Nyheter:
Forsvarssjefen vil bruke 25 milliarder kroner innen 2028
Forsvarssjefen har gitt regjeringen fire alternativer å velge mellom.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Listen over hva Norge trenger av nye kapasiteter og ikke minst antall hoder på personellsiden, er lang. Det ble klart da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem skissen for hvordan han mener det norske forsvaret best kan og bør ruste seg i møte med dagens sikkerhetssituasjon.
Forsvarssjefen la frem fire forskjellige alternativer da han presenterte sin fagmilitære råd tirsdag 8. oktober. Alternativ A er det høyeste ambisjonsnivået, og det eneste forsvarssjefen mener «møter de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte.»
– Alternativ A er min anbefaling, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under fremleggelsen.
Dette drømmeforvsaret vil koste omlag 25 milliarder kroner årlig fra og med 2028 og innebærer blant annet fire nye fregatter, én ekstra ubåt, ti nye maritime helikopter, 16 nye taktiske helikopter til Hæren og Spesialstyrkene, et ekstra maritimt patruljefly og to ekstra transportfly. Han vil også ha fem nye manøverbataljoner, samt åtte ekstra kampstøttebataljoner.
Flere folk
Det er ikke bare utstyr forsvarssjefen vil ha mer av. På personellsiden vil forsvarssjefen ha 8500 flere ansatte og 6500 flere vernepliktige
Forsvarssjefen skriver i rådet at økt aktivitet i kombinasjon med effektivisering og nedbemanning gjennom de siste 20 årene har fått konsekvenser.
– For mange enkeltindivider og avdelinger har belastningen over tid vært svært høy. Operative avdelinger, staber og skolestrukturen er minimumsbemannet, skrives det.
For Hærens del er det så manko på personell at det går ut over evnen til å løse oppdragene, fortsetter han.
Mer penger NESTEN uansett
Alle alternativene vektlegger en gradvis økonomisk økning fra et videreført 2020-budsjettnivå, med tre milliarder i 2021, seks milliarder i 2022, ni milliarder i 2023 og 12 milliarder kroner i 2024.
Det er fra 2024 at de økonomiske forskjellene mellom alternativene virkelig kommer tilsyne. Alternativ A vil ligge 25 milliarder kroner over dagens budsjettnivå innen 2028, alternativ B ligger 20 milliarder kroner over og alternativ C 15 milliarder kroner over.
Les mer om det billigste alternativet - alternativ D. Stikkord: Fregatter og flere folk.
det sikkerhetspolitiske bildeT
– Risikoen for mellomstatlige konflikter er igjen tilbake.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen startet presentasjonen av sitt fagmilitære råd med et ganske dystert sikkerhetspolitisk bilde. Han begynte presentasjonen med å snakke om en ny tilspisset sikkerhetssituasjon – med stormaktrivalisering, en internasjonale rettsorden som stadig blir utfordret og økt vilje til å bruke militærmakt for politisk måloppnåelse.
– Vi har observert at Russland har utviklet en militær evne til å operere ekstrem hurtig, fortsetter Bruun-Hanssen.
Han trekker frem Russlands flytting av Iskander-missiler til bare 16 kilometer fra norskegrensen under en øvelse i 2017 og jamming av GPS-signaler under Nato-øvelsen Trident Juncture. Russlands oppførsel i Ukraina og i Syria viser at Russland ikke er redd for å bruke militærmakten, fortsetter Bruun-Hanssen. Det stiller nye krav til Norges reaksjonsevne.
Råd til langtidsplanen
Hvert fjerde år lager Regjeringen en langtidsplan for Forsvaret. Det fagmilitære rådet som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer tirsdag 8. oktober vil bli en viktig del av grunnlaget når regjeringen skal ferdigstille sin nye langtidsplan for 2021-2025.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ga Bruun-Hanssen oppdraget i april. Dagens finanisieringsnivå vil utgjøre bunnplanken. Forsvarssjefen skal legge frem fire alternativer og det forsvaret man får med dagens finansiering skal altså være det billigste. Det er et premiss at pengebruken skal økes fra dette nivået, men forsvarssjefen har ikke fått noe tak for hva han kan foreslå.
Det billigste av de fire alternativene vil ifølge forsvarssjefens tidligere uttalelser utgjøre et minimum av det han mener Norge må ha. I motsatt ende vil man finne det Bruun-Hanssen kaller «en robust løsning».
– Og den robuste løsninger forventer jeg vil ligge på rundt to prosent av BNP, kanskje litt over, har Bruun-Hanssen tidligere sagt.
