Til vanlig jobber de med militære scenarioer - denne gangen var det en naturkatastrofe

– Vi har bidratt med etterretningsanalyse i redningsoperasjonen på Gjerdrum. Vår oppgave har blant annet vært å lokalisere bygninger hvor man tror at det befant seg personer da skredet gikk. På denne måten har politiet og nødetatene kunne avgrense søket og prioritere innsatsen på visse områder.

Det forteller major Sjur Djupedal. Til daglig jobber han som sjef for UAV-eskadronen på Setermoen i Troms. Den siste tiden har han fungert som sjef for bidraget fra Etterretningsbataljonen i Gjerdrum kommune.

Det var natt til onsdag 30. desember at skredet gikk i et boligområde. Lørdag 2 januar mottok avdelingen en anmodning om å bistå politiet og nødetatene i den omfattende søk- og redningsaksjonen. Noen timer senere var tre personer fra bataljonen på plass i kommunesenteret.

– Oppdraget har vært todelt. For det første har vi analysert bilder og video tatt av droner, helikoptre og andre sensorer i området. Vi har vurdert dette fortløpende og sammenlignet opp mot kartdata. Dette har vi brukt for å knytte savnede personer til bestemte hus og lokalisert disse bygningene i skredområdet.

– Det andre har vært støtte til enheter i politiet som jobber med etterretning og etterforskning. I den sammenheng har vi hatt kontinuerlig tilstedeværelse ved kommandoplassen til innsatsledelsen, sier Djupedal.

Les også intervju med ordføreren her: – Viktig å ha støtte fra Forsvaret

Nåla i høystakken

Det har vært mange ressurser involvert i arbeidet. I over en uke har det vært hektisk aktivitet i luften over skredområdet. Både sivile aktører, andre nødetater og Forsvaret har stilt med droner og helikoptre. Disse har blitt benyttet til overflatesøk etter savnede personer, overvåkning av redningspersonell og selve skredkanten. Personell fra Forsvaret har deretter finstudert og analysert bilder og video-materialet.

Dette er første gang Etterretningsbataljonen har gitt bistand til sivilsamfunnet ved en naturkatastrofe.

– Avdelingen har ikke hatt egne droner i området, men vi har en fått tilgang på alt som blir samlet inn. Det som kanskje er mest utfordrende er å holde styr på alt materialet. Derfor er vi avhengig av å strukturere, og i etterkant systematisere det, sier troppssersjant Ida som jobber som analytiker.

– Da kan vi lettere luke ut det som blir «støy» og fokusere på det som er relevant for redningsaksjonen.

Hun beskriver et område som fremstår som svært kaotisk og sammenligner arbeidet med å lete etter nåla i høystakken. Tilbakemeldingene fra USAR-mannskapene (urbant søk og redning) var at ingenting var gjenkjennbart når man sto nede i skredgropa, bortsett fra større strukturer. Også fra luften fremstår området som en kaotisk sammenfiltret masse.

– Noe av det første jeg gjorde var å skaffe meg en oversikt over hvordan det så ut i området før raset. Der har google gjort et godt stykke arbeid for oss allerede. Ved hjelp av «street view» fikk jeg et inntrykk av hvordan husene så ut, for eksempel hvor mange piper det var på taket, og hvordan vinduene var plassert. Deretter ble dette sammenlignet med bilder fra rasområdet, sier Per som jobber med å analysere drone-bilder i UAV-eskadronen i Etterretningsbataljonen.

– Jo mer jeg kunne om hvordan området så ut før skredet gikk, jo bedre rustet var jeg til å finne fram til disse bygningene i skredområdet. Man må vite hva man skal se etter når man leter i et område fullt av jord, leire og materialer fra sønderknuste hus.

Slik ble Ingeniørbataljonen mobilisert: Forespørselen kom rett før midnatt på nyttårsaften.

