Kronikk
Trumps overraskende angrep på Europa
Valget er klart: Brussel eller Moskva, frihet eller underkastelse.
SVIK: Fra nå av er det Russland, ikke EU, som skal være USAs nære partner. USAs president Donald Trump (t.h.) møtte Frankrikes president Emmanuel Macron i Det hvite hus mandag 24. februar.
Foto: Ludovic Marin, AP, NTB
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget i november i fjor, trodde tilsynelatende den europeiske eliten at USA ville bli litt mer isolasjonistisk og litt mer nasjonalistisk. Men ellers ville det meste fortsette omtrent som før.
Trump ville kreve at Europa skulle betale mer for sitt forsvar, men Nato – den helt avgjørende amerikanske sikkerhetsgarantien for Europa – ville leve videre.
I dag, etter at fremtredende representanter for den amerikanske administrasjonen har deltatt på en rekke viktige europeiske toppmøter, vet vi at dette var en stor feil.
Trump ønsker intet mindre enn et fullstendig brudd med de reglene og alliansene som generasjoner av amerikanske politikere møysommelig – og med stor suksess – bygget opp i tiårene etter andre verdenskrig.
Fra nå av er det Russland, ikke EU, som skal være USAs nære partner. Det er ikke lenger samholdet mellom demokratier som teller i Washington, men enigheten mellom autokratiske herskere av globale stormakter. Makt råder igjen over lov og rett.
Nyimperialistiske ambisjoner
Dette er tydelig i Trumps tilnærming til utslettelseskrigen som Russland fører i Ukraina. Trump ønsker å avslutte krigen så raskt som mulig i nært samarbeid med Russlands president Vladimir Putin, uten å involvere Ukraina og landets europeiske allierte.
Ukraina og Europa vil måtte bære de fleste av de politiske og materielle kostnadene, som kommer som en konsekvens av dette, men de vil ikke ha noe de skulle ha sagt i forhandlingene om betingelsene.
Slik ser altså Trumps visjon ut for den internasjonale orden: tilbake til en verden preget av interessesfærer, der stormakter dikterer de mindre landenes skjebne. Det er en visjon som gleder Putin og Kinas president Xi Jinping, fordi den passer perfekt med deres autoritære og nyimperialistiske ambisjoner.
Trumps revisjonisme leder riktignok inn i et spor som fører til at USA svekker seg selv – ja, kanskje til og med til en selvødeleggende utvikling som starter med ødeleggelsen av Vesten.
Nato gjorde tross alt USA sterkt og bidro avgjørende til Vestens seier i den kalde krigen. Hvilke nasjonale interesser kan USA fremme ved å legge den nordatlantiske alliansen og Ukraina for Putins føtter?
Oppskrift på katastrofe
Ikke noe av dette gir noe mening, og likevel var det forutsigbart. Europeiske ledere visste hvem og hva de ville få med Trump som president i en ny periode – og at Trump mente alvor med å omdanne det amerikanske demokratiet til et oligarki og etablere en ny, autoritær verdensorden.
De visste at Putin i øst og Trump i vest var et scenario som ville være et strategisk mareritt. Likevel gjorde de nesten ingenting for å sørge for et større politisk samhold og en sterkere forsvarsevne i påvente av nettopp dette utfallet.
Resultatet er at Europa er fullstendig uforberedt. I møte med det historiske skiftet Trump ser ut til å være fast bestemt på å gjennomføre, fremstår Europa som ynkelig, tilsynelatende like ulykkelig og hysterisk som høner, når en rev er på vei inn i hønsehuset.
Europeere må spørre seg selv hvordan de har havnet i denne situasjonen – og hva de skal gjøre nå som Trump-administrasjonen har tydeliggjort sin ekstremisme. Det er intet mindre enn Europas sikkerhet og frihet som står på spill. Det burde være åpenbart for alle at «business as usual» er en oppskrift på katastrofe.
Europa har pengene, den teknologiske kapasiteten, menneskene og bedriftene som må til for å sikre sin fremtid. Men europeerne må handle nå. EUs store og mellomstore stater må samarbeide tett.
Europa må ikke spare på noe
EU-kommisjonen må omdefinere gjeldsreglene og – sammen med medlemslandene og ideelt sett sammen med Storbritannia og Norge – omsider opprette en kampklar europeisk hær og skape en felles europeisk forsvarsindustri.
Europa har dårlig tid. Ting må skje raskt. Nøling og sendrektighet var gårsdagens verden. Valget er klart: Brussel eller Moskva, frihet eller underkastelse. For Europa kan svaret bare være Brussel, bare frihet.
I sin tale på sikkerhetskonferansen i München gjorde USAs visepresident J.D. Vance det – på brutalt vis – klart for europeerne hvor maktesløse de er, og hvor alene de vil være fra nå av.
Putins krig i Ukraina og Trumps forestående svik mot Ukraina viser hvor farlig den europeiske maktesløsheten er for oss alle. I fremtiden vil fred og frihet på det europeiske kontinentet først og fremst måtte basere seg på vår egen styrke og avskrekkingsevne.
Derfor må Europa handle umiddelbart. I Trumps verden finnes det ingen erstatning for rå makt. Europa må ikke spare på noe for å styrke sin militære makt. Eller må russiske stridsvogner rulle mot Riga og Warszawa først?
Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.
Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk.
Copyright: Project Syndicate, 2025. www.project-syndicate.org
