Den russiske krigsøkonomiens dager er talte

Siden 2014, og spesielt siden 2022, har Russlands økonomi vært gjenstand for strenge internasjonale sanksjoner. Vurderingene av sanksjonenes virkning varierer imidlertid veldig. Russlands president Vladimir Putin og hans nære støttespillere skryter av at sanksjonene gjør Russland sterkere, men krever utrettelig at alle restriksjoner må oppheves. Samtidig hevder mange at sanksjonene har hatt liten effekt, mens andre mener at dette skyldes at sanksjonene er for svake.

Min egen vurdering er at det nåværende sanksjonsregimet reduserer Russlands BNP med 2-3 prosent hvert år og bidrar til at den russiske økonomien nærmest stagnerer. Dessuten vil situasjonen bare forverres for Putin og kanskje til og med legge hindringer i veien for hans militære kampanje mot Ukraina.

Svekket troverdighet

På Yalta Europe Strategy Conference i Kyiv 14. september rapporterte Kyrylo Budanov, en ukrainsk general, at ukrainsk militær etterretning har fått tak i russiske dokumenter som antyder at myndighetene i Moskva ønsker å forhandle om fred innen utgangen av 2025 av økonomiske årsaker. 

Enten dette er sant eller ikke, gir scenariet mening. De økonomiske, teknologiske og demografiske vanskene som Russlands økonomi står overfor, er større enn mange forstår, og Putins krig har allerede blitt historisk både for sin grusomhet og sin stupiditet.

Uansett utfall på slagmarken, vil Russland være den største taperen. Krig er kostbart, og den russiske økonomien har i gjennomsnitt vokst med bare 1 prosent per år siden landet ulovlig annekterte ukrainsk territorium i 2014. Russlands BNP har sunket fra 2300 milliarder dollar i 2013 til 1900 milliarder dollar i dagens valuta. Russland er ikke lenger en supermakt, men det den avdøde amerikanske senatoren John McCain uforglemmelig beskrev som «en bensinstasjon som gir seg ut for å være et land». 

Kronikk

President Putins kjernefysiske dilemma

Faktisk har Russlands upålitelighet svekket landets troverdighet som energileverandør. De eneste sektorene i den russiske økonomien som vokser, er militæret og relatert infrastruktur, der statseide selskaper selger til staten til (sannsynligvis oppblåste) administrerte priser. Resten av økonomien har i beste fall stagnert.

Det er akkurat dette som skjedde med Sovjetunionen, der økonomene Grigory Khanin og journalisten Vasily Selyunin oppdaget skjult årlig inflasjon på omtrent 3 prosent per år. 

Et tegn på at noe tilsvarende skjer i dag er at den russiske sentralbanken holder styringsrenten på 19 prosent, mens den hevder at den årlige inflasjonen bare er 9,1 prosent. 

Ingen bør tro på slike tall. Mest sannsynlig forsøker myndighetene å kamuflere inflasjonen som reell vekst.

Vestens sanksjoner

Skjult inflasjon antyder også at Vestens økonomiske sanksjoner er langt mer effektive enn mange observatører er klar over. Ja, det stemmer at Russlands samlede utenlandsgjeld falt fra 729 milliarder dollar ved utgangen av 2013 til bare 303 milliarder dollar ved utgangen av mars 2024, og statsgjelden er bare 14 prosent av BNP. Dette hjelper lite ettersom Russland ikke kan låne penger i utlandet. I stedet må landet klare seg på skatteinntekter og reserver, og halvparten av landets valutareserver har vært frosset i vestlige jurisdiksjoner siden februar 2022. 

I mellomtiden har de likvide reservene i Russlands statlige fond falt til 55 milliarder dollar – som tilsvarer 2,8 prosent av BNP – i mars 2024 fra en topp på 183 milliarder dollar i 2021, og mesteparten av det som er igjen, har blitt investert og er ikke likvide midler.

