssen seks fregatter.

– Det er et endelig farvel til kystkorvettene, sier Bjerga.

– Jeg er også litt overrasket over ønsket om mange flere helikoptre. Jeg ser behovet, blant annet til taktisk forflyting, men det er likevel en stor økning, særlig fordi den samlede helikopterkapasiteten i Norge uansett vil være betydelig innen 2020. Allerede på alternativ C er man oppe i 21 helikoptre, mens de to øverste alternativene har begge 34 taktiske helikoptre. Det er et stort antall, mener Bjerga.

– Er det noe du savner i det fagmilitære rådet?

– Man kan skissere et forsvar som koster mye penger. Men jeg mener at det samtidig bør være klare forventinger om at man fortsetter effektiviseringprosessene slik at man får mest mulig ut av hver krone. Det er kanskje litt fraværende i det fagmilitære rådet. Det samme gjelder et tydeligere militært konsept for hvordan Forsvaret skal brukes.

– Synes du Bruun-Hanssen treffer godt i sin beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen?

– Jeg synes han treffer godt. Det er et bilde vi har sett siden 2008 og enda tydeligere siden 2014 med den russiske overtakelsen av Krim. Så gjenstår det å se om politikerne også mener situasjonen er alvorlig nok til å sette av så mye penger til Forsvaret.

Les det fagmilitære rådet her.