Norge vurderes som en sterk kandidat for å huse et nytt CAOC for å støtte Natos styrkekommando i Norfolk, på grunn av landets strategiske plassering og eksisterende nasjonale luftoperasjonssenter.
Norges Joint Air Operations Center (JAOC) kan bli kjernen i en større Nato-luftkommando på Nordflanken, integrert med luftoperasjonssentre i Sverige, Finland og Danmark for å øke robusthet og seighet.
Sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland, sier en beslutning fra Nato om hvor et slikt luftsenter skal plasseres sannsynligvis vil komme før sommeren.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier Norge har et godt utgangspunkt for å ha et luftoperativt Nato-senter, men at det er Nato som til slutt bestemmer.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
En Combined Air Operations Centre (CAOC) skal etableres for å støtte Natos styrkekommando i Norfolk, USA, forteller sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland.
Annonse
Et CAOC overvåker luftrommet i et utpekt område. Operasjonssenteret som muligens skal ligge i Norge ville i så fall overvåke nordområdene.
Han sier det er naturlig at Norge er en god kandidat for en CAOC, mye på grunn av hvor landet ligger geopolitisk og at Luftforsvaret allerede har et nasjonalt luftoperasjonssenter i avdelingen Joint Air Operations Center (JAOC).
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
– Vi
har den posisjonen når det gjelder å bringe Sverige og Finland inn i Nato-land
og prosesser på kommando og kontrollsiden. Så det er ikke så veldig
overraskende at vi blir pekt på, sier luftsjefen.
Luftforsvarets JAOC ble opprettet tidligere i år etter å ha slått sammen Nasjonalt luftoperasjonssenter, Special Operations Air Task Group (SOATG) og 131 luftving.
Dette senteret er lokalisert på flere steder i Norge: i Sørreisa, på Reitan og på Rygge.
Folland sier de ønsker å stille sin JAOC til rådighet for Nato og lage en CJAOC (Combined Joint Air Operations Centre).
– Nå blir vår nasjonale JAOC, forhåpentligvis, stammen i en større Nato-luftkommando på Nordflanken og integrert med luftoperasjonssentre i Sverige,
Finland og Danmark. Det gjør at vi får seighet og robusthet. Løsningen er
veldig bra, og det tror jeg også Nato ser, sier han.
Uedem, Torrejón og Norge?
I dag har Nato tre Joint Force Command som ligger i Brunssum i Nederland, Napoli i Italia og Norfolk i USA.
Disse styrkekommandoene er underlagt Natos øverste kommando, SHAPE (Supreme Headquarters Allied Powers Europa) i Casteau i Belgia.
Både styrkekommandoene i Brunssum og Napoli har hver sine CAOC. Brunssum har sin CAOC i Uedem i Tyskland, og har ansvaret for Natos luftrom rundt Island og i Baltikum.
Napoli har sin CAOC i Torrejón, like utenfor Madrid i Spania, og har ansvaret for blant annet Svartehavet.
Norfolk har derimot ingen CAOC - ennå. Folland mener det ville vært gunstig for Nato å bruke Norges JAOC som Norfolks CAOC, dermed CJAOC, fordi grunnmuren allerede er til stede.
– Hvis man hadde fått en type CAOC som skal understøtte Joint Force Command Norfolk
liggende i Storbritannia eller i Danmark så måtte vi ha duplisert personellet. Vi
måtte ha sendt folk dit, pluss at vi måtte hatt vårt nasjonale, sier luftsjefen.
Flere krav
Det stilles flere krav fra Nato når det gjelder hvor en fremtidig CAOC skal ligge.
Blant annet må en CAOC ligge i en beskyttet anlegg med militært vakthold med plass til omtrent 400 personer.
Nato peker også på at en CAOC bør ligge enten på eller i umiddelbar nærhet til en militær flystasjon.
Siden det i tillegg vil være flere internasjonale representanter som skal bo og virke der i flere år, må man tenke på behovet når det gjelder personell og familier. Det vil si boliger, internasjonale skoler og enkelhet for å kunne fly inn og ut av Norge.
Folland vil derimot ikke si noe mer konkret om lokasjonen for en eventuell norsk CJAOC.
– Det
er noen krav som slår inn. Så kan vi alle gjøre våre antagelser og gjøre opp
matematikken, men jeg vil ikke uttale meg noe om det, for det er en
Nato-beslutning, sier han.
– På tilbudssiden
I langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen la frem 5. april, står det at utviklingen av det nasjonale luftoperasjonssenteret fortsetter, og at en eventuell beslutning om
utvikling til et regionalt luftoperasjonssenter vil
sees i sammenheng med pågående vurderinger i
Nato.
«Utviklingen av evnen til ledelse av luftoperasjoner regionalt sees i sammenheng med utviklingen av Forsvarets operative hovedkvarter» står det også.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til Forsvarets forum at han er positiv til et luftoperativt senter i Norge, men at det til slutt er Nato som bestemmer.
– Vi
må nå være litt på tilbudssiden, selvsagt. Vi har et godt utgangspunkt i Norge,
så får vi se. Men det aller viktigste for oss er Norfolk, i tillegg til at vi
sikrer utviklingen på Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, sier han.
Gram legger til at det ikke er bestemt om Norfolk skal få en luftoperativ base enda, men at det pågår en prosess i Nato nå.
Forsvarsministeren mener det bestandig har vært viktig for Norge å være på Nato-kartet med tanke på Nato-funksjoner og kommandostruktur.
– Det er mange måter et sånt senter utformes på. Vi må
ha fasiliteter og forskjellig. Men skulle det komme til det, så skal vi få til
det på en god måte, sier han.
Avgjøres før sommeren
Under øvelse Nordic Response fikk Luftforsvaret ansvaret av Nato for å støtte styrkekommandoen i Norfolk med en operasjonssentral, da kalt Nordic Air Operations Centre.
Da opprettet Luftforsvaret en CJAOC hvor også Hæren, Sjøforsvaret, spesialstyrkene og Cyberforsvaret var en del av senteret.
– Dette
likte Nato, og derfor så ser det ut som at Nato ønsker en combined JAOC i Norge
for å understøtte Joint Force Command Norfolk, sier Folland.
Tiden for å etablere en CAOC for Norfolk renner derimot ut. Styrkekommandoen i Norfolk skal være fullt operasjonell i 2025.
Folland sier at Natos beslutning om hvor Norfolks CAOC skal ligge sannsynligvis kommer før sommeren, og at Norge da må kjenne sin besøkelsestid og handle raskt.
– Vi må unngå en sendrektig og tungrodd prosess. Hvis Nato godkjenner det norske alternativet må vi handle raskt og vise våre allierte at vi klarer å levere, sier han.