Nyheter

NY JOBB: Generalmajor Rolf Folland overtok i dag formelt som sjef for Luftforsvaret.
NY JOBB: Generalmajor Rolf Folland overtok i dag formelt som sjef for Luftforsvaret.

Helikopterpilot tiltrer som ny toppsjef i Luftforsvaret

Rolf Folland sier at han vil være en handlekraftig og lyttende sjef for Luftforsvaret. Bakgrunn som helikopterpilot og en bachelor i psykologi er noe av det han tar med seg inn i ny jobb.

Publisert Sist oppdatert

– Noe av det viktigste for en pilot, så vel som en sjef, er å være fullt og helt tilstedeværende i det man holder på med. Jeg har tenkt å lytte mer enn jeg snakker, sier Rolf Folland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han tiltrer i dag som sjef for Luftforsvaret, etter generalmajor Tonje Skinnarland. Han kommer fra stillingen som sjef for Luftoperativt inspektorat og har vært en av toppsjefens nærmeste rådgivere.

Les også: Sjef Luftforsvaret fikk kallenavnet «Skinnhead» av amerikanske jagerflypiloter

Med nesten 3000 timer i luften, i cockpit, har det vært mange situasjoner Rolf Folland kunne trekke frem fra tjenesten sin så langt. På spørsmål om noe har påvirket ham spesielt, nevner han én hendelse – fra da han jobbet i redningstjenesten.

– Vi kom raskt til åstedet for en trafikkulykke. Flere barn døde, det gjorde sterkt inntrykk på alle seks i besetningen i helikopteret. På rappen ble vi sendt ut på et nytt oppdrag, uten å ha tid til debrif etter trafikkulykken. Vi søkte etter en tenåringsjente som hadde kommet bort, men hun beskrev etterpå at helikopteret hadde passert lavt over henne mange ganger, uten at vi så henne, forteller Folland.

Jenta kom til rette i god behold. Men Folland visste at noe måtte gjøres etter dette oppdraget.

– Som en direkte konsekvens innførte jeg konseptet «helhetlig debrifing». Egenevaluering etter oppdrag hvor besetningsmedlemmenes handlinger, tanker og følelser debrifes i fellesskap. Hensikten er å involvere følelser i en tradisjonell debrif slik at vi er i stand til å løse neste oppdrag, sier han.

Potensialet i personellet

– Min rolle som sjef for Luftforsvaret blir i hovedsak å være taktisk styrkesjef og gjøre Luftforsvaret i stand til å levere i en fellesoperativ setting. Skape synergier til de andre forsvarsgrenene, sier Folland og utdyper at det handler mye om å utvikle potensialet i alt personell.

– Det ligger en voldsomt stor fagkompetanse i organisasjonen og de ønsker å prestere. Jeg skal jobbe sammen med mine våpenbrødre for Norges sikkerhet.

Folland sier han baserer lederskapet sitt på tillit og dialog.

– Da må man være en trygg sjef som evner å gi personellet handlingsrom. Det fordrer at den enkelte tar ansvar, men jeg har aldri opplevd at tilliten jeg har gitt er blitt misbrukt.

Nytt og dyrt materiell

Luftforsvaret har vært gjennom en omfattende modernisering i løpet av de fem årene Tonje Skinnarland har vært sjef, med innfasing av nye systemer, oppgradering av baser, omstilling og gradvis oppbemanning.

SJEFSMØTE: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt tale til Tonje Skinnarland, under seremonien onsdag.
SJEFSMØTE: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt tale til Tonje Skinnarland, under seremonien onsdag.

Flere milepæler er nådd i innfasingen av nye fly og helikoptre, F-35, NH90, AW101 og P-8 parallelt med oppbyggingen av basene på Ørland og Evenes. Luftforsvaret har hatt to deployeringer til Mali med C-130J og vært på Island to ganger med F-35.

­Har du lest portrettintervjuet med Tonje Skinnarland? – Det var jo bare et tidsspørsmål før første barriere ble brutt – før eller siden måtte en kvinne få sjefsjobben

Kampflyene er en av Norges dyreste materiellinvesteringer noensinne.

– Tror du folk flest får en oppfatning om at det er mye revirtenkning i Forsvaret, at hver sjef er mest opptatt av egen forsvarsgren?

– Samtidig som det er sunt med en viss konkurranse mellom forsvarsgrenene og avdelingene, så er mitt inntrykk at den enkelte sjef i dag tenker helhetlig og i en fellesoperativ kontekst. Det finnes nesten ikke isolerte luftoperasjoner lenger, de er naturlig integrert i virksomheten til Hæren, Sjøforsvaret, Kystvakten, Heimevernet og Cyberforsvaret.

Kort beredskapstid

Folland har omfattende operativ erfaring som helikopterpilot fra både Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Han var pilot i redningstjenesten ved 330 skvadron på Ørland fra 1992 til 1997, deretter pilot i samme skvadron på Banak i årene 1999–2000.

Deretter var han vingleder frem til 2003, før han ble sjef for 337 skvadronen på Bardufoss, for kystvakthelikoptrene. En ny sjefsstilling fulgte for Folland i 330 skvadron på Sola fra 2005 til 2008.

I 2010 tjenestegjorde han som sjef for den norske helikopterenheten i den flernasjonale styrken ISAF i Afghanistan.

– Det var en krevende tid der Norge mistet fire soldater. Antallet oppdrag ble doblet og beredskapstiden gikk fra en time til at vi måtte være klar på 15 minutter. Men det var også meningsfylt å få være med å redde liv.

Etter tjenesten i Afghanistan ble Folland leder for den operative testingen av de da nye NH90-helikoptrene.

Ekstremt utålmodig

Med Folland får Luftforsvaret igjen en pilot på toppen.

– Selv om det ikke er en forutsetning å være pilot for å bli sjef for Luftforsvaret, er det helt klart en fordel å kjenne det operative miljøet, sier han.

Piloter er selektert på å kunne ta raske beslutninger og å ha en over gjennomsnittlig stor evne til simultankapasitet.

MARITIMT: Rolf Folland ledet operativ testing av NH90-helikoptrene. Her sammen med Christian Frank da det første landet på Bardufoss.
MARITIMT: Rolf Folland ledet operativ testing av NH90-helikoptrene. Her sammen med Christian Frank da det første landet på Bardufoss.

– Som person er jeg nok handlingsorientert, det er noen ganger bedre å få tatt en avgjørelse og komme videre, enn å utrede i lengre tid, forteller Folland.

– Jeg er ekstremt utålmodig, det kan være både en styrke og en svakhet. Altfor lange byråkratiske prosesser er jeg ikke glad i. Heldigvis er det mange i organisasjonen som er flinkere til det.

Risiko og sikkerhetskultur

Folland har engasjert seg i prosessen Luftforsvaret har vært gjennom de siste årene rundt ulykker og nestenulykker og debatten om sikkerhetskultur som har fulgt i kjølvannet.

– En iboende risiko i virksomheten vår vil alltid være der. Viktigst er det da at vi erkjenner denne risikoen, sier han.

Sjef Luftforsvaret: – Vi skal bygge videre på det som er bra

Folland har ikke bare hengt mange timer i luften, han har også vært glad i skolebenken. Som relativt ung pilot tok han en sivil bachelorgrad i psykologi, ved siden av jobb.

– Jeg var nysgjerrig på stressreaksjoner man får i dette yrket, sier han.

Kunnskaper han tror kan være nyttige også i topplederjobben.

– Kravene til hva en sjef skal være, har nok utviklet seg betraktelig de siste tiårene.

Powered by Labrador CMS