Sjøforsvaret, hva nå?

Sjøforsvarets fartøyer begynner å dra på årene. Spørsmålet som melder seg med full tyngde er hvordan fremtidens sjøforsvar skal se ut. Korvettene er planlagt utfaset i 2030 og fregattene midt på 2030-tallet. Sjøforsvaret går nå inn i en periode preget av oppgradering av eldre fartøyer og utskiftning av fartøyer.

Arbeidet med å utrede fremtidens overflatestruktur er i startgropa. Utvikling av nye overflatestruktur bør samkjøres med våre allierte så langt som mulig, eksempelvis anskaffelse nye fregatter. Dagens overflatefartøyer, primært korvettene og fregattene, er utrustet med kraftfulle våpensystemer og ivaretar et bredt spekter av oppgaver i krise og krig. Dette er kapasiteter som skal erstattes, samtidig som nye sikkerhetsbehov og trusler skal ivaretas. I krysningspunktet mellom disse behovene oppstår det mange ubesvarte spørsmål som krever militærfaglige og sikkerhetspolitiske dypdykk.

Evigvarende diskusjon

Balansen mellom en havgående marine og et mer kystnært sjøforsvar er en evigvarende diskusjon i sjømilitære kretser, forståelig nok, med Norges store havområder og langstrakte kyst. Sjøkontroll er vår evne til beherske et havområde slik at egne aktiviteter kan foregå mest mulig uhindret, mens sjønektelse er å hindre en motpart å bruke et sjøområde til bestemte formål. Begge deler er nødvendig for å ivareta vår sikkerhet, men krever kapasiteter som utfyller hverandre.

Les også: Vil Putins mobilisering hjelpe ham med å vinne krigen i Ukraina?

Spørsmålet er om den utfyllende kapasiteten i dag er god nok, eller om noe bør forsterkes. Det skal bli interessant å følge den militærfaglige diskusjonen på dette området, ikke minst om man i sjømilitære kretser klarer å konkludere noenlunde omforent. Det vil absolutt være en fordel når Stortinget skal fatte de nødvendige beslutninger.

Nødvendig med fellesoperativ tilnærming

Det er behov for en helhetlig vurdering av den maritime overflatestrukturen. Overflatefartøyer og kystvaktfartøyer bør sees under ett, og i sammenheng. Dette innebærer blant annet utvikling av støttestrukturen, herunder logistikkfartøyer, moderfartøyer for ny minemottiltak.

Den russiske Nordflåten vil de neste årene tilføres en rekke nye fartøyer. Tendensen er færre havgående fartøyer og flere mindre fartøyer konstruert for oppdrag i kystsonen. Det kan igjen påvirke innretningen av vår nye overflatestruktur. For å si det litt enkelt, det kystnære sjøforsvar må vi i større grad kunne ivareta selv, mens tilstedeværelse i de store havområdene i nord deles av flere allierte.

Sabotasjen mot gassrørledningen i Østersjøen forteller om økt risiko for sabotasje mot kritiske installasjoner til havs, og behov for økt beskyttelse mot denne type trusler. De militære truslene som Norge står overfor er i økende grad trusler som oppstår i et samvirke mellom sjø-land- og luftstridskrefter, samt cyber. Derfor vil en fellesoperativ tilnærming være helt nødvendig som motsvar til disse truslene, som i økende grad opptrer i et helhetlig system.

Les også: Tillitsvalgt: Meget bekymret over Jan Mayen-rapport