Sjef Luftforsvaret: – Vi skal bygge videre på det som er bra

Det er et høyt operasjonstempo og aktivitetsnivå i Luftforsvaret som krever sterkt fokus på operativ balanse og risikohåndtering.

I perioden februar/mars hadde vi to pågående operasjoner i utlandet med et C-130 transportflybidrag for FN i Mali, og et F-35 bidrag til Island for å ivareta Air Policing for Nato. I samme periode var vi vertskap for amerikanske B-1B til Ørland for samvirketrening med norske styrker, og med allierte og partnere i våre nærområder.

Dette er en tilpasset versjon av et innlegg først publisert i Luftled.

Luftforsvaret var også forberedt på forsterket maritimt overvåking og innsamling, og forsterket kampflyberedskap for suverenitetshevdelse for å kunne respondere på eventuelle russiske aktiviteter. Dette øyeblikksbildet illustrerer den nye normalen – med høyt operasjonstempo og dynamikk, og viser viktigheten av luftmakten i fellesoperasjoner.

Samtidig står Luftforsvaret midt i en omfattende modernisering med omstilling, innfasing av nye kapabiliteter og spennende utvikling. Det er stor etterspørsel etter Luftforsvarets leveranser samtidig som vi har begrenset materielltilgjengelighet og er marginalt bemannet, med kritiske mangler innen enkelte funksjoner i overgangen mellom gamle og nye systemer.

Solide systemer

Militære operasjoner har alltid en risiko ved seg, og Luftforsvaret må ha solide systemer for risikohåndtering på alle nivå for å sikre effektive og trygge operasjoner. Mosken-hendelsen under Cold Response i fjor viste oss at vi har for mange svakheter i disse systemene. Derfor har vi jobbet grundig med egen undersøkelse, læring og forbedring siden hendelsen.

Les også:

Havarikommisjonen: Luftforsvaret bør ikke føre tilsyn med seg selv

En grunnforutsetning for å sikre at vi gjennomfører effektive og sikre operasjoner, er at det er balanse mellom operativ ambisjon og avdelingens tilgjengelige ressurser. Sagt med andre ord, at vi har tilstrekkelig personell, materiell og treningsnivå til at avdelingene kan utføre effektive og sikre operasjoner, trening og øving. Eller at operativ ambisjon senkes til det nivået som er forsvarlig gitt tilgjengelige ressurser.

I tillegg må vi ha solide sikkerhetssystemer på alle nivå og en gjennomgående sikkerhetskultur basert på tillit, vilje til å rapportere avvik og feil, samt vilje og evne til læring og forbedring. Luftforsvaret gjør mye godt, men vi kan og må bli bedre.

Må finne balansen

Riktig balanse mellom oppdrag og ressurser må være avklart – både oppover og nedover i organisasjonen. Dette ivaretas i den årlige oppdragsdialogen for å sikre at det er samsvar mellom de operative krav som stilles, treningsprogrammet som er nødvendig for å nå kravene og tildelte ressurser. Balanseringen må følges opp hver måned, hver uke, og i gjennomføring av alle oppdrag. Fra øverste nivå i Luftforsvaret, i vårt luftoperasjonssenter, ved luftvingene, ned til godkjenning av hvert enkelt oppdrag ute ved skvadronene våre. Det handler om god planlegging, ledelse, risikohåndtering, profesjonell utøvelse og sterkt fokus på læring og kontinuerlig forbedring på alle nivå.

For å sikre denne balansegangen og en gjennomgripende sikkerhetskultur, må vi alle ha de riktige holdningene, ferdighetene og kunnskapen slik at vi evner å styre og lede, planlegge og løse våre oppdrag, effektivt og sikkert. Vi skal trene og øve på å bli best mulig - samtidig som vi minimerer risiko for tap av personell og materiell. Det handler om å løse oppdrag, ta vare på folka våre og sikkerheten.

Et kritisk blikk utenfra

Les også:

– Vi klarer aldri å eliminere all risiko

Det handler om kultur, verdier, holdninger, ferdigheter og lederskap i alle ledd, men også om system og struktur. Et stadig sterkere kritisk blikk utenfra på Forsvarets sikkerhetskultur er sunt. Alle forsvarsgrener har de siste årene hatt ulykker og hendelser som krever selvransakelse og egenerkjennelser om behov for mer systematisk arbeid med sikkerhetsledelse og risikohåndtering.

Nå har Statens Havarikommisjon (SHK) kommet med sin rapport. Jeg er glad for at SHK anerkjenner det arbeidet vi allerede har gjort. Det er viktig og bra at SHK har foretatt en grundig barriere- og systemanalyse for å få fram svakheter. Rapporten til SHK etter Mosken-hendelsen er tydelig på et forbedringspotensial i Luftforsvaret og slår fast at Luftforsvaret bør arbeide grundigere med sikkerhetsledelse, herunder risikostyring, kompetanse og sikkerhetskultur. SHK rapporten gir oss et solid grunnlag å jobbe videre med.

Arbeidet fortsetter

Luftforsvarets ledelse har erkjent at vi mangler nødvendig systematikk og målrettet tilnærming til å avdekke risiko og lukke avvik for å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det har vi jobbet med før Mosken-hendelsen, og det skal vi fortsette med. Vi skal bygge på det som er bra for å bli enda bedre, og vi er godt i gang med nødvendig forbedringsarbeid i tråd med SHK rapportens funn og tilrådninger.

Les også:

– Fakta er at det ofte går til helvete i Forsvaret

Forsvarets Forum har gjengitt flere innlegg fra det siste nummeret til Luftled som hadde risikohåndtering som tema

Det er bra at risikohåndtering belyses fra ulike perspektiver som går rett til kjernen i vår luftmilitære virksomhet og vår sikkerhetskultur. Kunnskap, erfarings- og meningsutveksling er avgjørende for å få fram svakheter og forbedringspotensial. Det bidrar til utvikling.

Luftforsvaret skal alltid fokusere og forbedre vår sikkerhetskultur.

Derfor er vårt tryggingsmotto Mission First - safety always!