Nyheter:

Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) står samlet, i etterkant av et rakettangrep mot leiren i Al-Assad, Irak.
Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) står samlet, i etterkant av et rakettangrep mot leiren i Al-Assad, Irak.

Fulgte opp soldater i Irak etter rakettangrep

Militærpsykolog Jon Fauskanger Bjåstad hjelper norske soldater med stressmestring: – Vi kan bli redd for egne reaksjoner hvis vi ikke får informasjon om at de er normale, sier han.

Publisert Sist oppdatert

– Vi kom ned i etterkant av angrepet, og stemningen fremsto som noe spent og uavklart, sier Jon Fauskanger Bjåstad.

Som militærpsykolog ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) ved Forsvarets Sanitet (FSAN), jobber Bjåstad med oppfølging av både vernepliktige, fast ansatte og veteraner. De har blant annet en beredskap for akutte hendelser, og følger opp soldater som er deployert i utenlandstjeneste.

Sist han var ute, bistod han soldatene ved Ain al-Assad i Irak. Bjåstad var en av to psykologer i stressmestringsteamet som fulgte opp NORTU 5 (Norwegian Task Unit) etter det ballistiske missilangrepet på basen i januar.

– Før angrepet hadde vi vært nede en tur for å gjennomføre midtveisevaluering med soldatene. Etter angrepet reiste vi ned igjen for å gi støtte til avdelingen, sier Jon Fauskanger Bjåstad.

8. januar, på grunn av forvarsler og god dialog med amerikanerne, var soldatene fra Panserbataljonen og Brigade Nord omgruppert til et annet område utenfor den norske delen av leiren, Camp Midgard. Fra sin posisjon kunne de se missilene falle.

Forsvarets forum har tidligere snakket med noen soldatene som var i Irak under angrepet. De fortalte om usikkerhet: At de ikke visste hvor store skadene på leiren ville bli, og hva som ventet dem da de returnerte. Men også om godt lederskap og gjennomføringsevne.

– Det var surrealistisk. Meg bekjent så er dette det største konvensjonelle missilangrepet som er gjennomført mot noen vestlig nasjon i moderne historie, sa styrkesjef Einar Aarbogh til Forsvarets forum etter at soldatene ble hedret med medaljer for sin innsats.

Fortsatt «skrudd på» etter tjeneste

I intervjuer med Forsvarets forum har styrkesjefer og soldater som nylig har vært i eller nå har reist ned til Irak, snakket om hvor viktig mental beredskap er før, under og etter utenlandsoppdrag. Militærpsykolog Bjåstad understreker at det å jobbe med stressmestring er en svært viktig del av Forsvarets operative støtte: både før og etter hjemkomst, og ikke minst under oppdraget.

Militærpsykolog Jon Fauskanger Bjåstad bistår soldater før, under og etter internasjonale operasjoner.
Militærpsykolog Jon Fauskanger Bjåstad bistår soldater før, under og etter internasjonale operasjoner.

Som soldat vil man stå i et høyt arbeidstempo, og man risikerer å bli eksponert for en rekke belastende hendelser. Da er det viktig med ivaretagelse av seg selv og andre, forklarer han.

– Det er svært vanlig at man etter en slik tjeneste kjenner at nervesystemet er påskrudd i høyere grad enn tidligere, sier Bjåstad.

Etter endt tjeneste er det mange som «gjenopplever» hendelser som de har funnet belastende mens de var på oppdrag, forklarer han. Dette handler om at hjernen jobber med å bearbeide hendelsene, og er en helt naturlig reaksjon. Noen kan også være urolige, skvetne, og å ha dårlig søvn.

– Eksempelvis vil det å få forklart at en ekstra sensitivitet for lyder etter å ha opplevd et missilangrep er normalt, og at det ikke er et tegn på noe alvorlig, være viktig å formidle, sier han og fortsetter:

– Vi kan bli redd for egne reaksjoner hvis vi ikke får informasjon om at de er normale. Frykt for egen reaksjon kan bidra til å forsterke reaksjonen. En viktig del av stressmestring er nettopp det arbeidet vi gjør med å formidle en slik kunnskap.

