Ny, viktig og robust lov om militær politimyndighet

1. juli 2024 trådte en ny og robust lov om militær politimyndighet i kraft – militærpolitiloven. Militær politimyndighet handler om den rett og plikt alle offiserer, befal og militære vakter har til å gripe inn for å ivareta Forsvarets sikkerhet, militær disiplin, ro og orden og for å avverge og stanse lovbrudd. Loven handler altså om mye mer enn militærpolitiets makt og myndighet.

Militærpolitiloven er viktig og preget av dagens utfordrende sikkerhetspolitiske situasjon med økt fare for spionasje, sabotasje og bruk av sammensatte trusler og hybride virkemidler. Norges forsvar og militære evne skal sikres. 

Militærpolitiloven erstattet lov om politimyndighet i Forsvaret av 1988 som var dels mangelfull og utdatert. Militærpolitiloven var etterlengtet og imøtekommer flere hjemmelsutfordringer og debatter knyttet til Forsvarets rettslige handlingsrom, særlig i fredstid. 

Ivareta sikkerheten, disiplin, ro og orden

At loven preges av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, fremgår allerede av lovens bredt anlagte formål. Loven skal «ivareta Forsvarets behov for sikkerhet, disiplin, ro og orden.» 

Den forrige loven rettet seg i første rekke mot opprettholdelse av disiplin og ro og orden innad i Forsvaret. Dagens lov retter seg også mot trusler og anslag fra tredjeparter mot militære fartøy og områder i fred, krise og krig. 

Sigmund Simonsen

Sigmund Simonsen er professor i rettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet og NTNU, og forsker innen militærrett og sjørett.

Loven må ses i sammenheng med andre bestemmelser om dette i Grunnloven, kystvaktloven og folkeretten, og at Forsvarets sentrale oppgave er å hevde norsk suverenitet og ivareta landets forsvar i fred, krise og krig. 

Hvem har militær politimyndighet?

Alle offiserer og befal i tjeneste har militær politimyndighet til enhver tid. I tillegg har korporaler og menige militære vakter og personell i militærpolitiet militær politimyndighet når de utfører vakttjeneste. 

Loven angår altså hele Forsvaret, og ikke bare militærpolitiet.

Forholdet mellom sivil og militær politimyndighet

Militærpolitiloven gjør ingen innskrenkninger i politiets myndighet. Loven endrer heller ikke på den tradisjonelle oppgavefordelingen mellom politi og forsvar. Selv om militær og sivil politimyndighet har mange likhetstrekk, er det altså snakk om to forskjellige typer myndighet.

Nyheter

Nå må sjefer i Forsvaret melde fra om straffbare forhold

Dersom militær politimyndighet utøves utenfor militært område overfor sivile, skal sivilt politi i politidistriktet så vidt mulig varsles slik at politiet kan overta håndteringen. Hovedregelen er at militær politimyndighet er underordnet sivil politimyndighet når etatene samarbeider. 

Unntak fra hovedregelen om sivilt politis fortrinnsrett kan tenkes ved sikkerhetspolitiske kriser hvor fremmedstatlige fiendtlige aktører eller andre trusler av militær art skal håndteres og det er mest hensiktsmessig at Forsvaret gjør det. 

Beslutningen tas av politiske ledelse (regjeringen). Dette kan være komplekst og sikkerhetspolitisk sensitivt. Loven pålegger derfor politi og forsvar å samarbeide og samvirke, slik at hendelser løses på best mulig måte.

Hva kan og skal personell med militær politimyndighet gjøre?

Å ha militær politimyndighet innebærer en rett og plikt til å handle i visse situasjoner. Handleplikten innebærer at militært personell i visse tilfeller skal gripe inn og stanse lovbrudd, for eksempel sabotasjeforsøk eller innbrudd.

Militær politimyndighet, herunder bruk av militær makt, kan utøves mot enhver, sivile og militært personell, norske innbyggere så vel som utledninger. Enhver, både sivile og militært personell, har plikt til å etterkomme pålegg fra personell som utøver militær politimyndighet. 

Militærpolitiloven lovfester Forsvarets og militært personells selvforsvarsrett. Tidligere var dette uklart regulert, og måtte forankres i den alminnelige nødretten og nødvergeretten. 

Forsvarets sikkerhet og selvforsvarsrett er uløselig knyttet til rikets sikkerhet og Norges selvforsvarsrett. Militærpolitiloven innebærer at trusler og angrep mot militære områder kan og skal stanses i fred, krise og krig. Forsvaret må ikke avvente et «væpnet angrep». 

Nyheter

Endrer forsvarsloven: Arrest som refs fjernes

Personell med militær politimyndighet kan og skal også ivareta disiplin og ro og orden innad i Forsvaret. Det kan handle om kranglefanter, rusbruk, vådeskudd, trakassering og annet som representerer lovbrudd og/eller brudd på disiplinære regler, militær skikk og orden.

