Nyheter
Full uenighet mellom Hæren og FMA om nye kjøretøy
Riksrevisjonen avdekket at svært få av de 1000 lastevognene fra 1980-tallet har blitt godt nok erstattet. Hæren og Forsvarsmateriell er uenige om hva førstnevnte egentlig ønsket.
I juni i fjor presenterte Riksrevisjonen en knusende rapport om materiellinvesteringer som er gjort av forsvarssektoren.
Der slo revisjonen fast at det tar altfor lang tid før innkjøp gir effekt, og konkluderte med at et var sterkt kritikkverdig hvordan forsvarssektoren hadde gjort innkjøpene mellom 2020 og 2023.
Erstatningen av Hærens lastevogner fra 80-tallet er et av eksemplene som ble trukket frem.
Hæren hadde behov for å bytte ut 1000 lastevogner fra leverandøren Scania.
Budsjettet for utbyttingen dekket bare over 427 helt nye vogner. Derfor måtte mange av de 40 år gamle lastevognene såkalt «levetidsforlenges».
Ifølge rapporten ble et annet alternativ imidlertid valgt: Å heller kjøpe 289 nye vogner og levetidsforlenge 507 av de gamle.
Grunnen var at det var billigere.
– Dette dekket delvis effektmålene og var innenfor prosjektets kostnadsramme. Løsningen innebar å videreføre et større antall av dagens lastevogner med de ulempene dette ville medføre, forklarer Øyvind Heien i landsystemavdelingen i Forsvarsmateriell (FMA) i en e-post til Forsvarets forum.
Avviser påstand
Budsjettet økte først fra 1,23 milliarder til 1,28 milliarder, før det i 2024 økte til 2,36 milliarder. Grunnen er at Norge donerte lastevogner til Ukraina, og dermed trengte 340 nye selv.
Flere ting gikk galt da Scania-vognene skulle erstattes, ifølge rapporten.
En ekstern kvalitetssikret mente det lugget rundt hva de skulle brukes til, om Forsvaret kom til å trenge dem i fremtiden, hvordan de skulle vedlikeholdes og statusen til vognene som skulle fornyes.
Hæren ville helst bare kjøpe «hyllevare», altså kjøretøy som allerede finnes på markedet, og male dem grønne. Ifølge Riksrevisjonen mente Hæren at de nye vognene hadde unødvendig mange tilpasninger.
Hadde de gått for denne hyllevare-løsningen, ville Hæren både fått flere kjøretøy og mottatt dem raskere.
Det er imidlertid uenigheter om dette faktisk er realiteten.
Heien sier påstanden i Riksrevisjonens rapport ikke stemmer.
– Det er ikke riktig at Hæren ville ha grønnmalte kjøretøy som hyllevare. FMA Landkapasiteter anskaffer materiell i henhold til funksjonelle brukerkrav utarbeidet av Forsvaret selv. For anskaffelsen av lastevogner medførte dette at det ble anskaffet militært tilpassede lastevogner fra RMMV.
Forsvarets forum har lagt frem kritikken for Riksrevisjonen, som avviser Heiens påstand.
– Det er riktig at vi skriver i rapporten at Hæren ønsket grønne sivile kjøretøy som hyllevare, men det er ikke vår påstand. Her baserer vi oss på informasjon vi har fått fra Forsvaret. Hærens ledelse sa dette i et intervju med oss og har i tillegg verifisert referatet der dette poenget er omtalt, sier Aleksander Åsheim, ansvarlig ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.
– Faktasjekk er en viktig del av arbeidet vårt. I tråd med vanlig praksis gikk Forsvarsdepartementet, Forsvaret og FMA gjennom utkastet til rapport før den ble offentlig. Vi fikk heller ingen tilbakemelding fra dem om at dette er feil, fortsetter han.
Dette svarer Hæren
FMA sier det ikke er riktig at Hæren ville ha grønnmalte kjøretøy som hyllevare, mens Riksrevisjonen sier Hæren ønsket det.
Oberstløytnant Eirik Walberg-Steinsli, som er seksjonssjef fellesmateriell i G10-seksjonen i Hærstaben, sier de er svært fornøyd med samarbeidet med FMA rundt anskaffelsen - selv om de tilsynelatende er uenige om hva som er riktig.
– Det er riktig at Hæren ønsket seg grønnmalte lastevogner, og det er også riktig at Hæren ønsket anskaffelse av pansrede lastevogner som var tilpasset behov og krav til operasjonsmiljøet disse skulle operere i, skriver Walberg-Steinsli i en e-post til Forsvarets forum.
Han skriver at lastevognene ble tilpasset utenlandsoperasjoner, som var viktig for Forsvaret den gangen.
– Hæren sammen med FMA ønsker å presisere at «grønnmalte lastevogner» ikke reflekterer kapasiteten vi får med upansrede lastevogner. Vi mener at dette er lastevogner som er tilpasset et militært formål og levert i henhold til Nato-standard og øvrige militære standarder for å ivareta vår oppgave med allierte nasjoner.
Da Forsvaret trakk seg ut av Afghanistan i 2021, ble det gjort nye vurderinger av hvordan lastevognene burde være.
– Hensikten var å redusere kostnader og øke antall lastevogner innenfor prosjektrammen ved å velge en upansret «grønnmalt» lastevogntype, og bestillinger i ettertid har lagt dette til grunn. Dermed var Hærens ønske å anskaffe «grønnmalte» lastevogner, noe vi har gjort gjennom godt samarbeid med FMA, sier Walberg-Steinsli.
Han viser til side 46 i Riksrevisjonens rapport, hvor han skriver at følgende setninger «synes å være for spissformulert, og må nyanseres for å gi et riktig bilde av hva som faktisk skjedde».
Hærens anbefaling var å kjøpe grønnmalte sivile kjøretøy som hyllevare. Det ville vært billigere og bedre egnet enn kjøretøyene som prosjektet anskaffet. Resultatet av investeringen var at Hæren fikk for få kjøretøy, og det tok for lang tid før materiellet ble levert.
Hva som hadde vært riktigere formulering, skriver ikke Walberg-Stensli noe om.
To ulike kjøretøy
En annen konsekvens av å både kjøpe nye og oppgradere de gamle betyr at to ulike kjøretøy benyttes. Til begge trengs det personell, forsyning og logistikk, noe revisjonen vurderte som kostbart og lite hensiktsmessig.
I tillegg har FMA kjøpt
opp delelager fra hele verden for å kunne drifte lastevognene fra 1980-tallet.
– Har FMA lært noe av dette eller gjort andre tilpasninger til senere?
– På generelt grunnlag er det vesentlig at FMA er involvert i tidlig fase i prosjekter, og derigjennom kan bidra til å beskrive konsekvenser av de funksjonelle brukerkravene med hensyn til tid, ytelse og kostnad, svarer Øyvind Heien.