Psykolog i skuddsikker vest

Tilbake i Irak, i midten av januar. Missilregnet har opphørt, men situasjonen er fortsatt uavklart. Stressmestringsteamet følte seg trygge på tiltakene som var gjort for å håndtere sikkerheten i forbindelse med angrepet.

– Hvordan skal dere forholde dere i en slik situasjon - med høy sikkerhetspolitisk spenning og usikkerhet?

– Vi forholder oss til de sikkerhetsmessige føringene som er gitt og er ivaretatt sikkerhetsmessig av den norske styrken når vi er på utenlandsoppdrag, sier han.

I slike situasjoner møter soldatene en psykolog med hjelm og skuddsikker vest. Psykologene tar selv tar en risiko ved å være i et utsatt område, forteller Bjåstad.

– Denne jobben krever tilstedeværelse der soldatene er deployert. Det gir jo meg som militærpsykolog en større innsikt i hvordan det oppleves å stå i en belastende situasjon. Jeg opplever at det settes pris på vår tilstedeværelse og at det er svært nyttig å ha en slik oppfølging.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Irak var svært spent da Bjåstad besøkte NORTU 5 rundt årsskiftet. Og spenningen fortsetter også etter at en ny kontingent har tatt over. Da Forsvarets forum snakket med soldatene ved basen i mars, fortalte troppssjefen at paramilitære militsgrupper med tilknytning til Iran utgjør en trussel for norske styrker. I tillegg utgjør ekstremistgruppa IS en vedvarende trussel, og koronaviruset skaper nye utfordringer.

Ifølge senior talsperson Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er det foreløpig ikke vurdert at stressmestringsteamet skal reise til i Irak for å bistå NORTU 6, utover å besøke kontingenten midtveis i oppdraget. Det er rutine, og vil skje ganske snart.

Norske soldater i NORTU-6 gjennomfører en patrulje nære basen Al Assad Air Base. I midten er troppsjef Magnus Bjurstedt.
Norske soldater i NORTU-6 gjennomfører en patrulje nære basen Al Assad Air Base. I midten er troppsjef Magnus Bjurstedt.

Møtes etter hjemkomst

Bjåstad og kollegaene hans har møtt soldatene og deres pårørende før avreise. Der lærer de om psykiske reaksjoner på belastende eller livstruende situasjoner. Også når soldatene er på vei hjem fra utenlandsoperasjoner, står gjengen fra stressmestringsteamet klare. Da kan det dukke opp nye utfordringer.

– Vi har da samtaler med alle, hører hvordan de har hatt det, og prøver å avdekke om noen har en følelse av å ikke ha mestret eller å ha opplevd store belastninger.

Følelsen av å ikke ha mestret kan gi opphav til plagsom grubling, søvnvansker, vedvarende rastløshet og eventuelt psykiske plager, forteller Bjåstad. Teamet snakker med noen i 5 minutter. Andre i 45.

– Noen ønsker én eller flere samtale etter at de kommer hjem, her er vi på tilbudssiden. Et år etter hjemkomst møter vi soldatene igjen på avslutningssamling.

Tre til seks måneder etter endt utenlandstjeneste, sendes det ut et spørreskjema til soldatene om helsetilstanden deres. Etter ett år møtes de på sluttsamling. Så er det slutt på den rutinemessige oppfølgingen. Hvis soldatene har behov for oppfølging utover dette, sier Bjåstad at de kan få et tilbud ved stressmestringsteamet hjemme i Norge.

De som eventuelt slutter i Forsvaret, henvises gjerne til nærmeste distriktspsykiatriske senter, en del av den sivile spesialisthelsetjenesten, hvis de trenger noen å snakke med. Stadig tjenestegjørende soldater prioriteres av Forsvarets egne team.

– Vårt kliniske tilbud er et supplement til det sivile helsevesenet, og ved kapasitetsutfordringer prioriterer vi å hjelpe stadig tjenestegjørende soldater tilbake i operativ tjeneste, sier Bjåstad.

Han sier det de siste årene har det vært mer fokus på oppfølging av soldater i internasjonale operasjoner. Instituttet er involvert i forskningsprosjekter som ser på utbredelsen av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Det er viktig å formidle at det i dag finnes effektiv behandling mot PTSD. Selv om ikke alle blir friske, er det mange som får det bedre etter behandling.