– Jeg kjenner at jeg er litt bekymra, sier Elise Skare Eriksen.

– Jeg blir ikke mindre bekymra når jeg ser de sprekkene som er i huset her.

Torsdag 4. februar var Kenneth Løwe og Elise Skare Eriksen tilbake i huset i Gjerdrum. Begge er HV-soldater, Løwe er i innsatsstyrken Derby, Eriksen er i Gjerdrum og Nannestad HV-område.

Det var første gang at de fikk lov til å dra til huset selv – frem til nå har de blitt fulgt inn for å hente ting. Men nå var store deler av det evakuerte området i Gjerdrum åpnet. Huset ligger drøyt 200 meter unna rasområdet.

Tidligst i mars, sier Kenneth Løwe på spørsmål om når han ser for seg at de flytter hjem.

– Mulig vi skal prøve å sove her en natt. Vi har leid et annet hus i seks måneder, så vi kan se an litt.

– Men jeg har en klump i magen. 200 meter unna graver de fortsatt. Ikke for å bygge opp, men for å finne de tre siste som er savnet. Det er kjipt å tenke på.

Kenneth Løwe måtte flykte fra huset i romjula. Grøtbolle, sukker og kanel står fortsatt på bordet når han kommer tilbake.

Blomstene er visne.

Pepperkakehuset er urørt.

– Jeg kjenner at jeg er litt bekymra, sier Elise Skare Eriksen.

– Jeg blir ikke mindre bekymra når jeg ser de sprekkene som er i huset her.

Syv omkommet, tre savnet

Det er gått litt over en måned siden Gjerdrum ble rammet av et fatalt jordras. 30. desember ble store områder ødelagt, og syv personer er funnet omkommet. Tre er fortsatt savnet.

Mange ble evakuert. En av dem var HV-soldat Kenneth Løwe. Han var hjemme alene – resten av familien var på hytta i Bamble.

Løwe ble bråvekket av en kamerat klokka fem. Kameraten kjører ambulanse, han ringte for å si at det hadde gått et skred og at han måtte komme seg ut så fort som mulig.

– Huset vårt vender mot skredområdet. Jeg åpnet et takvindu, men det var mørkt og sludd så jeg fikk ikke øye på noe annet enn et helikopter i lufta. Like etter kom en nabo som banket på ruta og sa at vi måtte evakuere.

Fra vinduet på andre siden av huset så Løwe blålysene fra sentrum i Ask. Han samlet sammen PC-en fra jobb, en bok han hadde fått til jul og et par småting i en bærepose.

– Jeg tenkte at det ikke var så lenge til jeg var hjemme igjen, så jeg tok ikke med så mye.

Rett før rakettene gikk til himmels kom forespørselen om Ingeniørbataljonen kunne dra til Gjerdrum. Få timer senere var den første kolonnen på plass.

Ti meter høye skredkanter

Kenneth Løwe kjørte til kommunehuset. Da kom han på at bestekameraten til sønnen bor mye nærmere skredet. Han tok fram telefonen for å ringe, men idet han kom til kommunehuset fikk han øye på dem.

– Jeg ble veldig lettet. Huset deres lå helt på skredkanten. Jeg tok en prat med dem og skjønte omfanget av katastrofen. De hadde hørt lyder som de trodde kom fra brøytebiler. De ble etter hvert irritert og sto opp for å be dem slutte. Da oppdaget de at lekeplassen på oversiden av huset var borte. Den var erstattet av et stort gapende hull i bakken. De kom seg ut, men kunne ikke rømme mot høyre. Der var det bare svart og ti meter høye skredkanter. De hadde utrolig flaks.

Strømmen hadde gått i hele sentrum av Gjerdrum. Det var mørkt og stille. De evakuerte prøvde å få oversikt over katastrofen. Mange var i sjokk. Det kom meldinger om at opptil 50 hus var tatt av skredet. Etter hvert kom busser som kjørte dem til Olavsgaard hotell. Løwe fulgte etter i egen bil.

Fullt av folk på Olavsgaard

– Inne på Olavsgaard var det allerede fullt av folk som var evakuert. Det var ingen ledige stoler så jeg satte meg på gulvet. Ved siden av meg var et par med et spedbarn og en ett-åring på fanget. Et annet sted i lokalet satt en person dekket av leire fra topp til tå. Han kjørte bil da han ble tatt av raset. Han fikk karret seg ut av gropa.

Kenneth Løwe forteller at han satte musikk i ørene og fant fram en bok. Han rakk å lese den første siden da telefonen ringte. Det var en kamerat fra Forsvaret. Han lurte på hvordan det gikk og om familien hadde kommet seg i trygghet.

– Så sa han at alarmen hadde gått. Alle i Derby skulle møte så fort som mulig. Han spurte om jeg kunne stille. Det var som en bryter ble skrudd på. Jeg leverte registreringsskjemaet mitt til en politimann og informerte om at jeg var kalt inn til tjeneste. Han sa bare «god vakt». En halvtime senere var jeg på Lutvann.

Kenneth kjente flere av dem som omkom i raset. Men det var aldri aktuelt å be om å slippe HV-tjeneste.

– Det er derfor jeg er i Derby. Det er en innsatsvilje og en vilje til å stille opp når det er krise og krig. Jeg er over vernepliktsalderen og kan slippe å bli kalt inn til tjeneste. Men jeg har valgt å delta og tegnet ny kontrakt i høst.

– Men jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle rykke ut til mitt egen hjemby og mitt eget nabolag. Det er hjemstedet mitt, der det er trygt.

– En beroligende effekt

Den første knappe uka etter jordskredet var Kenneth Løwe i Gjerdrum. Så ble innsatsstyrken avløst av utrykningsstyrken til HV-02. Han sier at det var godt å bidra.

– Når dagslyset kom fikk vi sett rasområdet. Det var ganske tøft å se. Jeg måtte ut av bilen og ta et minutt for meg selv. Men det føltes samtidig godt å vite at jeg gjorde en forskjell.

Han mener at det er viktig å ha lokalkunnskap. Når han fikk tildelt en post, trengte han ikke se på kartet for å finne fram.

– Det var godt å møte sambygdinger og forklare hvor det var trygt å ferdes. Det virket som det hadde en beroligende effekt.

Sivilforsvaret stopper vann og gir lys og varme: – Å se dette rasområdet og vite at det har omkommet mennesker er rett og slett grufullt, sier distriktssjef i Sivilforsvaret.

I bølger

Nå er det gått en måned siden jordskredet.

– Det går litt i bølger, men jeg er på jobb. For det meste går det ganske greit.

Han beskriver kollegene i entreprenørselskapet hvor han jobber som en stor støtte. I tillegg har han innsatsstyrken i Derby. Kona er også tidligere Derby-soldat og er nå tilknyttet HV-området i Nannestad og Gjerdrum. Hun ble kalt inn, men oppdraget ble avsluttet før området hennes ble tatt i bruk.

– Jeg har hatt folk å prate med hele veien, sier han.

Kenneth Løwe forteller at det kunne gått langt verre. For noen år siden var han på visning i et av husene som ble tatt av skredet.

– Det er ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag dersom vi hadde bodd i akkurat det huset. Jeg prøver å ikke tenke for mye på hva som kunne skjedd.