Forsvarsmekaniker: – Jeg blir rett og slett forbanna

– Jeg er veldig glad i Forsvaret og ideen om å være en del av noe større, som det å forsvare landet mitt. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg nok sluttet for lenge siden, sier Ole Erik Vidme. 

Han er formann for berging i Stridstrenbataljonens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) i kompani fire på Rena. Da Forsvarets forum traff ham under øvelse Nordic Response var han på utlån til kompani fem, som holder til i Nord-Norge, på grunn av personellmangel.

Vidme sier litt på spøk at han er en av de «dumme», som bare har blitt værende i «systemet». Med det mener han at vilkårene Forsvaret tilbyr mekanikere og teknikere er så dårlige at det ikke er noe han vil anbefale andre.

Les også: Forsvaret med fem strakstiltak for å beholde folk

– Langt på vei kan situasjonen oppsummeres med at den som tror at kompetanse er dyrt, kan forsøke inkompetanse. Dersom Forsvaret ikke gjør grep, så er det risiko for at man står tilbake uten hverken personell eller kompetanse, sier Lars Ullensvang, nestleder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

Manglende prioritering

Grunnlønnen for mange er så lav at man gjør seg avhengig av tillegg man får gjennom øvelser. Ofte krasjer viktige kurs for kompetansebygging med øvelser, noe som gjør at de ansatte ikke kan ta seg råd til å prioritere faglig utvikling. Dermed kan ansatte gå flere år uten å få på plass den kursingen eller kompetansen de egentlig skal ha, forteller Vidme.

– Velger du den jobben som gir deg mer i grunnlønn, der du står tørt og varmt hele året, eller velger du den jobben som gir deg mindre i året, der du potensielt skal dø for landet ditt, spør han retorisk.

Ifølge Befalets Fellesorganisasjon (BFO) passer beskrivelsene fra Vidme godt med det de får tilbakemelding om fra både tillitsvalgte og medlemmer.

– Isolert sett gjelder dette ikke bare teknisk personell, for Forsvaret mangler folk med riktig kompetanse i hele strukturen. Det skyldes både vilkårene og at Forsvaret har gått i motsatt retning av samfunnet forøvrig og redusert i utdanning, sier nestlederen i BFO.

Talsperson for Hæren Brage Steinson Wiik-Hansen har tatt kritikken fra Vidme videre til Stridstrenbataljonen.

Han forteller at dersom man ikke fanges opp av Hærens nye lønnspolicy finnes det andre muligheter for å stige i lønn. Blant annet gjennom nivådannende utdanning, lokal lønnsforhandling og å gå fra T-35 til T-60 arbeidskontrakt, som noen eksempler.

Tynn bemanning

Ifølge BFO opplever mange avdelinger det som kalles funksjonelt fravær. Det vil si fravær som kommer av kurs, vakt, øvelser, internasjonal tjeneste, permisjoner og lignende. Når det oppstår finnes det ikke vikarer som kan trå til for å bidra til å løse avdelingens oppdrag. Da må de som er tilbake trå til for å løse oppdraget til avdelingen.

– Tynn bemanning går dermed ut over anledningen til å gi nødvendig opplæring. Sett i lys av at en stor del av inntekten er knyttet opp til variable tillegg, innebærer det at den ansatte selv også prioriterer øvelse fremfor kurs. Dette straffer i sin tur Forsvaret som dermed går glipp av å sikre kompetanse i strukturen, sier Ullensvang.

Vidme trekker også frem at til tross for at de skal arbeide i et stridsmiljø, har de ikke tid til å sørge for at de helt grunnleggende soldatferdighetene blir vedlikeholdt. Han forteller at dette er noe som nedprioriteres og til tider er helt fraværende. Blant annet er det ansatte som ikke får vært på skytebanen og skutt i det hele tatt.

– Man blir i prinsippet bare en jævlig dårlig betalt mekaniker, sier han.

Stridstrenbataljonen oppgir til Forsvarets forum at de fremover skal ta imot ett soldatkull i året, fremfor to. Det kommer til å gjøre at de må bruke mindre tid på å utdanne de vernepliktige, og vil ha mer tid til faglig utdanning og stridsteknikk.

Les også: Tilfeldig avgang er krevende

Bataljonen legger vekt på at skytebanetid er viktig, og opplyser at det legges opp til vedlikeholdsskyting og aktivitet gjennom året. Det er også mulig å delta på skytebanen med de vernepliktige for å vedlikeholde egen kompetanse.

 – De ansatte må se mulighet i egen arbeidshverdag. Samtidig er det tidvis mye å gjøre, og avdelingen jobber kontinuerlig med å finne balanse mellom å jobbe med bærende ferdigheter og fagkompetanse - med andre ord balansen mellom kriger og logistiker, sier Wiik-Hansen på vegne av bataljonen.

Bygg og anlegg

Den frustrerte mekanikeren trekker også frem bygningene de arbeider i som en utfordring. Et helt konkret eksempel er «Cobhallen», som er en kaldgarasje på Bardufoss. Der mener Vidme det er uakseptable forhold. Er det 20 minus ute, så er det 20 minus i garasjen også, forteller han.

– Der skal man stå og jobbe og skru. Jeg blir rett og slett forbanna, sur og lei av hele greia, sier han.

– Hvordan påvirker forholdene deg?

– Nå er jeg på siste rest. Hadde det vært verre enn det det er i dag, så tror jeg ikke at jeg hadde holdt ut. Det blir en kamp du kjemper hele tiden, men ingen bedring skjer, sier han.

Utfordringene med bygningene er velkjente, sier Wiik-Hansen i Hæren. Stridstrenbataljonen har fått en del flere kaserner i det siste, som de er fornøyde med, men de mener det er utfordringer når det kommer til det de kaller vedlikeholdsfasiliteter.

Nyheter

Fryser på Rena: – Ansatte gruer seg til å dra på jobb