Skjerpet beredskap: Sjefen i Sjøforsvaret jobber langs to spor

– Etter eksplosjonen i Østersjøen ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Der ligger den strategisk viktigste forsyningen av gass til Europa, som igjen spiller inn i sikkerhetsbildet totalt sett, sier sjefen i Sjøforsvaret til Forsvarets forum, om bord på kystvaktskipet KV Andenes i Tomrefjorden utenfor Molde.

Andersen sier at han nå legger vekt på to spor:

– Det ene er samarbeidet med olje- og gassindustrien, og det andre er samarbeidet med allierte for å styrke overvåknings- og situasjonsforståelsen, men også tilstedeværelse og avskrekking rundt vår egen infrastruktur.

Andersen sier at det har vært oppløftende å se hvordan samarbeidet kom på plass raskt, både med industrien og allierte land. Han sier at han så stor vilje til å stille opp.

– Dette er knyttet til en konkret hendelse og et konkret problemkompleks, men samspillet mellom sivile og militære i det maritime skal vi bygge videre på.

Nytt logistikkfartøy

«Spørsmålet som melder seg med full tyngde er hvordan fremtidens sjøforsvar skal se ut», skrev nylig stortingsrepresentant og forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes (H) i en kronikk i Forsvarets forum.

– Hva er viktigst for deg på materiell-ønskelisten?

– Vi har et nytt logistikkfartøy i Marinen og vi får tre nye kystvaktfartøy nå. Og vi får fire nye ubåter. Alt annet i Kystvakten og Marinen kommer i spill enten i form av store oppgraderinger, levetidsforlengelser eller erstatninger de neste 10-15 årene. Vi ønsker at man ser totalbildet, for det er ikke sikkert at man skal erstatte én til én alt dette.

I forrige uke ble forsvarssjef Eirik Kristoffersen bedt av forsvarsminister Bjørn Arild Gram om å levere et såkalt fagmilitært råd innen mai neste år. Der skal han gi sine innspill til hvordan Forsvaret bør utvikles de neste årene.

Rune Andersens budskap til det fagmilitære rådet i langtidsplanen, er at man ser utviklingen av flåten helhetlig:

– At man gjør gode avveininger om hvor mye penger putter man i en gammel struktur, opp mot når bytter man ut. Og vi ønsker å gå videre med anbefalinger som gjør det mulig å anskaffe og drifte en flåte.

Nyheter

FMA: KV Jan Mayen har tre ganger tykkere isolasjon enn normalt for polarfartøy

Andersen kommer dermed tilbake til en variasjon over poenget med to spor: Tettere integrasjon med allierte, altså bli en del av en større familie av fartøyer, og bygge slik som Kystvakten allerede gjør i dag, basert på sivile standarder.

– Det er helt nytt, for det vi har i dag i Marinen er noe militært særnorsk at vi eier utfordringen med å holde det oppdatert og vedlikeholdt gjennom levetiden.

Les også: Tillitsvalgt: Meget bekymret over Jan Mayen-rapport

Svarer på Nordlys-kraftsalve

Kontreadmiral Andersen rekker på tampen av intervjuet en kjapp oppdatering på materiell:

–De innleide kystvaktfartøyene går mot slutten av levetiden dette årtiet. Og fregattene og korvettene. Den første nye ubåten skal være på plass i 2029, og den siste i 2035. På de nye fregattene er det ikke tatt noen beslutning, og dette noe av det som må inn i det fagmilitære rådet.

Skjalg Fjellheim i Nordlys skriver i en kommentar at «det langvarige fraværet av norsk marineaktivitet i nord svekker Forsvarets troverdighet.»

Andersen sier han ikke har lest den kommentaren, men svarer Fjellheim likevel:

– Marinen og Sjøforsvaret har hoveddelen av sin aktivitet i nord. Det kan være en utfordring for oss at det ikke er alt det som er synlig fra land, men vi er kontinuerlig tilstede i nord. Kanskje maritime styrkers iboende utfordring er at vi er ute av syne og sinn.

Les også: – Spesialbygget for nordområdene

Arbeidshest i nord

Forsvarets forum fulgte Andersen og øvrige sjefer om bord på det splitter nye skipet KV Jan Mayen.

Andersen sier at de nye fartøyene i Jan Mayen-klassen kommer til å være arbeidshestene i nordområdene, og at de er laget for operasjoner langt nord.

– Har KV Jan Mayen spisskompetanse på for eksempel deteksjon av ubåt?

– Den har noe kapasitet til å søke etter ubåter. Det er nyere og mer moderne sensorer enn på KV Andenes [fra 1980-tallet, journ. anm.], men den er ikke en høyverdig antiubåt-kapasitet fordi den har skrogmonterte sensorer med relativt kort rekkevidde, sier Andersen.

– Kan du konkretisere antidronekapasiteten til Sjøforsvaret?

– Antidronekapasitet baserer seg mye på å kunne jamme ut signaler til droner.

– Eller å kunne lokalisere operatøren?

– Ja. Og der har vi tatt om bord noe av det, og jobber med å utvide porteføljen med utstyr. Det er ganske enkelt utstyr å anskaffe og integrere på fartøyene. Men når det gjelder droner så er det unikt i Forsvaret at Kystvakten virkelig har operasjonalisert egne droner.

– Det har de kunnet gjøre fordi de har én sivil og én militær fot. Kystvakten har jo droner på alle fartøy nå, som de bruker til en lang rekke oppgaver som å avdekke kriminalitet i fiskeriene, forurensning og søk og redning.

– Er det antidroneutstyr på KV Jan Mayen nå?

– Den er ikke ferdig utrustet med alt militært utstyr nå.

– Hva er programmet videre for KV Jan Mayen?

– Den skal sluttføres her på verftet [Vard Langsten, journ. anm.] før jul. Testseilas starer rett over årsskiftet. I de første månedene er det innkjøring, testing og opplæring av besetning. Vi planlegger å ha den i drift i operasjoner fra andre kvartal 2023, sier Andersen til Forsvarets forum.