30.12, kl. 06:45: I leiligheten i Sandvika våkner Line Stengelsrud av lyder fra telefonen. Hun har mer enn 30 meldinger på den krypterte appen Signal.

Områdesjefen spør hvor lang tid de trenger før de kan rykke ut.

Ved siden av senga står bagen med uniform og utstyr klar til bruk. Som personellbefal i HV-02 har det blitt mange øvelser opp gjennom årene, men denne dagen er det annerledes.

Hun hiver seg i dusjen og får på seg uniformen. Stengelsrud har ikke lest nyheter og er helt uvitende om hva som har skjedd på Gjerdrum, om raset som har tatt med seg mange hus og store områder. Etter hvert går omfanget opp for henne.

– I krise og krig skal det mye til for at man ikke stiller opp umiddelbart. Det var bare personer med samfunnskritiske jobber i Gjerdrum som ble unntatt.

«Flere måtte flytte familien hjem til svigerforeldrene slik at de kunne stille opp. Det kan oppleves brutalt, men slik er det bare»
Line Stengelsrud (37)

Bilen sto klar

30.12, kl. 07:20: Mads Hilden er kommunepolitiker i Drammen. Han er også troppssjef i Heimevernet. Kvelden før var han lenge oppe for å gjøre seg klar til hyttetur. Planen var å stå opp, få på seg skitøy og kjøre opp til Mylla.

Telefonen ringer. Det er nestkommanderende i innsatsstyrken. Derby skal mobiliseres, og soldatene skal møte på Lutvann.

– Samboeren min blir bekymret når telefonen ringer så tidlig. Den første innskytelsen er jo at det har skjedd noe alvorlig med noen i familien.

– Jeg avslutter samtalen med å si «det er mottatt». Først da skjønner hun at det er fra Forsvaret.

20 minutter etter samtalen er Hilden på vei ut døra fra eneboligen i Svelvik. Utenfor står bilen med skiene tjoret fast på taket. Bagasjen blir lempet ut og etterlatt i en haug på gårdsplassen.

«Familien har forståelse for at når jeg får innkalling, så må jeg bare dra av gårde så fort som mulig»
Mads Hilden (44)

– Kødder du?

30.12, kl. 07.30: Stian Chan er på Hafjell. Han skal stå slalåm før lunsj og gå langrenn etter. Troppssjefen ringer.

– Det første jeg sier, er «kødder du?»

Ved siden av ham i senga ligger samboeren. Hun har sett nyhetene på mobilen og bekrefter at det har skjedd en naturkatastrofe i Gjerdrum.

– Jeg kontakter alle i staben og kaster meg i bilen. Da har det kanskje gått en halvtime fra jeg våknet, forteller Chan.

Til daglig er han driftssjef med ansvar for flere Burger King-restauranter. De siste dagene av juleferien skal tilbringes i leiligheten på Hafjell, høyt oppe i lia med utsikt over Gudbrandsdalen. På nyttårsaften har de invitert bekjente på middag. Den avtalen går i vasken. Istedenfor kjører Chan ned de bratte, svingete grusveiene mot E6.

Oppmøtestedet er på Lutvann. På vei til dit passerer han skredområdet og møter en jevn strøm ambulanser med blinkende blålys.

«Sist vi rykket ut på denne måten, var 22. juli i 2011»
Stian Chan (48)

Første fly til Oslo

30.12, kl. 11:00: Hilden og Chan er del av innsatsstyrken til HV-02. Stengelsrud personalbefal for alle i HV-02. Og mens innsatsstyrken møter på Lutvann, får Stengelsrud etter hvert oversikt over tilgjengelige styrker. Det er romjul, og soldater er på ferie over hele landet. De setter seg på første fly til Oslo.

– Det var også tre stykker som ikke ble innkalt, men som likevel hadde sett meldingene og stilte opp. Det sier litt om motivasjonen til soldatene i HV-02, sier Stengelsrud.

Mads Hilden (44)

Fra: Svelvik
Stilling i HV: Troppssjef Innsatsstyrke Derby

Sivil jobb: Arbeiderparti-politiker i Drammen. Hovedutvalgsleder for kultur, idrett og frivillighet.

Hun får beskjed om at de avventer videre ordre. De skal etter hvert avløse Innsatsstyrke Derby, som er de første som rykker ut til skredet.

Kort tid etter at Hilden og Chan kommer til Lutvann, drar de til Gjerdrum. Hilden går gjennom ulike scenarioer i hodet for å være så godt rustet som mulig.

– Vi er fortsatt usikre på hvilket oppdrag vi skal løse. Det er stor forskjell på å skulle grave noen ut av jordmassene og sikre et område. Framme på stedet blir vi koblet opp med innsatsleder for politiet. Den første perioden er vi på fem minutters beredskap i tilfelle vi må sikre et indre område for ny redningsinnsats, sier Hilden.

Det er i forbindelse med rekognoseringen av dette oppdraget at han kommer tett på rasstedet og tar innover seg omfanget av katastrofen.

– Vi sto nesten helt på kanten av skredet. I lufta var det to Sea King -helikoptre med lyskastere. Vi så hustak som stakk opp av leirmassene. Da skjønner man hvilke enorme naturkrefter som har vært i sving. Det var mange bygninger som var tatt av raset, så vi var forberedt på at det skulle være flere døde. Det var en lettelse hver gang listen over savnede ble kortere.

Rett fra P4

31.12, kl. 09.00: Programleder Michael Andreassen er på lufta med P4s Radiofrokost når det tikker inn en melding fra sjefen for HV-02.

– Han gir beskjed om at jeg må stille opp på Lutvann, sier han.

