Leder
Hvem tør å trosse Trump?
Det har sin pris å være alliert. Det følger en forventning om lojalitet.
Etter 2. verdenskrig kom USA sine europeiske venner til unnsetning. Marshallhjelpen forsynte 16 land i Europa med 13 milliarder dollar. Norge fikk 439 millioner dollar, som i 2022 tilsvarte 70 milliarder kroner.
Vi ville ikke ha klart å reise oss uten USA.
For å sikre Europas forsvarsevne mot Sovjetunionen under den kalde krigen, kom den amerikanske våpenhjelpen «Mutual Defense Assistance Program» på plass i 1949. De neste tjue årene fikk Norge militært materiell for dobbelt så mye som det vi fikk i Marshallhjelpen - 920 millioner dollar.
Vi ville ha vært et helt annet land uten støtte fra USA.
Listen over støtte og samarbeid fra våre amerikanske venner er lang.
Det har sin pris å være alliert. Det følger en forventning om lojalitet. Men USA og Europa har vært på samme parti. Slåss for de samme verdiene.
Etter at Trump ble president 20. januar, har han skapt mye kaos og usikkerhet. Vi er vitne til en president som vil ha viljen sin. Lydighet. Og han liker ikke å bli trosset.
Trump vil ha Grønland. Danmarks statsminister Mette Fredriksen skal ha opplevd en svært aggressiv president da hun sa nei. Han har ikke kommet med direkte trusler etter å ha blitt avvist, men sa til BBC:
– Det ville være en veldig uvennlig handling å ikke la det skje.
Han har ikke utelukket bruk av militær makt for å få det som han vil. Trump vil at Mexicogolfen skal hete Amerikagolfen. På sin første dag som president signerte han derfor en ordre på det. Men et av verdens største og mest anerkjente nyhetsbyråer, The Associated Press, nekter å bruke det nye navnet, fordi området ikke tilhører USA. Det straffer seg. Nå er de nektet adgang til Det Hvite hus.
For å oppnå sine politiske og økonomiske mål, har Trump satt i gang en handelskrig. Så langt er varer fra Mexico, Canada og Kina pålagt toll. Han har varslet det samme mot EU.
Alle spilleregler er satt til side.
Trump har avtalt forhandlinger med Putin for å løse krigen i Ukraina. Ukraina er ikke invitert. Europas ledere uttrykte frykt for at en slik avtale vil bety en favorisering av Russland, da de samlet seg under sikkerhetskonferansen i München. Og sjokket hadde ikke lagt seg, da USAs visestatsminister J.D. Vance ga dem et nytt ved å anklage dem for å undergrave demokratiet og ytringsfriheten ved å sensurere meningsmotstandere.
Det kom aldri en støtteerklæring til Ukraina. Eller en forsikring om at USA og Europa står sammen. Tvert i mot.
Signalene fra USA er tydelige. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Sikkerhetsgarantien fra USA er ikke like sterk som før.
Så hvordan stiller den norske regjeringen seg til Trumps marsjordrer? Må vi kanskje øke forsvarsbudsjettet fra 2 til 5 prosent? Bør vi kanskje kjøpe noe stort fra USA? De fem nye fregattene, som Forsvaret skal ha, for eksempel? Det finnes kanskje en bedre leverandør, men det er kanskje verdt å gå litt på akkord her for å score litt Trump-poeng? Og hva hvis han beordrer Ukraina om å gi områder til Russland? Skal vi støtte Trump, eller stå opp for Ukraina?
Trump er stor, og Norge er lite. Men vi er viktige. Det er blant annet kun vi som holder øye med den russiske marinen i nord. Vårt vennskap er langt, men vi skal stå opp for oss selv og for det som er riktig. Og vi skal skille mellom hva Trump og Vance sier og hva USA gjør som nasjon.
I all usikkerhet som nå rår, er det én ting som gir trygghet. Så langt viser norske og europeiske ledere ikke lydighet. De slåss.
For Ukraina. For frihet og demokrati. For verdiene våre.
Jeg håper de tar med seg mottoet til artilleriet i det norske Forsvaret:
Gjør rett - frykt intet.
