Sikkerhet og forsvarsevne per krone må styre valg av Nato-base

På bordet ligger saken omkring etablering av et luftoperasjonssenter for nordområdene. Dagens styring av Natos luftrom i nord skjer nå fra Tyskland, som har et i overkant stort geografisk område å ivareta. Det nye svensk/finske Nato-medlemskapet nødvendiggjør en styrking av luftromskontrollen i nordområdet. 

Våre naboland er fersk og umoden som Nato-partnere og derved lite aktuell som lokaliseringsland for dette. Saken verserer nå i det norske Luftforsvaret og en innstilling er godt i gang, skrevet av norske offiserer i Nato-hovedkvarteret (SHAPE).

De siste 20 årene har en rekke storting og regjeringer fastslått at nordområdene er Norges viktigste strategiske interessesfære. Dette ble gjentatt av et enstemmig storting i langtidsplanen for Forsvaret i vår. 

I den samme langtidsplan knytter man nordområdepolitikken tett sammen gjennom utviklingen av Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) på Reitan og luftoperasjonssenteret sammen i en enhet:

«Det fellesoperative luftoperasjonssenteret skal ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner, være kjernen i et mulig nordisk luftoperasjonssenter samt lede allierte forsterkningsstyrker. 

Dette vil utnytte potensialet som ligger i Luftforsvarets plattformer og tilrettelegge for tettere nordisk integrasjon i rammen av Natos kommandostruktur. Utviklingen av evnen til ledelse av luftoperasjoner regionalt sees i sammenheng med utviklingen av FOH.»

Dette følger opp forsvarsjefens fagmilitære råd som også vektlegger koblingen mellom nordområdene og Arktis: «Forsvaret bør også jobbe mot at luftoperasjonssenteret er interoperabelt med Natos og dimensjonert for å kunne ta et regionalt lederansvar for allierte luftoperasjoner. 

Tre forsvarssteder kjemper om attraktivt Nato-senter

Dette må ses i sammenheng med muligheten for å etablere et felles nordisk eller arktisk lufthovedkvarter.

I forslaget til statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober sammenkobles sikkerhetspolitikk og alliertes interesser i nord: «Nato har blitt enda viktigere for norsk sikkerhet, og norsk situasjonsforståelse i nordområdene.» 

Dette følges opp med at «For Norge er det av særlig interesse at Arktis og nordområdene får stadig større oppmerksomhet i amerikansk strategisk tenkning». Det ovenstående gir ett sikkerhetspolitisk bakteppe som må bidra til å forme beslutningen om hvor et luftoperasjonssenter for Nato skal plasseres. Men er det dette som er tilfelle?

Politikerne avgjør

Frem til nå har prosessen vært preget av støy og en lokaliseringsdebatt med undertone rundt ønsket om kort vei til arbeidsplassen eller utenforliggende hensyn. Beslutninger om et nordisk luftoperasjonssenter er sammensatt og er en kabal som skal gå opp med mange hensyn ivaretatt med og hvor Stortingets føringer må respekteres. 

Det som er helt klart, er følgende to faktorer: 1. Det er Nato som avgjør om det skal etableres en ny luftkommando med sete i Norge. 2. Ved en etablering er det norske politikere som avgjør luftkommandoens geografiske plassering.

Lokaliseringsdebatten, hvilke anlegg er klare?

Så langt har Rygge-miljøet tatt ledelsen ved å påpeke en lokalisering til Østlandet. Dersom argumentasjonsrekker om internasjonal skole, tilgang til sivile flyruter eller mer komfortable forhold er avgjørende, har Bodø dette innenfor samme rekkevidde som Rygge. 

Ei heller er nærhet til operasjonsfeltet for fly et argument. "Nato vil bemanne med en multinasjonal sammensetning av staben der, og tiden da man burde kjenne operasjonsfeltet personlig har med dagens teknologi liten relevans".

Hvis en slik sentral skal være et fjellanlegg, er følgende et faktum: Forsvaret har i dag et romslig og fullsikret fjellanlegg i Bodø som vil kunne huse det planlagte luftoperasjonssenteret for nordområdet. Etableringstiden vil være kort, en slags “plug&play” både for kompetent personell og materiell som raskt vil være operative. 

Hvis sentralen i fremtiden skal utvides, vil man lett omrokere administrative støttefunksjoner til bygningsmassen som allerede eksisterer ute på bakken. Det skal bemerkes at nåværende sentral i Tyskland driftes fra åpent bakkenivå, ikke inne i et fjellanlegg.

