Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
23.25 på selveste nyttårsaften ringte major Jacob Helgesen til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Annonse
Hvordan komme seg inn i rasområdet, hadde de diskutert i operasjonskommandoen i Gjerdrum. Sjefen for innsatsstyrke Derby leder også Forsvarets innsats – på oppdrag for FOH. Og derfor tok Helgesen kontakt, for å spørre om det var mulig å få en bro, en brolegger og et ingeniørkompani.
Utstyret sto på Rena, mannskapet var stort sett i Oslo-området eller på hytter.
Så gikk forespørselen gjennom det som kalles «linja».
Kompanisjef Martine Klock ble oppringt 23.38. Hun var på hytta på Golsfjellet.
23.51 ringte hun til Helgesen. Ingeniørbataljonen var klare for å mobilisere.
Og klokka ett tok operasjonskommandoen i Gjerdrum den endelige avgjørelsen. De ba om bistand fra Forsvaret. Da ble forespørselen til en ordre.
Mannskapene dro opp til Rena, hentet utstyr og kom ned til Gjerdrum.
09.30 1. nyttårsdag var den første kolonnen fra Ingeniørbataljonen på plass.
Den kvelden la de broen inn i rasområdet.
Roser soldatene
– Det soldatene har sagt til meg, er at de bare var glade for å bidra, sier Helgesen.
– At de hadde håpet de skulle få sjansen.
Han roser innsatsen til ingeniørene og mener at broen har vært helt avgjørende for å gjøre søk og redning i rasområdet.
Siden har oppdraget til ingeniørene blitt utvidet. Fire lag med til sammen 32 soldater støtter fortsatt brannvesenet.
– Uten broen, hadde ikke redningsmannskapene kommet seg så langt nord.
– Det er vel første gang en bro brukes til å komme inn i et rasområde?
– Ja, men sånn er det. Vi bruker utstyret til våre ting, men så ser vi at det kan komme til nytte på en annen måte her, sier han.
– Det var en kollega som foreslo det. Ingeniører har jo som jobb å støtte med det som kalles mobilitetsfremmende tiltak. En bro må vi kunne bruke, uansett hvor bløtt det er, landet vi på. Og den bidro i alle fall til at vi kom oss 26 meter lenger inn i rasområdet.
Det sier også kompanisjef Martine Klock.
– Meg bekjent så er det første gang man bruker en brolegger på denne måten. Den veier mange tonn, men likevel er marktrykket ganske lavt. Det gjorde det trygt å gå inn med materiellet, sier hun.
Få med deg denne: 32 ingeniørsoldater går skift for å støtte brannvesenet i rasområdet - de leter med redningsvest
Ikke overrasket
Kapteinen forteller at de hadde fått et forvarsel om at de kunne bli innkalt. Derfor hadde de kartlagt hva de hadde av tilgjengelige ressurser på Rena. Men da var det snakk om andre maskinressurser – ikke bro og brolegger.
– Jeg var ikke overrasket da telefonen først kom. Så hentet vi hjem soldater fra nyttårsfeiringer og hytteturer.
Selv ledet hun mobiliseringen fra hytta, men dro ned fra fjellet og opp til Gjerdrum 1. nyttårsdag.
– Å være i rasområdet – og se de enorme kreftene og tenke på alt som er ødelagt – gjør inntrykk, sier hun.
– Jeg har en datter på tre år. Fortvilelsen over å skulle miste noen man er glad i, er voldsom. Og dette er så langt unna en normalsituasjon som man kan komme.
– Vi er vant til å jobbe i krevende situasjoner, men dette er et helt annet domene.
Jacob Helgesen var på plass ved rasområdet i 15-tida onsdag 30. desember. Da hadde han først vært på Lutvann for å gjøre klar styrken der.
– En av soldatene mine bor 150 meter fra skredkanten. Han ble evakuert onsdag morgen. Familien hans var på hytta, så han var hjemme alene. Han ble registrert på Olavsgård hotell, men så fikk han telefon om å møte på Lutvann. Samme dag var han tilbake i Gjerdrum.
– Han sa at å få være med og bidra, hjalp ham veldig.
Det sier også Helgesen.
– Å få lov til å være her og bidra med det vi kan, opplever jeg som veldig viktig.
– Og jeg tror det har vært verre for de soldatene som ikke kunne være med – enten de var i karantene eller var langt unna og ikke rakk mobiliseringen.
– Vi skiftet HV-styrke på lørdag (2. januar). Flere av dem som da ble sendt hjem, har tatt kontakt og sagt at de vil komme tilbake.