Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsvarsmateriell (FMA) opplyser til Forsvarets forum at de tre nye fartøyene i Jan Mayen-klassen er utrustet for å patruljere og løse pålagte oppgaver i hele Norges interesseområde, inkludert arktiske farvann.
Annonse
Kostnadsrammen for prosjektet 7,2 milliarder. Beløpet er i 2022 kroner og indeksregulert.
Odd Magne Nilsen er prosjektleder i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter.
– Teknologivalg på de nye kystvaktfartøyene vektlegger miljøorienterte løsninger innenfor det mulighetsrommet som fartøyenes oppgaver, operasjonsmønster og operasjonsområde tillater. Fartøyene bygges etter DNV GLs strengeste miljø- og utslippskrav, inkludert fremtidige utslippskrav som er varslet innført, skriver Nilsen i en e-post til Forsvarets forum.
Klassenotasjon og ureaanlegg
Pålagt klassenotasjon vil blant annet inneholde farvannsbegrensninger, hvilken skipstype det er snakk om, besiktelsesplan og eventuell klassenotasjon for ekstra styrke. Videre finnes det en rekke tilleggs-notasjoner relatert til skipstyper, last og utstyr mv. Kilde: marfag.no
Et anlegg som ved hjelp av en reaktor og urinsyre (UREA) omdanner NOx -gass i eksosen til ufarlig nitrogen og vanndamp, og hindrer dermed brorparten av NOx-utslippet fra å bli sluppet ut i atmosfæren. Kilde: Biomar
FMA opplyser blant annet punktvis når det gjelder utslipp: Det er frivillig klassenotasjon med ekstra strenge krav til utslipp til sjø og luft. Videre er det strengere krav til beskyttelse av oljetanker. 5 ppm [parts per million, journ. anm.] lensevannseparator. Normalt krav er 15 ppm. Ureaanlegg for rensing av eksosgasser, ifølge FMA. Se faktaboks.
Når det gjelder skrogmotstand henviser Odd Magne Nilsen til et trekantsamarbeid mellom FMA, leverandør Vard/LMG Marin og Sintef, der det er gjort et eget prosjekt i forbindelse med design og arbeid med skroget til Jan Mayen-klassen.
Ifølge Nilsen er energimotstanden redusert med tosifret prosent, samtidig som man har klart å beholde fartøyets krav til operasjonsområde, driftsprofil og manøvrering. Her er to av punktene hans om Jan Mayen-klassen:
Ligger på nivå med ROPAX-fartøy, som har fast driftsprofil. Samme fart fra havn til havn.
Optimalisert for at man i 80 prosent av tiden kan ligge på kun én motor for å dekke fremdrift og hotellast. Strøm til å drifte alle tjenester om bord fra for eksempel produksjon av varmtvann.
– Du skriver at energimotstanden er redusert med tosifret prosent. Kan du tallfeste hva energimotstanden er redusert fra, og hva den er nå?
– Energimotstanden kan ikke tallfestes konkret, men i løpet av prosessen med å redusere den totale energimotstanden fra det opprinnelige designet, er reduksjonen på cirka 16 prosent, svarer Nilsen.
Videre forteller Nilsen at de nye skipene har ekstra isolasjon.
– Normalt på polarfartøy er 50 mm. Jan Mayen har 150 mm, noe som reduserer energiforbruket på oppvarming vesentlig.
Et annet punkt han nevner er såkalt incinerator: De har et høyeffektivt søppelforbrenningsanlegg om bord.
– Hva skjer med asken etter forbrenning? Blir varmen fra søppelbrenning gjenbrukt på skipet?
– Varmegjenvinning er installert, som for eksempel eksos og kjølevann fra motorer. Varmegjenvinning fra søppelforbrenning er per i dag ikke installert, men aske avhendes ved ankomst havn etter gjeldende regler. Det er installert biologisk nedbrytningssystem, og restprodukt avhendes i henhold til gjeldende regler. Varmegjenvinning fra gråvann er per i dag ikke installert.
Ventilasjonsanlegget har lokal ventilasjon, fremfor sentral, noe som gjør at man unngår «oppvarming og nedkjøling» i gjentatte sykluser, ifølge FMA.
– Hva er årlig forventet karbonavtrykk og drivstoffbehov for KV Jan Mayen?
– Årlig forventet drivstoffbehov er vanskelig å anslå da det vil være svært avhengig av driftsprofilen til fartøyene. Dette og karbonavtrykk vil vi og Sjøforsvaret måtte komme tilbake til.
FMA understreker at man har tatt hensyn til den raske utviklingen i skipsteknologi og fremtidige miljøkrav, slik at de nye kystvaktfartøyene er bygget for å kunne installere andre løsninger i fremtiden som ikke er om bord i dag.
KV Jan Mayen døpes 16. november i Tomrefjorden, sørvest for Molde.
– Gudmor for fartøyet er justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram vil også delta i seremonien sammen direktør Forsvarsmateriell, Gro Jære og sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen. Fra Vard vil konsern- og verftsledelsen være til stede, skriver regjeringen i en pressemelding.