– Norge bør definitivt bruke mer penger på forsvar

I forkant av stortingsvalget 13. september, har Forsvarets forum sendt ti spørsmål til alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Her svarer Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes.

– Hva er den viktigste forsvarspolitiske saken for ditt parti?

– For Høyre er det avgjørende å sikre en ytterligere styrking av forsvarsevnen de neste årene, gjennom innfrielse av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Det er avgjørende at det sikres balanse mellom Forsvarets struktur, oppdrag og budsjetter. Vi må ikke gjenta fortidens synder, der politikerne vedtar et forsvar de ikke er villige til å finansiere. Frem mot 2028 skal Forsvaret vokse med 2200 ansatte, 3000 vernepliktige i førstegangstjeneste og om lag 1000 reservister. Dette er den første langtidsplanen siden midten av 1980-tallet som gir oss et vesentlig større forsvar. Det skal fases inn nye kampfly, maritime overvåkingsfly, ubåter, kystvaktfartøy, luftvern, stridsvogner, langtrekkende presisjonsvåpen, radarer og en stor mengde annet materiell.

– Er det noen avdelinger i Forsvaret det bør satses mer på?

– De neste årene skal det satses betydelig på Hæren. Brigade nord forsterkes med ytterligere en bataljon, og 2. bataljon på Skjold blir mekanisert. Finnmark landforsvar bygges opp, med nye Porsanger bataljon og en forsterket Garnison i Sør-Varanger. Nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen skal anskaffes. Det skal dessuten opprettes flere nye mobiliseringsbataljoner på Østlandet.

– Hva er den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, og hvordan bør den håndteres?

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av økt stormaktsrivalisering i nordområdene og bruk av sammensatte virkemidler for å skape splid i befolkningen og svekke tilliten til myndigheter i vestlige land. Russland forblir den dimensjonerende faktoren i norsk forsvarsplanlegging. Norge bør fortsette å styrke vårt eget forsvar, og forsterke samarbeidet med utvalgte allierte med sammenfallende strategiske interesser som oss. Det europeiske felleskapet og de transatlantiske forbindelsene er av avgjørende betydning for å håndtere utviklingen.

– Er noen trusler mot Norge undervurdert?

– Vi kjenner ikke det fulle omfanget av digitale angrep mot Norge. Angrepene mot Stortinget det siste året, der henholdsvis Russland og Kina stod bak, viser nødvendigheten av et sterkere digitalt forsvar på tvers av sivil og militær sektor.

– Har Norges engasjement i Afghanistan vært vellykket?

Meninger

Vi må lytte til dem som jobber i Forsvaret

– Norske myndigheter hadde tre hovedmål for engasjementet i Afghanistan, ulikt vektlagt og uttalt over tid av ulike regjeringer. Det fremste av dem har vært å være en troverdig alliert i Nato. Dette fordi angrepene 11. september 2001 foreløpig er eneste gang Natos artikkel V om kollektivt forsvar har blitt utløst. Artikkel V er helt avgjørende for Norges sikkerhet, og det var derfor viktig at vi stilte opp for vår viktigste allierte. Det andre målet har vært å bidra til å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror. Det tredje har vært å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat. Norge har i stor grad oppnådd målet om å være en god alliert. Innsatsen i Afghanistan bidro til å opprettholde Norges tradisjonelt gode posisjon i Nato. Hva gjelder det andre målet, vil tiden vise om Afghanistan igjen blir et arnested for internasjonal terror. Det tredje målet, å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat, har ikke blitt nådd. En stabil og demokratisk afghansk stat er ikke realistisk å håpe på i overskuelig fremtid.

– Bør Norge bruke mer eller mindre penger på forsvar?

– Norge bør definitivt bruke mer penger på forsvar. Høyre i regjering har derfor økt forsvarsbudsjettet fra 43 milliarder i 2013 til 65 milliarder i år. Bare det siste året er budsjettet økt med 4,5 milliarder. Det er behov for å øke reaksjonsevnen, utholdenheten og kampkraften ytterligere de neste årene.

– Bør Norge være medlem av Nato?

– For Høyre er det avgjørende at Norge forblir en troverdig alliert i Nato. Helt siden den andre verdenskrig har det vært bred enighet om at Norges sikkerhetspolitiske utfordringer er langt større enn hva vi er i stand til å håndtere på egen hånd. SV og Rødt har aldri kunnet vise til et troverdig alternativ til norsk Nato-medlemskap, som ivaretar landets sikkerhet på en tilfredsstillende måte.

– I hvilken grad bør Norge delta i militære oppdrag utenfor Natos nærområder?

– Norge har gjennom mange år vært en pådriver for at Natos engasjement først og fremst bør foregå i alliansens kjerneområder. Parallelt med at Nato de siste årene i betydelig større grad har rettet oppmerksomheten hjemover, må det forventes at Nato-landene fortsatt vil engasjere seg i operasjoner utenfor Natos kjerneområde, om enn kanskje i mindre omfang enn i Afghanistan. Byrdefordelingen i Nato tilsier at også Norge ved behov må delta.

– Bør Norge avvikle verneplikten?

– Nei. Høyre vil at flere skal avtjene verneplikt.

– Hvor mener du man kan kutte/spare penger i Forsvaret?

– Forsvaret har vært gjennom to tiår med kontinuerlig omstilling, den største omstillingen i offentlig sektor noen sinne. Dette er ikke tidspunktet for å innføre ytterligere innsparingstiltak utover det som allerede er vedtatt.

Les intervjuene med de andre partiene:

Anniken Huitfeldt (Ap): – Forsvaret trenger nå flere folk

Christian Tybring-Gjedde (Frp): Vil styrke Cyberforsvaret, E-tjenesten og spesialavdelingene

Geir Toskedal (KrF): – Den ikke-militære trusselen er høyest nå

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil at flere skal gjennomføre verneplikten

Audun Lysbakken (SV): Vil styrke Sjøforsvaret

Ola Elvestuen (V): Sikkerhetsdimensjonen av klimakrisen er undervurdert

Bjørnar Moxnes (Rødt): Vil kutte i kjøp av F-35

Torkil Vederhus (MDG): Vil fremme likestilling, kjønns- og seksualitetsmangfold i Forsvaret