FYSISK FOSTRING: Trening i Forsvaret blir planlagt og ledet av folk som ikke har god nok kunnskap, mener Thomas Valnes. Bildet er fra en trening ved Hærens befalskole.Foto: Peder Torp Mathisen, Forsvaret
Ufaglært personell trener andre i Forsvaret: – Svært risikobetont
Det kreves ingen sertifisering for å trene annet personell i Forsvaret. Treningen blir dermed tilfeldig, risikofylt og uten mål og mening, sier Thomas André Valnes.
Thomas André Valnes påpeker at Forsvarets ansatte planlegger treningsøkter med bare 20-30 timers opplæring, noe som er langt under kravene i det norske skoleverket for kroppsøvingslærere.
Mangel på kvalifisert kompetanse i Forsvaret fører til treninger med liten eller ingen effekt, og øker risikoen for belastningsskader og livsstilssykdommer, ifølge seksjonssjef Valnes.
Fagansvarlig for Militær idrett og trening, Bjørnar Dullum, sier instruktører og utdanningsplanleggere som ikke kjenner til hva som er årsaken til at soldater blir skadet sannsynligvis er en del av årsaken til at flere soldater får skader.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Treningsøkter i Forsvaret planlegges i dag av ansatte uten kvalifisert kompetanse, forteller Thomas André Valnes.
Annonse
Seksjonssjefen i seksjon for menneskelig yteevne i Hæren sier ansatte som skal trene andre får mellom 20 og 30 timer opplæring.
Valnes sammenligner Forsvaret med det norske skoleverket, hvor det er krav til fire år akademisk utdanning for å bli lærer i kroppsøving.
Konsekvensen av dette mener han er at treningene som gjennomføres har mindre eller ingen effekt og bidrar til å skade personellet.
– Parrer man kompetanseproblemet med nettopp reduserte fysiske seleksjonskrav og økt risiko for belastningsskader og livsstilssykdom ved redusert kondisjon, skapes en enda større negativ synergi hvor risiko for skader øker, operativ evne reduseres og «folkehelsen» i Forsvaret blir dårligere, sier han.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
I tillegg ser Valnes en trend hvor treningene som gjennomføres er inspirert av fotball, langrenn, friidrett eller Cross Fit istedenfor å være målrettet mot operative fysiske kapasiteter og ferdigheter.
Seksjonssjefen sier trening sammenblandes i mange sammenhenger med ikke-kunnskapsbaserte treningstrender hvor treningen er tuftet på ting som hentes fra usikre kilder, konsepter og kommersielle aktører som selger treningsprodukter.
– Forsvaret har per i dag ingen formelle sertifiseringskrav for å være instruktør for annet personell. Det er svært risikobetont, sier Valnes.
Belastningsskader
Den hyppigste skaden i Forsvaret er sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og i bindevev.
De siste ti årene har denne typen diagnose utgjort mellom 23 og 25 prosent av alle diagnoser i Forsvaret hvert år.
Det kommer frem i rapporten Helse for stridsevne, som Forsvarets sanitet produserer hvert år.
KRITISK: Thomas Valnes mener Forsvaret har mye å hente når det gjelder treningskompetanse.Foto: Privat
Denne rapporten sier at blant annet bedre utdanning av personell, trenere og ledere kan forebygge mot muskel- og skjelettskader.
– Nato-rapporten og vitenskapelig studier har bekreftet at det er en klar sammenheng mellom risiko for belastningsskader og kompetansen på troppsbefal og trenere. Dess lavere kompetanse, dess høyere er risikoen for belastningsskader, sier han.
Bunnivå
Bjørnar Dullum, fagansvarlig for Militær idrett og trening (MIT) i Forsvaret, sier hans fagfelt er på et historisk bunnivå når det gjelder gjennomføring, faglig oppføring, kompetanse, fagutvikling og fagressurser.
Dullum, som jobber ved Forsvarets høgskole, svarer i denne sammenheng for Forsvaret. Han forteller at antallet idrettsoffiserer har blitt redusert med 69 prosent siden 2015.
– Hovedårsaken
til dagens bunnivå er at Forsvaret de siste årene ikke har blitt tilstrekkelig
finansiert, noe som har resultert i at «myke» fag i bakrommet har blitt
nedprioritert. Manglende menneskelige ressurser er vanskelig å oppdage i
fredstid. Våpensystemer som mangler eller er defekt er derimot veldig synlig, sier Dullum.
TILTAK: Bjørnar Dullum sier de vet hva som må gjøres for å forebygge skader i Forsvaret, men at det ikke blir satt av penger til det.Foto: Forsvaret
Det finnes allerede en plan i Forsvaret med løsninger på problemstillingene Valnes nevner, men ifølge Dullum har planen i liten grad er blitt iverksatt ettersom det krever finansiering.
Han sier antallet belastningsskader øker når opplæringen på grunnleggende treningslære og planlegging er tatt ut eller betydelig redusert.
– Instruktører og utdanningsplanleggere som ikke
kjenner til skadeproblematikken i Forsvaret eller hva som er årsaken til at
soldater blir skadet, vil sannsynligvis være en del av årsaken til at
statistikken blir unødvendig høy, sier Dullum.
Vil oppgradere fasilitetene
Seksjonssjef Valnes sier Forsvaret fra de overordnede nivåene må anerkjenne at den strategiske planen for militær idrett og trening er kritisk viktig for å ivareta personellet forsvarlig slik at de er gripbare til krise og krig.
Det er tre hovedområder han mener må brukes penger på etter at planen er anerkjent:
Oppbygging av militære treningsanlegg
Fysisk trener-årsverk i alle operative enheter
Oppbygging av et helhetlig treningsfaglig kompetansesystem
Valnes påpeker at Forsvaret inntil 1990-tallet hadde hele klasser på Norges Idrettshøgskole med spesifikk 3-årig kompetansebygging for å bli idrettsoffiserer, men at klassene nå er fjernet på grunn av omstillinger.
– Vi kan være så dyktig vi bare ønsker innen «fysisk trening» men dersom all annen utdanning, trening og øving ikke sees i sammenheng og man legger de samme treningsprinsippene til grunn som for den fysiske treningen, vil fortsatt risikoen for skader være skyhøy, sier Valnes.
