Meninger
STOPP: Rundt omkring i landet sitter det nok forsvarsansatte og dømmer HR-medarbeidere nord og ned i kreativt ordelag. Til dem vil jeg si: Stopp med det, det er ikke deres feil.
Foto: Ole Martin Wold, Forsvarets forum
Den årlige stolleken må få lov å dø
Systemet med utlysningsrunder og en fast dato for årlig stollek må få lov til å dø. Det har utspilt sin rolle og er nå gammelt og mett av dage.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
15. august møtte titusenvis av barn opp til skolestart i grunnskolen. Noen av disse for første gang. De mer rutinerte møtte på nytt klassetrinn etter vel gjennomført sommerferie. Noen hadde kanskje flyttet i løpet av sommeren og måtte derfor møte opp på ny skole, men mitt inntrykk er at dette nok har gått smertefritt for seg i det ganske land.
Min erfaring med skolestart er at dette stort sett går greit for seg. Klasselister er klare, skolebøkene er på plass, datoer for foreldresamtaler er planlagt og lærere og rektorer står klar på første skoledag og tar elevene imot.
1. august tiltrådte tusenvis av ansatte i Forsvaret nye stillinger. Noen av disse har vært med på dette før og for andre så var det en helt ny og spennende opplevelse (men uten mor og far til støtte slik som førsteklassingene hadde).
Mange av disse fikk nye faste disponeringer, mange fikk nye midlertidige disponeringer, og mange fikk forlenget sin midlertidige disponering i stillingen de hadde 31. juli.
Min erfaring med 1. august er nok noe annerledes enn de erfaringene jeg har med skolestart.
Plassert i feil stilling
August er den måneden der Forsvaret selv utfører et omfattende og effektivt cyberangrep mot egen organisasjon. Jeg antar i det minste at effekten er noenlunde den samme – å hindre en effektiv utførelse av jobben man skal gjøre.
I år som i fjor, i forfjor og året før det, har man ikke kapasitet til å få plassert personellet i riktig stilling i strukturen i henhold til det som er resultatene etter søknadsrundene og bemanningsplanleggingen. Det skal være ferdig drøftet innen 1. mai.
Konsekvensen er at en stor del av personellet blir stående med feil utbetalt lønn i august måned, de er tilknyttet feil stilling i datasystemet og de mangler de tilgangene de trenger for å få gjort jobben sin, er min erfaring som tillitsvalgt.
Det er fristende å si at dette rett og slett ikke er godt nok (og takk gud for at Forsvaret ikke har ansvaret for skolestarten – det var 636.934 elever i grunnskolen skoleåret 2022-2023).
Det er for så vidt riktig å si det også: Det er ikke godt nok, men hva løser egentlig en slik åpenbar og irettesettende uttalelse? Ingenting.
Den årlige stolleken
Rundt omkring i landet sitter det nok forsvarsansatte og dømmer HR-medarbeidere nord og ned i kreativt ordelag. Til dem vil jeg si: Stopp med det, det er ikke deres feil.
Det er ikke de som fortvilet forsøker å få dette i orden i en underbemannet hverdag, der man samtidig også skal gjennomføre ferieavvikling i samme periode som Forsvaret velger å gjennomføre den årlige stolleken, som kan lastes for dette.
De har ingen skyld i dette, de er satt til å gjøre en jobb der forutsetningen for å lykkes ikke er til stede, men som Sisyfos som ble dømt av de greske gudene til å rulle en stein opp et fjell i evigheten, så prøver vi igjen og igjen, og igjen og igjen.
Før jeg sier hva jeg mener er galt med dette systemet, tenk over følgende spørsmål:
Så vidt meg bekjent er svaret på alle disse spørsmålene «ingen». Hvis vår forvaltning, der vi skal putte de riktige folkene i de riktige stillingene er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det på en tilsvarende måte?
Hvorfor har ikke denne fantastiske ideen smittet over til alle andre virksomheter? Man skulle jo tro at noen av de forsvarsansatte som har sluttet de siste årene ville benyttet muligheten til å ta med seg våre utrolig innovative ideer og ordninger til sine nye arbeidsgivere?
Det er på tide å la systemet med utlysningsrunder og en fast dato for årlig stollek få lov til å dø. Det har utspilt sin rolle og er nå gammelt og mett av dage.
Hvordan løse problemet?
Det eneste humane å gjøre nå er å slutte å holde det kunstig i live fordi vi frykter endringer (som vi presumptivt skal være gode på, i hvert fall i operative settinger). Det er en grunn til at ingen andre bemanner organisasjonene sine på tilsvarende måte. Det virker ikke.
Det interessante spørsmålet er: Hvordan løser vi dette? Problemet er kjent. Eller, det blir kanskje mer riktig å si at de årlige konsekvensene er kjent, all den tid man ikke har erkjent at dette er et problem. Uansett, det er løsningen som tilsynelatende er vanskelig å se, selv om den kanskje kan fremstå som åpenbar.
Hvis vi nå erkjenner at ingen andre velger å gjøre ting slik som vi gjør det, og samtidig aksepterer at det kan være noe i observasjonen om at gode ideer har en smitteeffekt på tvers av organisasjoner, så er det rimelig å anta at det som fungerer i resten av samfunnet også kan fungere hos oss.
Vi må med andre ord begynne med å kunngjøre ledige stillinger fortløpende slik at man har kontinuerlige prosesser med tilsettinger/disponeringer i stillinger gjennom hele året. Dette må vi gjøre for stillinger både på søknadssystemet og på beordringssystemet. La oss være ærlige: Beordringssystemet fungerer ikke, og det bryter med viktige prinsipper som kvalifikasjonsprinsippet og likebehandlingsprinsippet.
Feil premiss
Premisset for at beordringssystemet skal fungere er komplett rasjonalitet, mens det best man kan oppnå er begrenset rasjonalitet – det tilhører en annen tid og en annen logikk, og det var utdatert før det i det hele tatt ble innført.
For at dette skal kunne gjøres på en god og effektiv måte så må fullmakter og myndighet delegeres nedover i organisasjonen til der behovet oppstår. Hvis Kystvakten har en ledig stilling så må denne som et minimum kunngjøres internt i Forsvaret idet den blir ledig, og tilsetting/disponering i stillingen må håndteres av partene i Kystvakten fortløpende.
Skal man få til dette så må man først ta tak i den mistilliten som forvaltningssystemet vårt er tuftet på (eller behovet for kontroll hvis man vil bruke et mindre treffende uttrykk), der alt av fullmakter er løftet til et nivå som ikke er kjent med det faktiske innholdet i de forskjellige stillingene som behandles.
Tror jeg vi klarer å få til dette? Ikke i det hele tatt. Jeg har omtrent like stor tro på at vi klarer å få til dette som jeg har tro på at jeg vinner førstepremien i Vikinglotto neste onsdag, men det er jo alltids et håp.
Realiteten er nok at det er bare å gjøre seg klar til 1. august 2025 allerede nå, for da blir det BOHICA (Bend Over, Here It Comes Again).
La oss håpe alle i det minste får riktig lønn nå i september.