Militær politimyndighet kan også utøves for å beskytte andre, for eksempel sivile innbyggere.

Militærpolitiloven har spesifikke regler om ulike virkemidler som kan være aktuelle, som pålegg, avhenting, innbringelse, visitasjon, inngrep overfor berusede personer, hjelp til syke, foreløpig arrest, militær inspeksjon, og bruk av våpen mv.

Inngrep og maktbruk må være hensynsfull, nødvendig og forholdsmessig (proporsjonal), og prinsippet om minimum bruk av makt gjelder. En bestemmelse handler spesifikt om maktbruk mot gjenstander (les droner), herunder bruk av skytevåpen. 

Nå har altså Forsvaret en klar hjemmel til å håndtere droner og lignende. Rettede skudd mot personer (potensielt dødelig maktbruk) skal være siste utvei og absolutt nødvendig. 

Reglene om bruk av tvang og makt er skåret over samme lest som politiloven, og innebærer at Forsvaret skal bruke polisiære metoder og midler (politimetoder) i fredstid og kriser. Det er først når situasjonen går over til væpnet konflikt, at militært personell (stridende) kan bruke militære (krigs)metoder i overensstemmelse med krigens folkerett. 

Hvor kan militær politimyndighet utøves?

Utøvelse av militær politimyndighet er geografisk avgrenset til militært område og umiddelbar nærhet av militært område. Utenfor militært område er det primært sivilt politi som skal utøve politimyndighet. 

«Militært område» kan være militære baser, bivuakker, fartøyer eller midlertidig opprettede militære områder. Militært område omfatter også «område eller et objekt som sikres av militære styrker når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», jf. § 5 første ledd. Militære områder kan dermed være faste, bevegelige og midlertidige, og kan opprettes raskt ved behov.

Les også:

44 fikk refs for vådeskudd i fjor

«Midlertidig militært område» kan erklæres «når det er nødvendig og forholdsmessig av hensyn til rikets sikkerhet, beredskap, forsvarshensyn eller for å legge til rette for sikkerheten under militære operasjoner og øvelser», jf. § 5 andre ledd. 

I vurderingen av hva som utgjør umiddelbar nærhet til militært område, skal det ifølge militærpolitiloven § 5 fjerde ledd «blant annet legges vekt på trusselnivået generelt, den mulige trusselens art og grad, bebyggelsestetthet, topografi, kontrollhensyn og muligheten for inngripen fra sivilt politi».

I deler av landet kan det være lange avstander til lokalt politi. Det kan ifølge lovforarbeidene gi grunn til en relativt vid tolkning av begrepet umiddelbar nærhet. Det gjelder særlig i tidskritiske situasjoner ved mistanke om trusler eller anslag av militær art. 

Sivilbefolkningen skal så vidt praktisk mulig varsles om opprettelsen av midlertidige militære områder. Men loven åpner også for gjennomføring av skarpe hemmelige militære operasjoner i fredstid i Norge. Det skal utvises forsiktighet og tas særlig hensyn til sivilbefolkningen ved utøvelse av militær politimyndighet utenfor faste militære områder.

Andre bestemmelser

Militærpolitiloven kapittel 5 inneholder særregler for hva militære etterforskere ved militærpolitiets spesialiserte etterforskningsenheter kan etterforske. Under etterforskning er militære etterforskere underlagt den sivile påtalemyndigheten.

Militærpolitiloven kapittel 6 har regler som straffansvar for den som ikke etterkommer pålegg fra personell med militær politimyndighet eller setter seg til motverge.

Militærpolitiloven kapittel 7 regulerer viktige sider av utenlandske militære styrker som oppholder seg i Norge, og deres rett til å rett til å treffe nødvendige og forholdsmessige tiltak for å opprettholde orden og sikkerhet innenfor tildelte områder.

God og viktig lov

Militærpolitiloven er en god og viktig lov som angår alle i Forsvaret. 

Loven gir Forsvaret nødvendig, fleksibelt og tilpasningsdyktig handlingsrom (hjemler) innen rimelighetens grenser, slik at Forsvaret er godt rustet – også juridisk – til å utføre sine oppgaver på en god og rettslig forsvarlig måte i fred, krise og krig, til havs, i lufta og på land.

Les også:

Militærpolitiet: 48 seksual-lovbrudd i Forsvaret i fjor

Generaladvokat-embetet er avviklet

Kronikk

Å straffe uaktsomme handlinger er et politisk valg

Sigmund Simonsen er fagansvarlig for militærrett på SNL.no, og denne kronikken er basert på en kommende artikkel i SNL. I 2019 utga han boken Til forsvar av landet, hvor Forsvarets oppgaver og rettslige handlingsrom analyseres. Simonsen har befalsutdanning og arbeidet fra 2012 til 2018 på Luftkrigsskolen. Han er fremdeles tilknyttet Forsvaret.