Foregangskvinner i Luftforsvaret foreviget i kunstverk

– Disse damene har sørget for at vi kan se på det som en åpenbar mulighet å studere i Forsvaret. De har tråkket vei gjennom alt som er spesielt for kvinner i Luftforsvarets tjeneste. Nå er vi rekordmange, men det har jo kommet fra et sted. Disse kvinnene gjorde det lettere for oss som kommer etter, sier kadett Emma Sundqvist Aune, som hadde idéen til Kull Skares avskjedsgave.

Kull Skare er oppkalt etter Norges første kvinnelige militære flyger, oberstløytnant Siri Skare. Skare ble dessverre også Norges første kvinnelige offiser som døde under en internasjonal operasjon. Hun ble drept mens hun var på jobb som militærrådgiver for FNs støtteoppdrag i Afghanistan i 2011.

Med en rekordstor andel kvinner i kullet og et kullnavn som løfter Luftforsvarets kvinnehistorie, mener Aune at gaveidéen hun fikk var selvsagt: Et kunstverk viser kvinnelige flygere og navigatører.

– Vi har mye kunst og bilder fra andre verdenskrig på skolen, men lite av nyere historie, både når det gjelder kvinner og menn. Det ville vi gjøre noe med, sier Aune.

Les også: Solfrid Karadas hedret for innsatsen som koordinator for pårørendekontakter.

– Trodde jeg måtte være som en mann

Avgangskullet hadde lagt avdukingen til Luftmaktseminaret 2022, og fikk dermed mange prominente gjester på arrangementet. Hedersgjestene var likevel de kvinnelige foregangskvinnene som var invitert til å tilbringe dagen på Luftkrigsskolen.

Der var det lagt til rette for gode møter og viktige samtaler mellom damer som forteller at de i liten grad har møtt hverandre før. De har vært én og én. De unge kvinnene som følger i deres forspor var også invitert.

– Det er veldig kult å treffe dem, for de er jo våre forbilder. Dette er nok større for oss enn de tenker over selv, sier en gjeng unge, kvinnelige flygerelever, som er på Luftkrigsskolen for aller første gang denne dagen.

– Det er mye vi lurer på om livet som kvinne og etter hvert kanskje mor i Forsvaret, og det føles veldig bra å få høre om deres erfaringer, sier de kommende flygerne.

– Da jeg startet i Forsvaret trodde jeg at jeg måtte være som en mann. Etter hvert har jeg skjønt at det er en styrke at jeg bringer inn det kvinnelige, sier kaptein Mette Grøtteland, for anledningen kledd i sivil sommerkjole.

Glasstak og glasskår

– Feminine verdier som omsorg, ro og inkludering er en viktig balanse til maskuline verdier som tempo, konkurranse og intellekt, sier Grøtteland, som mener Forsvaret – og samfunnet for øvrig – fortsatt har en jobb å gjøre for å nøytralisere den maskuline dominansen.

Da hun ble jagerflypilot i 1992, var hun Norges første kvinne i den rollen. Man knuser ikke glasstak uten å få noen glasskår over seg, og Grøtteland har gjennom årene overhørt sin del av usakligheter.

Særlig de første årene var tøffe, selv om få våget å komme direkte til Grøtteland med sine innvendinger. Etter ti år som jagerpilot forlot hun Forsvaret, men kom tilbake og konverterte etter hvert til helikopterpilot.

Stortinget vedtok likestilling i Forsvaret i 1976, men gjorde unntak for stridende stillinger. Fra 1981 ble kvinner tillatt i alle flyvende stillinger unntatt jagerflyger, og først i 1984 ble det siste unntaket fjernet.

Dette var året da Siri Skare fullførte sin utdanning i USA og ble Norges første kvinnelige militærflyger. Da hadde hun fått sine søknader avvist i flere år på grunn av et kjønnsdiskriminerende regelverk.

– Siri viste oss at vi skal tro på drømmen og ikke gi oss, selv om vi får nei både to eller tre ganger. Hvis du virkelig vil det, forandrer verden seg, sa sjefen for Luftkrigsskolen, oberst Marianne Døhl da hun takket Kull Skare for gaven.

