Nyheter

Forsvarsmateriell
NYTT SKIP: Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver langs kysten og til havs, ifølge regjeringen. Her er KV Jan Mayen.

Kystvaktens nye fartøy har tre ganger tykkere isolasjon enn vanlig

Første skip i Jan Mayen-klassen er klar til dåp i Tomrefjorden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsvarsmateriell (FMA) opplyser til Forsvarets forum at de tre nye fartøyene i Jan Mayen-klassen er utrustet for å patruljere og løse pålagte oppgaver i hele Norges interesseområde, inkludert arktiske farvann.

Kostnadsrammen for prosjektet 7,2 milliarder. Beløpet er i 2022 kroner og indeksregulert.

Les mer om historien bak Jan Mayen-klassen og dens militære kapasitet her.

Odd Magne Nilsen er prosjektleder i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter.

– Teknologivalg på de nye kystvaktfartøyene vektlegger miljøorienterte løsninger innenfor det mulighetsrommet som fartøyenes oppgaver, operasjonsmønster og operasjonsområde tillater. Fartøyene bygges etter DNV GLs strengeste miljø- og utslippskrav, inkludert fremtidige utslippskrav som er varslet innført, skriver Nilsen i en e-post til Forsvarets forum.

Klassenotasjon og ureaanlegg

  • Pålagt klassenotasjon vil blant annet inneholde farvannsbegrensninger, hvilken skipstype det er snakk om, besiktelsesplan og eventuell klassenotasjon for ekstra styrke. Videre finnes det en rekke tilleggs-notasjoner relatert til skipstyper, last og utstyr mv. Kilde: marfag.no
  • Et anlegg som ved hjelp av en reaktor og urinsyre (UREA) omdanner NOx -gass i eksosen til ufarlig nitrogen og vanndamp, og hindrer dermed brorparten av NOx-utslippet fra å bli sluppet ut i atmosfæren. Kilde: Biomar

FMA opplyser blant annet punktvis når det gjelder utslipp: Det er frivillig klassenotasjon med ekstra strenge krav til utslipp til sjø og luft. Videre er det strengere krav til beskyttelse av oljetanker. 5 ppm [parts per million, journ. anm.] lensevannseparator. Normalt krav er 15 ppm. Ureaanlegg for rensing av eksosgasser, ifølge FMA. Se faktaboks.

Les også: Debatt: – Kystvakten er en meget god arbeidsplass

Trekantsamarbeid

Når det gjelder skrogmotstand henviser Odd Magne Nilsen til et trekantsamarbeid mellom FMA, leverandør Vard/LMG Marin og Sintef, der det er gjort et eget prosjekt i forbindelse med design og arbeid med skroget til Jan Mayen-klassen.

Ifølge Nilsen er energimotstanden redusert med tosifret prosent, samtidig som man har klart å beholde fartøyets krav til operasjonsområde, driftsprofil og manøvrering. Her er to av punktene hans om Jan Mayen-klassen:

  • Ligger på nivå med ROPAX-fartøy, som har fast driftsprofil. Samme fart fra havn til havn.
  • Optimalisert for at man i 80 prosent av tiden kan ligge på kun én motor for å dekke fremdrift og hotellast. Strøm til å drifte alle tjenester om bord fra for eksempel produksjon av varmtvann.

– Du skriver at energimotstanden er redusert med tosifret prosent. Kan du tallfeste hva energimotstanden er redusert fra, og hva den er nå?

– Energimotstanden kan ikke tallfestes konkret, men i løpet av prosessen med å redusere den totale energimotstanden fra det opprinnelige designet, er reduksjonen på cirka 16 prosent, svarer Nilsen.

Les også: Debatt: – 80 år på midlertidige kontrakter

Isolasjon

Videre forteller Nilsen at de nye skipene har ekstra isolasjon.

– Normalt på polarfartøy er 50 mm. Jan Mayen har 150 mm, noe som reduserer energiforbruket på oppvarming vesentlig.

Et annet punkt han nevner er såkalt incinerator: De har et høyeffektivt søppelforbrenningsanlegg om bord.

– Hva skjer med asken etter forbrenning? Blir varmen fra søppelbrenning gjenbrukt på skipet?

– Varmegjenvinning er installert, som for eksempel eksos og kjølevann fra motorer. Varmegjenvinning fra søppelforbrenning er per i dag ikke installert, men aske avhendes ved ankomst havn etter gjeldende regler. Det er installert biologisk nedbrytningssystem, og restprodukt avhendes i henhold til gjeldende regler. Varmegjenvinning fra gråvann er per i dag ikke installert.

Ventilasjonsanlegget har lokal ventilasjon, fremfor sentral, noe som gjør at man unngår «oppvarming og nedkjøling» i gjentatte sykluser, ifølge FMA.

– Hva er årlig forventet karbonavtrykk og drivstoffbehov for KV Jan Mayen?

– Årlig forventet drivstoffbehov er vanskelig å anslå da det vil være svært avhengig av driftsprofilen til fartøyene. Dette og karbonavtrykk vil vi og Sjøforsvaret måtte komme tilbake til.

GUDMOR: Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl får æren av å døpe det nye skipet.

FMA understreker at man har tatt hensyn til den raske utviklingen i skipsteknologi og fremtidige miljøkrav, slik at de nye kystvaktfartøyene er bygget for å kunne installere andre løsninger i fremtiden som ikke er om bord i dag.

KV Jan Mayen døpes 16. november i Tomrefjorden, sørvest for Molde.

– Gudmor for fartøyet er justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram vil også delta i seremonien sammen direktør Forsvarsmateriell, Gro Jære og sjef for Sjøforsvaret Rune Andersen. Fra Vard vil konsern- og verftsledelsen være til stede, skriver regjeringen i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS