Gjerdrum-rapport: Forsvaret brukte fem og en halv time før de var på stedet

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) fikk den første meldingen om skredet på Gjerdrum 30. desember 2020 klokken 04:57, 55 minutter etter at Oslo politidistrikt først ble varslet.

De startet da jobben med å varsle og skaffe oversikt over tilgjengelige relevante ressurser fra Forsvaret.

FOH mottok videre en bistandsanmodning 30. desember kl. 14:00 fra Lokal redningstjeneste øst. I anmodningen ble det bedt om bistand til vakthold og sikring og om redningstekniske ressurser. Dette medførte at Forsvarets personell tildeles begrenset politimyndighet.

Les også: HV-sjefen er klar for mer bistand til politiet i fremtiden

«Den formelle behandlingen av bistandsinstruksen i FOH medførte at Forsvarets Spesialkommando (FSK), som var den tilgjengelige aktøren i Forsvaret med relevante kapasiteter (droner og optikk), ikke ble kjent med behovet før kl. 19:30», står det i rapporten fra Hovedredningssentralen (HRS) som er publisert på regjeringens sine sider.

Videre står det at en forsinkelse på 5,5 timer i redningsaksjon kan være kritisk. I tråd med prinsippene i redningstjenesten plikter alle offentlige organer, herunder Forsvaret, å bidra med de til enhver tid tilgjengelige kapasiteter og kompetanse.

Vil revidere Bistandsinstruksen

I rapporten konkluderer HRS at Bistandsinstruksen burde revideres, slik at det fremkommer at Forsvarets deltakelse i den offentlige redningstjenesten ikke skal skje i henhold til instruksen.

Instruksen ble sist revidert i 2017, men da ble presisering om «bistand i redningstjeneste» utelatt. I Gjerdrum-oppdraget ble derfor ressursene knyttet til redning behandlet i tråd med Bistandsinstruksen, og ikke i tråd med Forsvarets deltagelse i den offentlige redningstjenesten.

Les også: Heimevernet trekker seg ut etter 14 dagers innsats i Gjerdrum

Pressetalsmann i FOH, Brynjar Stordal skriver til Forsvarets forum at bistandsinstruksen ikke påvirket oppdraget i Gjerdrum sett fra FOHs perspektiv.

– Den kom ikke til nytte før Heimevernets mannskaper skulle bidra til håndhevelse av vakthold rundt hendelsesstedet på et senere tidspunkt. Da skjedde dette i henhold til veletablerte rutiner.

– Forsvaret er ikke en «blålysetat» som har personell som sitter klar til denne typen innsats. De må varsles og samles før de bidrar til innsats. Ut fra dette synes vi fra FOH at det er imponerende at Heimevernet var klare til innsats såpass raskt.

Les om soldatene som bisto på Gjerdrum:

Dette er historiene til soldatene som var ved skredet

Han mener imidlertid at Forsvarets Bell 412 helikoptre fra Rygge kunne vært på stedet tidligere. Ifølge rapporten tok helikopterne av fra Rygge 05:50, men måtte lande på Kjeller på grunn av det dårlige været. Bell 412 begynte ikke søk i gropa på Gjerdrum før 11:16.

Største bidraget

Til tross for at Forsvaret brukte fem og en halv time, konkluderer rapporten med at Forsvaret var den største enkelt-bidragsyteren i redningsinnsatsen på Gjerdrum, og det uten å ta med 330 Skvadronens rednings 73 helikoptre i beregningen. De opereres av Luftforsvaret, men er under taktisk kommando fra HRS.

Les også: Til vanlig jobber de med militære scenarioer - denne gangen var det en naturkatastrofe

Forsvaret bisto med kapasiteter som var lite kjent i redningstjenesten, herunder brolegger, JTAC (luftkoordineringsenhet), og 3D-kartproduksjon.

Ellers bisto Forsvaret med droner, helikoptre, Orion-fly, etterretning, luftromkoordinering, drivstoffbil, ingeniører, søkshunder, prestetjenester, og soldater fra Heimevernet.