Les også: Ny tisseteknologi skal hjelpe amerikanske piloter.

Viktig å få være seg selv

Oberstløytnant Anne Katrine Reiersølmoen er en av damene som er malt inn i det nye kunstverket. Hun var landets første kvinnelige navigatør og også den første kvinnelige skvadronsjefen.

– Damer skriver fortsatt historie ved å være den første her og der, men heldigvis begynner det å bli færre posisjoner som ikke har vært besatt av kvinner, sier hun.

Reierstølmoen var ferdig utdannet i 1990, og hadde aldri noen plan om å være en foregangskvinne. Det var bare slik at det ikke hadde vært noen kvinner før på den veien der tilfeldighetene førte henne. I dag jobber hun med planlegging i Luftforsvarsstaben og tenker at en sterkere familieorientering er en av nøklene til å få flere kvinner inn.

Morgendrillen:

Marianne Mjelde skulle gjerne delt en feltrasjon med flypionér Amelia Earhart

– Jeg opplever at det i prinsippet er like muligheter for gutter og jenter i dag, men det er ikke til å komme unna at det er tøffere for mødre enn for fedre å pendle. Og så lenge Forsvaret legger godt til rette for pendling, men mindre til rette for å holde familier samlet, vil det være en skjevhet, sier hun.

Flere av de rutinerte kvinnene vi snakker med, trekker frem følelsen av å være den eneste.

– Det er viktig med et miljø og en trygghet for at vi kan være oss selv. Inntil vi blir en større gjeng er det kanskje ekstra viktig for jenter å ha en mentor, sier Reierstølmoen.

Utjevning mellom kjønnene går sakte

Kunstverket som ble avduket 7. juni, viser de 27 kvinnene som er utdannet som flygere og navigatører siden Forsvaret åpnet alle porter for begge kjønn i 1984. 7 av av de 27 er fortsatt under utdanning, og tempoet for utjevning mellom kjønnene er med andre ord ikke høyt.

I samme stund som kunstavdukinga skjer i Trondheim, publiserer NRK en større sak om de dårlige erfaringene til Forsvarets første kvinnelige helikopterpilot. Den etterlater liten tvil om at kvinner har opplevd å bli motarbeidet. Kadett Emma Sundqvist Aune tror og håper det vil hjelpe at de nå er mange på samme kull.

– Tidligere har kvinnene i Luftforsvaret vært den eneste på skvadronen, eller den eneste på sin flytype. Den eneste over alt. Jeg tror ikke jeg eller de andre jentene på Kull Skare egentlig kan forstå hvor alene du er når du er én.

Noen har brøytet vei, slik at det er plass til å gå flere i bredden bak dem. Siri Skares enkemann, som var til stede under avdukingen sammen med datteren, var inne på temaet i sin tale.

– Jeg fikk høre litt fra Siri selv og mye fra kollegene hennes, om at hun var en brøyteplog for kvinner i Luftforsvaret. Hun hadde alltid et hjerte for damene i Forsvaret, ja for damer generelt. Det var også litt av grunnen til at hun dro til Afghanistan, for å hjelpe kvinnene der, sa han.

Les også: Amerikanske militærbaser kan for første gang kalles opp etter kvinner.

Til minne om Siri Skare

Les også:

– Drømmen er å fly F-35

«Maleriet er malt til ære for Siri Skare og de andre kvinnene som har banet vei for både kvinner og menn i Forsvaret og Luftforsvaret, og i dyp respekt for de som ga det ultimate offer for vår frihet», står det på plaketten som skal følge maleriet av kunstner Christine Vie.

Etter at talene var holdt og det hvite kledet fjernet, ble det ivrig trengsel foran bildet, det mange av de tilstedeværende kunne finne seg selv og lete etter kjente.

– Dette skal henge på det sted der vi vil se det ofte, til minne om Siri og det hun sto for, og om alt det hun har gjort for oss, fastslo sjef Luftkrigsskolen oberst Marianne Døhl.

Les også: To sjefer fra Krigsskolen beæret med portretter.