Dersom en sentral ønskes etablert i ordinære bygninger ute på bakken, er deler av Bodø Flystasjon allerede klar til å huse denne. Den eksisterende bygningsmassen er tilstrekkelig til å dekke alle luftoperasjonssenterets behov. 

Anlegget er allerede fullt ut sikret, inneholder operasjonsromsfasiliteter og ligger dels i fjellanlegg. Forsvarsminister Gram har selv vært på guiding og brief i området og ved selvsyn sett hva anlegget inneholder. 

Dersom en sentral etableres i ordinære bygninger ute på bakken, er nedlagte Bodø Flystasjon allerede klar til å huse denne. Forsvarsminister Gram har selv vært på guiding og brief i området og ved selvsyn sett hva anlegget inneholder.

Funksjon og fremtid

Sørreisa som radarstasjon er en sentral og moderne installasjon. Primærfokuset er der å beholde nåværende funksjoner som er strategisk viktige, etablert i et velfungerende og oppdatert fjellanlegg. 

En kommende sentral vil i første fase betjene luftrommet til Finland, Sverige og Norge. Oppgaven vil primært være en multinasjonal styring av områdets jagerfly som står på døgnkontinuerlig beredskap (QRA). 

I en tenkt utvidelse er Island, Storbritannia og Baltikums luftområder aktuell videre. Dagens styring fra Tyskland med ansvarsområde for alt luftrom nord av alpene utgjør luftromskontrollen for 15 til 22 flybaser og sysselsetter i underkant av 200 personer.

Kompetanseperspektivet

Kommando- og kontroll av luftrom er i et militært perspektiv høyteknologisk og krever særskilte erfaringsbaserte kunnskap og egenskaper hos personellet ervervet gjennom lang tjeneste. 

I dag er det hovedsak personell ved JAOC Reitan og norsk personell ved CAOCs i utlandet som innehar operativ kompetanse på ledelse, planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner. Sjef JAOC Tron G. H. Strand, sier i en kronikk i AN 2. okt 24 følgende:

“Det er riktig at Luftforsvaret har personell med høy kompetanse på ledelse, planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner. Denne kompetansen gjør imidlertid ikke norsk personell kun spesielt godt egnet til å lede, planlegge og gjennomføre luftoperasjoner i nordområdene.

Den gjør oss godt egnet til å lede luftoperasjoner i hele verden”. “Sannsynligvis er Norge det eneste nordiske landet med nødvendig kompetanse til å tilfredsstille Natos økte behov for luft kommando og -kontroll innenfor den tidshorisonten som skisseres”.

Dagens JAOC har erstattet NAOC og er nå splittet i tre deler. Det er naturlig at et nasjonalt luftoperasjonssenter videreføres i tilknytning til FOH hvor det siden 90-tallet vært utført øvelser, ledelse, planlegging og utførelse av luftoperasjoner. Kompetansen er bygd opp på Reitan og er der den dag i dag.

Oppsummert

Tyngdepunktet og kompetansen for militær luftromskontroll ligger primært i nord og ved Reitan. 

Det må heller ikke skapes et nytt kompetanseproblem, slik som ved flytekniker mangelen etter at kampflybasen flyttet til Ørlandet.

Fjellanlegg og bygningsmasse i nord står allerede klar til å ta imot nyetableringen. Dette må vektlegges i de fremtidige kostnadsanalysene. 

Det er norske politikere som er og skal være beslutningstakerne om lokaliseringen. Politikerne må ikke gis et skjevt og uklart bilde knyttet til hvor operasjonssenteret bør ligge. 

Stortingets presisering i LTP, fremhever viktigheten av at av evnen til ledelse av luftoperasjoner regionalt må sees i sammenheng med utviklingen av FOH. Dette kan ikke underslås. 

Stortingsvedtak rundt luftforsvars-aktivitet i Nord-Norge er gjentatte ganger blitt trenert av luftforsvarets ledelse på Rygge. Denne gang forsøker luftforsvarsledelsen gjennom stabsoffiserer i Brussel å kuppe bakveien for å hindre en etablering i nord. 

Forsvarskommuner kommer med bønn – Nato drøyer med avklaring

Vil ha Nato-luftsenter i Norge

Romforsvarets hemmelighetsfulle romfly skal endre bane