Skuddsikre vester og antibac i Irak

I februar ankom soldater fra Telemark Bataljon Irak. Da Forsvarets forum snakket med troppsjef Bjurstedt og vognfører Benjamin Christensen før avreise, var den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen uavklart. Helt avklart, er situasjonen fortsatt ikke.

Angrep på en koalisjonsleir og begrensende sikkerhetstiltak preger situasjonen på Ain al-Assad. Men også nye utfordringer møter de norske soldatene. 

– Det som er annerledes nå, er koronaviruset, sier Bjurstedt. 

Hva gjelder andre fiendtlige aktører, er de forberedt. Hva gjelder viruset, gjør de det de kan. Foreløpig er det ikke påvist koronavirus blant soldatene i Ain-al Assad. Men de er nærmest sikre på at det kommer. 

– Vi tar de forholdsreglene vi kan, og håper at ingen av oss blir smittet. Men det kommer før eller siden, sier vognfører Christensen.

Soldatene ved Ain al-Assad har gode rutiner for hygiene. De vasker hendene nøye, og vasker alle lokalene grundig med sprit og klor. De har også med seg dyktig helsepersonell, forteller de, som samarbeider med helsepersonell fra koalisjonen. Personellet følger rådene fra norske myndigheter, og gir soldatene pålegg og føringer på hva de skal gjøre. 

De har også en plan for hva som skal skje dersom smitten inntreffer. Det er samme regler som gjelder på internasjonale operasjoner (INTOPS), som her hjemme: isolasjon og karantene. 

– Vi har et eget isolasjonstelt, som blir brukt uavhengig av koronavirus. Det kommer til å brukt i starten, og så vil vi kunne ta i bruk velferden, kinoteltet og andre telt for å hindre smittespredning, sier Bjurstedt og legger til: 

– Vi burde sett den komme, for rett før vi dro ble det påvist i Kina. Men ingen visste at det skulle treffe oss på denne måten. Det er ikke nytt bare for oss, det er nytt for alle. 

Selv om det er en mulighet for at de må trappe ned på deler av virksomheten dersom flere blir smittet, kommer oppdraget først, forklarer troppsjefen. Han legger vekt på at de vil fortsette å løse oppdrag på tross av et komplekst fiendebilde. 

– Hvis det skulle komme et angrep samtidig som vi har mange smittet, så er styrkebeskyttelse førsteprioritet. Vi har dyktige folk på alle felt - soldater, ledelse, 

Krisestemningen hjemme i Norge har de fått med seg. Gjennom telefoner med familien, og mediedekningen. Det er vanskelig å ikke kunne bidra hjemme nå, forteller de over linjen fra Irak. 

– Jeg har en partner som sitter hjemme hver dag, med en som skulle vært i barnehagen og en som skulle vært på skolen. Jeg skulle gjerne ha vært hjemme og hjulpet til, og at jeg ikke kan det, påvirker meg ganske mye, sier Bjurstedt. 

Også Christensen merker at virusutbruddet påvirker nære og kjære i Norge. Kjæresten hans var med på Cold Response, som ble avlyst på grunn av situasjonen, forteller han. 

– Og nå innreder hun leiligheten nesten alene. Jeg får hjulpet til litt gjennom videosamtaler, men jeg får jo ikke vært fysisk tilstede. Det er litt kjipt, sier han. 

Han mener likevel de norske soldatene er heldige som foreløpig har utbruddet på avstand. 
– Vi slipper å forholde oss så mye til det, men vi tar det med i vurderingen når vi vurderer fienden og andre aktører, sier Christensen.  

Soldatene ved Ain al-Assad har begynt å forberede seg mentalt på at de ikke kommer seg hjem med det første. Første permisjon skal i utgangspunktet være rundt påsketider.

