Fire av ti rekrutter er skadet i rekruttperioden

– Skade disponerer for skade senere i livet. Vi risikerer jo at folk blir utsatt for eller må leve med en belastningsskade på et senere tidspunkt, forteller Olav Hatteland.

Han er fagleder i militær idrett og trening ved KNM Harald Haarfagre (KNM HH). 

Muskel- og skjelettskader (MSK-skader) er en av de største helseutfordringene for militære styrker. Den største andelen av dette er belastningsskader. 

Rekruttskolen ved KNM HH på Madla har undersøkt hvor mange som pådrar seg skader i løpet av rekruttperioden. Hensikten med kartleggingen er å bidra til mer kunnskap om omfanget av skader og særlig belastningsskader, som ofte ikke rapporteres i andre systemer.

I undersøkelsen svarer fire av ti at de opplever å være skadet, uavhengig av alvorlighetsgrad. 

Én av fem soldater svarer at de har en betydelig skade som i stor grad påvirker deltagelse, prestasjon eller tilpasning i aktiviteten. 

Over åtte uker skal ungdommene gjennom en rekruttutdanning som skal gi dem grunnpakken i hva som kreves av en norsk soldat. 

– En «mismatch»

Prosjektet ledes av en arbeidsgruppe bestående av fagleder i militær idrett og trening (MIT) på Madla, Forsvarets bedriftshelsetjeneste, skvadronsjef i sanitet i Sjøforsvaret og en sykepleier.

Hatteland mener det er umulig å peke på én enkelt årsak som forklarer alle skadene. 

Han forteller at smerten fra belastningsskader ofte presenterer seg i etterkant av selve skadetidspunktet. Det som oftest fører til skade er høy total belastning over tid, uten tilstrekkelig restitusjon. Med andre ord «for mye, for fort og med for lite hvile».

– Du kom inn her som rekrutt og har en gitt kapasitet. Og så blir du utsatt for et ganske hissig, intensivt løp hvor det er lite tid til å hente seg inn, forklarer faglederen.

Den fysiske belastningen kombinert med for eksempel dårlig søvn, lite mat og mye stress kan gjøre at soldater blir skadet, sier Hatteland og legger til:

– For å si det fint: Det er en mismatch mellom individets kapasitet og miljøet og oppgavene individet utsettes for, som er rekruttskolen og alt den innebærer.

I undersøkelsene svarer flest rekrutter å ha skader i områder fra kneet og ned til foten, i tillegg til korsryggen. Joakim Seljevoll i bedriftshelsetjenesten i Forsvaret mener disse skadene peker mot vektbærende aktiviteter. Det er mange eksempler på soldataktivitet som belaster disse områdene.

– All aktivitet der du står og går. Det er forflytning, det er trening og det er annen militær aktivitet, sier Seljevoll.

Hatteland og Seljevoll mener det er problematisk at så mange pådrar seg belastningsskader i starten av førstegangstjenesten. 

– Etter rekruttskolen skal de aller fleste over på et nytt kurs, om det er vakt og sikring eller Basic Medic, så er det lite rom for pause og restitusjon, sier Hatteland.

Risikogruppe

Til tross for at det finnes mange ulike grunner til at noen er mer utsatt for skader enn andre, finner arbeidsgruppen særlig én risikofaktor ved å sammenligne skader opp mot resultatene på fysiske tester: 

Jo lengre tid du bruker på å løpe 3000 meter, jo større risiko for skade. 

– Det enkle faktum er at jo fortere du løper 3000 meter på, jo mindre er sjansen for muskel- og skjelettrelaterte skader, forteller Hatteland.

Idrettsjefen mener rekruttutdanningen kunne blitt tilpasset bedre for å minimere risikoen for skader. Han mener man bør gruppere etter individuelt nivå.

Likevel ser han utfordringen med at en mer tilpasset utdanning krever flere instruktører og nok kompetanse innenfor «treningsvitenskap». 

Han viser til en tidligere artikkel i Forsvarets forum om mangel på kompetanse blant idrettsinstruktører i Forsvaret.

– Det er veldig mange flinke instruktører som gjør sitt aller beste hver dag. Men det å ha den formelle kompetansen og forståelsen for hvordan fysisk aktivitet og fysisk belastning påvirker individet kunne ha vært høyere prioritert, mener Hatteland.

Mange mørketall

Arbeidsgruppen ved KNM HH mener Forsvaret har manglet verktøyene som trengs for å kunne håndtere problemet med belastningsskader. 

En type skade som oppstår over en lengre periode uten en klar enkelt utløsende hendelse. Skadene som kommer snikende, beskriver Hatteland.

Hvert år publiserer Forsvaret sanitet (FSAN) hvor mange konsultasjoner de har på de forskjellige kategoriene sykdom og skade. Men Hatteland mener det er mørketall som ikke kommer med blant muskel- og skjelettskader. 

– Vi vet jo at ikke alle oppsøker systua. Vi vet det er mange som biter det i seg. Og da vet vi at forekomsten er høyere enn det vi sannsynligvis finner i rapportene til FSAN, forteller Hatteland. 

Rekruttene får muligheten til å svare på undersøkelsen i uke fire av rekrutten og i uke åtte, den siste uken. Så langt har Madla fått inn 2405 besvarelser sammenlagt fordelt på kontingentene januar og april 2024. 

Les mer om idrett og helse:

Ufaglært personell trener andre i Forsvaret: – Svært risikobetont

En av fire norske ungdommer har for dårlig helse for militærtjeneste

Utdanner ungdom til en fremtid i Forsvaret