– Vi hadde snakket sammen dagen før, så innkallingen kom ikke som noen overraskelse. På det tidspunktet visste jeg om skredet i Gjerdrum, sier Andreassen.

Michael Andreassen (48)

Fra: Oslo
Sivil jobb: Programleder i P4

Stilling i HV: Presse- og informasjonsoffiser i HV-02

Han avslutter sendingen og reiser hjem for å plukke opp uniform og utstyr. Noen timer senere er han på plass i kommunesenteret Ask. Det skal bli arbeidsplassen hans de neste ni dagene.

I Gjerdrum fylles den lille bygda opp av mannskaper fra politi, brannvesen, Forsvaret og ulike nødetater. Det er hektisk aktivitet, og søkearbeidet er allerede i gang. Andreassen etablerer base i kulturhuset, bare noen steinkast unna selve skredområdet.

– Noe av det som imponerte meg mest, er hvordan man klarte å få alle de ulike ressursene til å samarbeide. Det var også et enormt informasjonsbehov. Min rolle som presse- og informasjonsoffiser var blant annet å tilrettelegge for journalister.

Andreassen sier at han har fått øynene opp for hvilke nisjekapasiteter Forsvaret besitter, og hvordan de kan brukes i en krisesituasjon. Det har vært alt fra lastebiler med forsterkningsmatter til pansrede broleggere og droner.

– Mitt inntrykk er at politiet har vært flinke til å benytte seg av denne typen kapasiteter, sier Andreassen, som har vært tilknyttet Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt i 13 år.

Som HV-soldat er han alltid klar for å rykke ut på kort varsel. Forrige gang det skjedde, var 22. juli 2011. Det var et helt annen type oppdrag, men det finnes likevel likhetstrekk.

– Den gangen var det også en stor operasjon som krevde koordinering mellom ulike etater. Forsvarets rolle var å levere trygghet til befolkningen. Det er særlig én episode jeg husker godt. Det var å stå på Løvebakken og se på soloppgangen med pistol og skarpe skudd i magasinet. Det var en absurd opplevelse, sier Andreassen.

Han forteller det gjorde godt å oppleve den enorme omsorgen fra lokalbefolkningen i Gjerdrum. Ute på vaktpostene kom de med bålpanner og varm kaffe. Flere gatekjøkken ga bort mat til soldatene.

– Jeg har fått et stort hjerte for Gjerdrum. Jeg opplevde det som fine folk som brukte tid og ressurser på at vi skulle ha det bra.

«Gjerdrum er et sted hvor folk er godt rustet til å ta vare på hverandre og bygge opp igjen lokalsamfunnet»
Michael Andreassen (48)

Lånte hus av eks-soldat

Stian Chan (48)

Stilling i HV: Troppssersjant i Innsatsstyrke Derby
Sivil jobb: Driftssjef i Burger King

Stian Chan sier at han tror de hadde en beroligende effekt på de som bodde i området.

– Enkelte av soldatene lurte nok på hva vi gjorde så langt unna skredet. Men jeg forklarte at den jobben vi gjør, frigjør kapasitet. På denne måten kan redningsmannskapene fokusere fullt ut på å lokalisere de savnede, sier Chan.

Han forteller at han ble oppringt av en tidligere Derby-soldat som bor i Gjerdrum. Han lurte på hvor troppen skulle sove, og om de trengte noe i nærheten.

– Etter kort tid ble det ordnet et hus på 300 kvadratmeter som sto tomt i sentrum. Det sparte oss mye tid på kjøring til og fra leir.

Nyttårsaften

På nyttårsaften kommer de som eier huset, med helstekt kalkun og tilbehør.

– De beklaget at den ikke var helt varm, og at de ikke hadde fått til sausen. Vi svarte at det gikk helt fint, sier Chan.

Selv skulle han vært på Hafjell. I Gjerdrum blir det en ganske annerledes markering.

Line Stengelsrud (37)

Fra: Sandvika
Stilling i HV: Personellbefal i Utrykningseskadronen HV-02
Sivil jobb: Rådgiver i Forsvarsmateriell

– Lagene var stort sett ute på post. Vi kjøpte inn litt småsaker, som godteri og boller, som soldatene fikk med seg på vakt. Vi som satt i staben, skålte i et glass brus. Alle vil jo helst feire nyttår med sine nærmeste. Men man kom fort over den knekken, fordi det man gjør, er viktig.

Bålpanner og kaffe

02.01: Utrykningseksadronen tar over vaktpostene på Gjerdrum. Innsatsstyrken trekker seg tilbake. Da rykker blant annet Line Stengelsrud inn. Oppdraget er å passe på at folk ikke beveger seg inn i rasfarlige områder.

– Det gjorde sterkt inntrykk å se måten lokalbefolkningen tok vare på HV-soldatene på. De som ikke ble evakuert, kom ut til vaktpostene med bålpanner slik at de ikke skulle fryse. De serverte mat og rykende varm kaffe. Vi var der for å passe på dem, men de hadde nok også et stort behov for å hjelpe.

Stengelsrud forteller at hun var i leiren på Lutvann da beskjeden kom om at det ikke lenger var håp om å finne overlevende.

– Jeg var i ferd med å avslutte oppdraget. I et hjørne sto en TV med pressekonferansen fra Gjerdrum. Politiet fortalte at de avsluttet søket etter overlevende. Jeg kjente at det klumpet seg i halsen og skyndte meg ut i bilen.

HV-området i Østmarka tok over etter utrykningseskadronen. Så avsluttet Heimevernet sitt oppdrag tirsdag 12. januar.

Les også:

HV-soldaten fra Gjerdrum: – Jeg hadde aldri forestilt meg å rykke ut til mitt eget nabolag