– Vi er forberedt på at den ikke blir noe av. Kommer du deg hjem, blir du sittende i karantene. Så hvis Forsvarets hovedkvarter bestemmer at vi skal bli her og løse oppdrag fremfor å bli sittende fast hjemme uten å løse oppdrag, er vi forberedt på å si ifra oss permisjonen, sier Bjurstedt. 

Blir de værende, er det er nok å gjøre for soldatene på Ain al-Assad. For selv om Norge låses inne på grunn av virusutbruddet, fortsetter internasjonale operasjoner foreløpig som normalt. 

– Vi starter ofte dagen med en morgenbrief, hvor vi går gjennom alt som har skjedd i Irak det siste døgnet og hva slags planer vi har fremover. Så går det mye tid til utdanning på våpensystemer, sanitet og andre ting, sier Christensen. 

I tillegg bidrar de norske soldatene til styrkeforsvaret rundt basen. Etter det iranske missilangrepet på basen i januar, ble det satt opp flere vakttårn. På grunn av manglende personell i amerikanske styrker, har nordmennene tatt ansvar for to av tårnene. 

Den norske styrken er liten, med en ganske stor arbeidsbelastning, forklarer troppsjef Bjurstedt. De står på vaktpost hver 24. time, i 8 timer av gangen. For å sikre baseforsvaret har de også flere øvelser hvor de driller på trusler som indirekte ild og innkommende angrep i leiren. 

De trener også regelmessig på mer komplekse angrep, hvor noen har kommet inn i leiren, sier troppsjefen. 

– Det er kjempemessig både med tanke på samarbeidet med amerikanerne, men også med tanke på mentale forberedelser. Det virker som at amerikanerne setter pris på at vi er så fremoverlente og ønsker å være med på så mye trening som mulig. 

Treningen betyr mye, både fysisk og mentalt. Kanskje spesielt nå, etter flere angrep på koalisjonsleiren Taji nord for Bagdad. 

Den 11. mars ble to amerikanske og en britisk soldat drept i et rakettangrep mot Taji-basen. 14 andre ble såret. Noen dager senere ble tre koalisjonssoldater og et ukjent antall irakiske soldater såret i et nytt angrep mot den samme basen. 

USA mener at Kataib Hizbollah står bak. Den paramilitære militsgruppen med tilknytning til Iran utgjør en stor trussel, også for norske styrker. 

–  Trusselbildet er det samme nå som ved avreise, men den siste uka vil jeg si at vi er i en periode med noe forhøyet trussel. De angriper Taji, de evner å treffe, og de tar mye mer risiko enn de har gjort tidligere når de skyter innenfor så korte tidsrom som de gjør, forteller Bjurstedt.

Et missil er et missill, uansett hvor det kommer fra. Det sa Bjurstedt da han snakket med Forsvarets forum før avreise. Og han gjentar det nå. Likevel er det ikke å legge skjul på at de har iverksatt noen flere tiltak etter angrepet på koalisjonsleiren: 

Skuddsikker vest. Redusert bevegelse inne i leiren. Den siste uken har det vært innført portforbud, og de har ikke løst oppdrag utenfor leiren. Troppene er mer spredt på visse tidspunkter, for å forhindre at alle er samme sted - dersom et angrep skulle inntreffe.

– Jeg forholder meg til føringene som jeg får fra ledelsen over meg, og er fullt inneforstått med at tiltak må iverksettes når trusselen er høyere. De virker hensiktsmessige, og det gjør meg trygg, sier Christensen. 

En hverdag preget av restriksjoner kunne tært på den mentale helsen til soldatene, sier troppsjef Bjurstedt, men foreløpig takler de det bra. De har daglig forbindelse med irakerne, og veileder dem etter beste evne over telefon i tillegg til å forholde seg til de som er inne i leiren. 

Med andre ord: oppdraget fortsetter. 

– Vi løser fortsatt oppdraget med de forutsetningene vi har. Det er fullt mulig å gjøre noe, selv om ting er litt vanskelig, sier Bjurstedt.