På grunn av disse restriktive rammebetingelsene har Russland vært nødt til å begrense sitt årlige budsjettunderskudd til 2 prosent av BNP siden den fullskala invasjonen av Ukraina (2022-2024). Med et bruttonasjonalprodukt på 1900 milliarder dollar koster slike underskudd rundt 40 milliarder dollar per år, noe som innebærer at staten vil gå tom for reserver neste år, som Budanov antydet. Selv om Russland øker både personskatten og selskapsskatten, vil ikke dette hjelpe mye i en stagnerende økonomi, og myndighetene kan ikke selge mange obligasjoner i hjemmemarkedet.

Kronikk

Sikkerhet og forsvarsevne per krone må styre valg av Nato-base

Vestlige teknologisanksjoner fortsetter også å skape problemer for Russland. Ikke bare er landet ekstremt isolert, men masseutvandringen av unge russere med høy utdanning, sovjetliknende undertrykkelse og Putins kleptokrati har gjort landet enda mer teknologisk tilbakestående. 

Myndighetene i Moskva har klart å dempe de verste virkningene ved å kjøpe sanksjonert vestlig teknologi fra Kina, Tyrkia og sentralasiatiske land, men Vesten har gradvis stengt disse kanalene gjennom sekundære sanksjoner.

Samtidig har Russlands våpeneksport kollapset, fordi landet trenger alle våpen til eget bruk. Til sin store skam har myndighetene i Moskva vært tvunget til å importere artillerigranater fra sin enda mer tilbakestående nabo, Nord-Korea. Selv om Russland har fortsatt å produsere, har våpnene vist seg å være av dårlig kvalitet. Det er verdt å huske at våpenproduksjonen i Nazi-Tyskland nådde sitt høydepunkt i juli 1944 til tross for måneder med intens vestlig bombing. Til syvende og sist er det kvalitet, ikke kvantitet, som kan utgjøre forskjellen.

Soldater og våpen

Putin er også i ferd med å gå tom for soldater. USA anslår at 120 000 russiske soldater har blitt drept og ytterligere 180 000 skadet. Selv om Putin nettopp har beordret at den russiske hæren skal øke med 180 000 soldater, tyder Russlands rapporterte arbeidsledighet, som er 2,4 prosent, på at tilgangen på arbeidskraft allerede er sterkt begrenset. Og med tanke på at mer enn én million friske russere flyktet fra landet, bare i 2022, mener mange at Putin ikke tør å iverksette en ny stormobilisering.

Hvis vi tar med alle de skjulte kostnadene vil Russland sannsynligvis bruke rundt 190 milliarder dollar, eller 10 prosent av BNP, på krigen i år. Dette tallet utgjør trolig toppen av det de kan bruke av penger, gitt de begrensningene som vestlige økonomiske sanksjoner påfører landet. 

Når russiske myndigheter ikke lenger kan finansiere et budsjettunderskudd, vil de måtte kutte offentlige utgifter, og landets ikke-militære utgifter har allerede blitt skåret ned til beinet.

Til sammenligning har Ukraina holdt Russland i sjakk ved å bruke omtrent 100 milliarder dollar per år på krigen – halvparten fra sitt eget budsjett, og halvparten i form av våpen donert fra utlandet. Gitt at Russland betaler sine soldater (og familiene til døde soldater) mye mer, og at landets våpen er av dårlig kvalitet, kunne Ukraina ha vunnet krigen hvis landet hadde ytterligere 50 milliarder dollar per år – samt grønt lys til å bombe militære mål inne i Russland.

Vesten kan sørge for denne summen ved å beslaglegge statlige russiske midler, som har blitt frosset i utlandet, til en verdi av 300 milliarder dollar. Disse pengene er avgjørende for at Ukraina skal kunne forsvare seg mot angriperen og gjenopprette sin territorielle integritet.

Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.

Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk.

Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson.

Anders Åslund er forfatter av Russia’s Crony Capitalism: The Path from Market Economy to Kleptocracy (Yale University Press, 2019).