Langtidsplan i usikre tider

Regjeringen har i over 1,5 år jobbet med forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), som skal stake ut kursen for Forsvaret de nærmeste årene og tiåret. Mye har skjedd på denne tiden, og særlig mye de siste månedene. Tidene har blitt mer usikre, på flere områder. Og vi har meget klart fått belyst viktigheten av god beredskap.

Vil du bidra i debatten rundt ny langtidsplan? Send oss ditt innlegg på debatt@fofo.no

I juni 2019 sa Beredskapshjemmelsutvalget følgende i NOU 2019:13: «Kombinasjonen av høy sannsynlighet og store samfunnsmessige konsekvenser gjør pandemi til ett av scenarioene med høyest risiko for samfunnet». Et halvt år senere er dette en realitet. Det bør være en klar påminnelse om at beredskap må etableres før hendelsene inntreffer og at vi alltid bør være forberedt på det som kan komme.

– Forverres raskere enn ventet

Også i utenriks- og sikkerhetspolitikken har vi fått meget klare beskrivelser om usikre tider. I Forsvarssjefens fagmilitære råd tegner han et dystert bilde av en stadig forverret sikkerhetspolitisk situasjon, og som forverres raskere enn hva vi ventet. Bildet ble gjentatt og forsterket når E-tjenesten la frem sin åpne trusselvurdering i starten av året. Ingen sentrale politikere eller politiske partier på Stortinget har bestridt disse beskrivelsene, og når de er blitt utfordret på disse har de sluttet seg til beskrivelsen. Spørsmålet som gjenstår er: Hva vil regjeringen anbefale, og hva vil Stortinget vedta, for å gjøre oss beredt på usikre tider også innen forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Fikk du med deg denne?

Ny langtidsplan er på vei. Dette mener forskere, fagforeninger og politikere om den forrige

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har noen meget klare forventinger til forslaget som skal komme. Det første er at man må erkjenne, og ta utgangspunkt i den virkelighetsbeskrivelsen som både forsvarssjefen og E-tjenesten har tegnet opp. Og dette må følges opp med tiltak for å styrke Forsvaret og styrke vår evne til å håndtere de usikre tidene. Nå er tiden moden for å prioritere handling og beredskap. Vi minner om at forsvarssjefen meget tydelig slår fast at alternativ A i hans fagmilitære råd er nødvendig for at Forsvaret skal løse sitt oppdrag.

NOF mener videre at vi både skal styrke og delta aktivt i NATO-samarbeidet, samtidig som vi må styrke vår egen evne til å håndtere egen nasjonal sikkerhet. Begge deler krever styrking av budsjettene i tråd med de målsetninger Norge har forpliktet seg til innenfor rammen av NATO, og innenfor en tidshorisont som er realistisk og gir styrket beredskap nå.

Hæren og landmakt

Innenfor de ulike forsvarsgrenene mener vi at det er Hæren og landmakten som må gis høyest prioritet, da det er dette den delen av Forsvaret som har tatt de største kuttene, og som har fått flest utsettelser av nødvendige investeringer. Også Sjøforsvaret må styrkes, både med basis i en ny og forverret sikkerhetspolitisk situasjon, men også med basis i tapet av fregatten KNM Helge Ingstad. Det bør også vurderes tiltak, eller som minimum å starte opp en prosess, med hensikt å styrke evnen til kystnær strid, utover anbefalingene til forsvarssjefen. I Luftforsvaret er det særlig helikopterkapasitet til både Hæren, spesialstyrkene og Kystvakten/Marinen som det bør iverksettes tiltak for. Innenfor cyber og samband har vi også et stort behov for styrking for å sikre systemer som kan bidra til gjennomføring av operasjonene for alle enhetene i Forsvaret.

Forsvaret er ikke bare «den spisse enden». Vi trenger både de som skal planlegge, utruste, utdanne, vedlikeholde og etterforsyne styrkene, både til hverdags og når operasjonen starter. Vi skal til og med ha renholdere som bidrar til å holde å friske og stridsklare, hvis en fiende forsøker å bruke virus eller bakterier for å svekke vår kampkraft. NOF forventer at neste langtidsplan anerkjenner disse funksjonene som en del av den samlede beredskapen, og ikke gjør disse områdene til områder for out-sourcing og privatisering basert på ideologi og med lite fokus på kostnader, kvalitet og beredskap. Vi forventer også en langtidsplan uten en mengde urealistiske effektiviseringskutt, som i praksis medfører svekkelse av den operative evnen.

Personell før materiell

NOF har heller ikke glemt hva forsvarssjefen i sin nyttårstale i år meget tydelig sa hva som var prioritet nummer én, uansett hvilken løsning regjeringen anbefaler: Forsvaret må styrkes med personell, og styrkingen må være betydelig, og det før vi øker med en eneste stridsvogn, fly eller fartøy. Vi må rett og slett være flere i Forsvaret for å kunne utnytte det vi har.

Fredag kommer den:

Presenterer langtidsplanen for Forsvaret

Regjeringen varslet i fjor at det samtidig med LTP skulle legges frem en Samfunnsikkerhetsmelding. Dette var en god tanke. Mye tyder på at denne blir utsatt. Det er forståelig, men samtidig litt synd. Samfunnet står overfor et bredt sett med trusler, som på ulike måter kan true samfunnssikkerheten vår. Hvordan vi skal håndtere og bekjempe disse må planlegges før hendelsen inntreffer. Forsvaret både kan og bør være en av innsatsstyrkene her, og dette bør også til en hvis grad påvirke volum og størrelse på Forsvaret, for eksempel knyttet til Heimevernet. Det er nærliggende å anta at mange i disse dager mener det viktigere med god beredskap enn skattekutt til få.

Nato, FN og godt naboskap

NOF har ikke glemt at den viktigste beredskapen du kan ha, er de tiltakene du kan gjøre for å forebygge at hendelsene inntreffer. Så samtidig som vi mener vi trenger et styrket forsvar, støtter vi også opp om Norge skal bidra til et sterkt NATO, et FN med bred legitimitet og et godt naboskap med alle våre naboer både i nord og sør.

Vi har en usikker situasjon, vi lever i en usikker tid, vi må planlegge for å unngå, vi må planlegge for å kunne håndtere. Det er all mulig grunn til med kritisk blikk å lese grundig når regjeringen fremmer sitt forslag til neste langtidsplan for forsvarssektoren.