Nyheter
NY SJEF: Sverre Haugsdal tok over som sjef for Forsvarets militærpolitiavdeling i slutten av juni i år.
Foto: Forsvaret
Nå må sjefer i Forsvaret melde fra om straffbare forhold
Arrest fjernes og sjefer får meldeplikt. Dette er de viktigste lovendringene i Forsvaret som trådte i kraft 1. juli.
Kortversjonen:
Militærpolitiloven erstatter lov om politimyndighet i Forsvaret fra 1988, og integrerer regler om militær disiplinærmyndighet i forsvarsloven.
Arrest som refselsesmiddel er fjernet, og personlig fornærmede i disiplinærsaker får klageadgang og skal underrettes om avgjørelser.
Sjefer med disiplinærmyndighet har nå plikt til å forelegge påtalemyndigheten forhold som kan kvalifisere til straff.
Generaladvokatembetet er avviklet som egen etat, med oppgaver og personell fordelt på Forsvaret og påtalemyndigheten.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
Mange lovverksendringer trådte i kraft 1. juli i år. Også i Forsvaret.
Militærpolitiloven, også kalt Lov om militær politimyndighet, erstattet lov om politimyndighet i Forsvaret fra 1988. Reglene om militær disiplinærmyndighet tas inn i forsvarsloven, og flere endringer har blitt gjort.
Det får konkrete konsekvenser for alle som har disiplinærmyndighet i Forsvaret.
Oberstløytnant Sverre Haugsdal har nylig tatt over som sjef for Forsvarets militærpolitiavdeling, og har fått lovendringene rett i fanget.
– De gamle reglene har ikke alltid vært like lett å finne fram i. Men nå har man samla alle på et sted, og det gjør det lettere for alle, sier han.
Han har blant annet skrevet en masteroppgave om bruken av disiplinærmyndighet i Forsvaret, og har mange år på baken i Militærpolitiet, så helt fersk er han ikke.
– Både Forsvaret og Militærpolitiet står ovenfor ei viktig tid. Vi har fått denne nye loven og myndigheten, og nå er det er opp til oss å forvalte den, sier han.
Fjerner arrest som refs
Dette er noen av endringene:
- Offiserer og befal kan ikke lenger etterforske straffbare forhold med tilknytning til Forsvaret. Den oppgaven er forbeholdt etterforskere i militærpolitiet.
- Arrest fjernes formelt som refselsesmiddel.
- Personlig fornærmede skal underrettes om avgjørelse og gis mulighet til å klage i disiplinærsaker.
Militære sjefer med disiplinærmyndighet, og sivilt ansatte ledere i Forsvaret med tilsvarende funksjon, får foreleggelsesplikt overfor påtalemyndigheten om forhold som kan kvalifisere til straff. Dette betyr at i tilfeller der det er usikkert om et oppstått forhold er så alvorlig at det kan straffeforfølges, skal dette forelegges påtalemyndigheten for beslutning om hvorvidt straffesak skal opprettes eller ei.
- Generaladvokatembetet er avvikla som egen etat. Oppgaver og personell er fordelt på Forsvaret og påtalemyndigheten.
Nytt i militærpolitiloven
Audun Orten Trovåg er jurist i Forsvarets militærpolitiavdeling, og jobber med implementeringen av de nye endringene.
– Veldig mange av lovendringene, både i militærpolitiloven og i forsvarsloven, viderefører det som har vært praksis og sedvane tidligere. Det er bra at man får dette lovfestet, sier Trovåg, og fortsetter:
– Et poeng i seg selv er å samle regelverket og å gjøre det mer oversiktlig. Det er med på å gjøre det lettere tilgjengelig for de som skal bruke det og å styrke forutsigbarheten for de som omfattes av dem.
Foreløpig arrest videreført
Militærpoliti-sjef Haugsdal trekker fram at han mener det er riktig og viktig at foreløpig arrest blir videreført som virkemiddel.
– Det gjør at man fortsatt kan holde kontroll på personell som stikker av, eller som på annen måte utgjør en fare for sikkerheten, sier Haugsdal.
I tillegg påpeker han at militær inspeksjon nå blir forankra i lov.
– Det er bare «fair», at det nå stadfestes i lov, istedenfor å snakke om at sånn har det alltid vært. Det blir dermed mer forståelig for personell som ikke jobber med dette til daglig, sier han.
Plikt om å melde ifra
Han tror at endringene i Forsvarsloven, som nå gir en plikt for militære sjefer og sivilt ansatte ledere om å kontakte påtalemyndigheten, gjør det lettere for sjefer i saksbehandlingen av vanskelige saker.
– Man kan møte på mange gråsoner mellom disiplinærsaker og straffesaker, der meldeplikten nå gjør det mer sannsynlig at man får en lik behandling i like saker.
Haugsdal oppfordrer til at alt av militærpoliti, men også befal, offiserer og de som driver med vakt og sikring bør lese de nye lovene.
– Ikke alle i Forsvaret er kjent med hvilken myndighet man har som befal eller offiser, eller hvorfor vi har denne myndigheten. Ny lov har en egen formålsparagraf, og er derfor mye tydeligere på spesielt befalets ansvar for disiplin, ro og orden og de virkemidlene vi har for å opprettholde disse.
Han understreker at alle bør kvitte seg gammelt lovverk, samt oppdatere egne instrukser og ordrer, sånn at de er tilpasset nye lover og direktiver.
– Å følge gammelt lovverk kan i verste fall bety at man bryter de nye lovene, sier Haugsdal.
Dette er endringene i regelverkene:
Følgende regelverk trer i kraft:
Lov om militær politimyndighet (militærpolitiloven)
Lov om endringer i forsvarsloven (militær disiplinærmyndighet)
Forskrift om disiplinærordningen i Forsvaret (disiplinærforskriften)
Samtidig er disse regelverkene opphevet og vil ikke lenger være gjeldende:
Lov om politimyndighet i Forsvaret (1988)
Forskrift om utøvelse av politimyndighet i det militære forsvar (1993)
Lov om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven) (1988)
Forskrift om disiplinærreglement for Forsvaret og militært arrestreglement (1988)
Tjenestereglement for Forsvaret Undergruppe 562 (TFF U 562): Instrukser i fredstid for militærpolitiets virksomhet, befals politimyndighet, militære vakters bruk av våpen og tvangsmidler og opptreden ovenfor diplomater (1996)