Kamp mot klokka

På Gjerdrum fikk de beskjed om at det var tre hus som var ikke var identifisert i skredområdet. Ved hjelp av analyser basert på gjenkjennbare elementer i bygningskonstruksjonen klarte de å avgrense søket til et bestemt område. Det ledet senere til funn av en person som var omkommet.

– Mye handlet om å koble personer til spesifikke bygninger. Det er mye lettere å finne store strukturer enn personer når man ser på bilder fra et skredområde, sier etterretningsanalytiker Ida.

De har fått et stort tilgang av informasjon fra mange ulike ressurser. Alt fra hundeekvipasjer på bakken til droner i lufta. Alt dette må sammenstilles til et samlet bilde.

– Systematisering av så store informasjonsmengder er meget komplisert, og det er det vi blant annet har bidratt til, sier major Sjur Djupedal.

Men det har vært mange utfordringer underveis i arbeidet. Om man finner et garasjetak på bildene, så betyr ikke det nødvendigvis at resten av bygningen befinner seg samme sted.

– Fundamentet kan være spredt utover et større område, mens garasjetaket har blitt ført videre av skredet. Bilen som sto utenfor kan også befinne seg et helt annet sted. Det er en viktig tankegang fordi det er ingenting som er konsekvent eller logisk, sier Per.

Soldatene fra Etterretningsbataljonen har blant annet produsert kart som ble brukt av søkemannskapene. Markerte områder viste hvor det kunne befinne seg savnede personer. Etterretningsanalysen de levererte har også konsekvenser for risikoen for de som jobber i området.

– Letemannskapene har i ytterste konsekvens risikert livet i arbeidet når de beveger seg i områder vi har pekt ut. Det stiller høye krav til produktene vi leverer, sier Per.

– Følte dere på tidspresset når det fortsatt handlet om å finne overlevende?

– Det var en kamp mot klokka fra vi kom. Det handlet om å etablere en så god situasjonsforståelse som mulig, slik at politiet og de andre etatene kunne effektivisere og prioritere innsatsen sin, sier Djupedal.

Ikke håp om å finne overlevende

Tirsdag 5 januar januar kom melding fra politet om at det ikke lenger er håp om å finne overlevende etter skredet i Gjerdrum. Forsvaret trappet deretter ned innsatsen og personell fra Ingeniørbataljonen, Forsvarets spesialkommando og Etterretningsbataljonen ble trukket ut av arbeidet.

Skredet fikk en tragisk utgang, men erfaringene fra Gjerdrum kan gjøre Forsvaret bedre rustet neste gang de får en bistandsanmodning fra det sivile

– Vi har jobbet tett sammen med politiet som ledet operasjonen. I utgangspunktet er det nok ikke så mye kunnskap om hva en etterretningsanalytiker i hæren driver med. Det handler ikke bare om å se på kart og peke på stridsvogner. Det er metoden og analyseteknikker som er vår spesialitet, forteller Ida.

– Det vi vanligvis jobber med er militære scenarioer, men metodene og teknikkene er veldig overførbare.

En øyeåpner

Major Sjur Djupedal kaller det en øyeåpner å se hvilke kapasiteter droner kan bidra med i bistandsoperasjoner og hvordan etterretningsanalyse kan understøtte politiets arbeid.

Avdelingen jobber nå med å fremskaffe en taktisk UAV (Unmanned Aerial Vehicle, eller drone red.anm.) med langt rekkevidde og sensorer som kan støtte Hærens operasjoner uansett værforhold.

– Eskadronen er klar for å motta nytt materiell fra 2023. Dette er en kapasitet som også kan brukes ved lignende situasjoner. Hvis vi skulle få en anmodning i fremtiden så har bataljonen egne drone-ressurser, personell som kan lede operasjoner og analysere bilder og video. Vi har en verktøykasse som kan støtte det sivile samfunnet ved behov, sier Djupedal.

Han beskriver støtten og samarbeidet med politiet som givende og lærerikt.

– Vi har kompetanse som utfyller hverandre. En annen erkjennelse etter arbeidet i Gjerdrum er respekten for naturkreftene og hvor tragiske konsekvenser det kan få.